1 Samuelsbok 12:22
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg.
For HERREN vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget HERREN å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi han har villet gjøre dere til sitt folk.
For sitt store navns skyld vil Herren ikke forkaste sitt folk, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forkaste sitt folk for sitt store navns skyld, for han har ønsket å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For the LORD will not abandon His people for the sake of His great name, because it has pleased the LORD to make you His people.
Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
Thi Herren skal ikke forlade sit Folk for sit det store Navns Skyld, efterdi Herren har havt Villie til at gjøre eder til sit Folk.
For the LORD will not forsake his people for his great name's sake: because it has pleased the LORD to make you his people.
For the LORD will not forsake his people for his great name's sake: because it hath pleased the LORD to make you his people.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg selv.
For Herren forlater ikke sitt folk, på grunn av sitt store navn; for Herren har vært tilfreds med å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
For Herren vil ikke gi sitt folk opp, for sitt navns ære skyld; for det var Herrens glede å gjøre dere til sitt folk.
For the LORDE shall not forsake his people because of his greate names sake: for the LORDE hath begonne to make you a people vnto him selfe.
For the Lorde will not forsake his people for his great Names sake: because it hath pleased the Lord to make you his people.
For the Lorde will not forsake his people, because of his great names sake: because it hath pleased the Lorde to make you his people.
For the LORD will not forsake his people for his great name's sake: because it hath pleased the LORD to make you his people.
For Yahweh will not forsake his people for his great name's sake, because it has pleased Yahweh to make you a people to himself.
for Jehovah doth not leave His people, on account of His great name; for Jehovah hath been pleased to make you to Him for a people.
For Jehovah will not forsake his people for his great name's sake, because it hath pleased Jehovah to make you a people unto himself.
For Jehovah will not forsake his people for his great name's sake, because it hath pleased Jehovah to make you a people unto himself.
For the Lord will not give his people up, because of the honour of his name; for it was the Lord's pleasure to make of you a people for himself.
For Yahweh will not forsake his people for his great name's sake, because it has pleased Yahweh to make you a people to himself.
The LORD will not abandon his people because he wants to uphold his great reputation. The LORD was pleased to make you his own people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For Herren vil ikke forkaste sitt folk, og han vil ikke svikte sin arv.
31(For Herren din Gud er en barmhjertig Gud) vil han ikke forlate deg, heller ikke ødelegge deg eller glemme pakten med dine fedre, som han sverget dem.
23Og hva angår meg, så vil Gud forby at jeg synder mot Herren ved å slutte å be for dere. Jeg vil lære dere den gode og rette veien.
21Og hva er en nasjon på jorden lik ditt folk Israel, som Gud gikk for å fri ut for å være sitt eget folk, for å gjøre ditt navn stort og fryktinngytende ved å drive ut nasjoner for ditt folk, som du har befridd fra Egypt?
22Du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for alltid, og du, Herre, ble deres Gud.
13Og jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
21Vend dere ikke bort for å følge tomme ting som ikke kan gagne eller frelse, for de er tross alt tomme.
21Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, skam ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
18Og Herren har i dag erklært at du skal være hans eiendomsfolk, slik som han har lovet deg, og at du skal holde alle hans bud.
19Han skal sette deg høyt over alle nasjoner som han har skapt, til pris, ry og ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har talt.
9For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg holde igjen for deg, så jeg ikke skjærer deg av.
31For Herren vil ikke forkaste for alltid.
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
10De som kjenner ditt navn, vil sette sin lit til deg, for du, HERRE, har ikke forlatt dem som søker deg.
9Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
8Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å vise sin mektige kraft.
31Likevel, i din store miskunn, gjorde du ikke ende på dem eller forlot dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
28For Herren elsker rett og forlater ikke sine trofaste; de er evig bevart, men de ondes etterkommere blir utryddet.
12Velsignet er det folk som har Herren som sin Gud; det folk han har valgt til sin egen arv.
15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
10For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ansiktet til din salvede.
2For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være et spesielt folk for seg selv, over alle folkene på jordens overflate.
14For Herren vil dømme sitt folk, og han vil angre med tanke på sine tjenere.
9Herren skal opprette deg som et hellig folk for seg selv, slik han har sverget til deg, hvis du holder Herren din Guds bud og vandrer på hans veier.
19Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids skyld, sin tjener, som han hadde lovet, å alltid gi ham en lysende lampe for hans etterkommere.
23Og hvilket folk på jorden er som ditt folk, som Israel, som Gud gikk for å løskjøpe som et folk for seg selv, og for å gjøre seg et navn, og for å gjøre store og fryktinngytende ting for ditt land, foran ditt folk, som du har løskjøpt for deg fra Egypt, fra folkene og deres guder?
24For du har stadfestet ditt folk Israel som et folk for deg for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.
21Men jeg hadde medlidenhet for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant hedningene, hvor de gikk.
22Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ikke dette for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant hedningene, hvor dere gikk.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, og Israel som sin egen skatt.
57Måtte Herren vår Gud være med oss, slik han var med våre fedre. Må han ikke forlate oss eller oppgi oss,
11For som beltet klemmer seg til en manns hofter, har jeg fått hele Israels hus og hele Judas hus til å klynge seg til meg, sier Herren, så de kunne være mitt folk, til heder og berømmelse og ære: men de ville ikke høre.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd; for den er stor.
22Likevel trakk jeg tilbake min hånd og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for folkene, som så at jeg førte dem ut.
18Da vil Herren være nidkjær for sitt land og ha medlidenhet med sitt folk.
22For jeg har holdt Herrens veier og ikke gjort ondt ved å vende meg bort fra min Gud.
16Folket svarte: 'Gud forby at vi skulle forlate Herren for å tjene andre guder.
22Og dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på ditt folks stivsinn, deres ondskap eller deres synd.
12For at du skal inngå pakt med Herren din Gud, og i eden som Herren din Gud inngår med deg i dag.
25Da skal folk si: 'Fordi de forlot pakten med Herren, deres fedres Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av landet Egypt.'
23Men Herren var nådig mot dem, hadde medfølelse med dem og aktet på dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt ennå.
12De skal kalle dem for det hellige folket, HERRENS gjenløste, og du skal kalles Den søkte, en by som ikke er forlatt.
15Ikke skjær bort din godhet fra min slekt for evig, heller ikke når Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate."
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort, og du skal bli til velsignelse.
30Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa virkelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre foran meg for evig, men nå sier Herren: Langt fra det; for dem som ærer meg vil jeg ære, og de som forakter meg skal bli foraktet.
6For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være et spesielt folk for seg, over alle folk på jordens overflate.
29Og Israels styrke lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
15Kun Herren hadde glede i dine fedre, slik at han elsket dem, og valgte deres etterkommere etter dem, dere fremfor alle folk, slik det er i dag.