1 Samuel 20:5
David sa til Jonatan: "I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte og spise med kongen. Men la meg dra, så jeg kan gjemme meg på marken inntil kvelden på den tredje dagen."
David sa til Jonatan: "I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte og spise med kongen. Men la meg dra, så jeg kan gjemme meg på marken inntil kvelden på den tredje dagen."
Og David sa til Jonatan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg pleier å sitte til bords med kongen; men la meg gå, så jeg kan skjule meg ute på marken til om kvelden den tredje dagen.
David sa til Jonatan: «I morgen er det nymåne, og jeg skulle sikkert sitte til bords hos kongen for å spise. La meg gå, så kan jeg gjemme meg ute på marken til den tredje kvelden.
David sa til Jonatan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen for å spise. La meg gå, så vil jeg skjule meg ute på marken til den tredje kvelden.»
David svarte Jonatan: 'Se, i morgen er det nymånedag, og jeg må være hos kongen for å spise. Men la meg dra og skjule meg i marken til kveld den tredje dagen.'
David sa til Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte ved kongens bord for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.»
Og David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg må være ved kongens bord. La meg derfor gå, så jeg kan gjemme meg ute til den tredje dagen om kvelden.
David sa til Jonathan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte med kongen og spise. La meg gå og gjemme meg på marken til overmorgen kveld.
David sa til Jonatan: 'I morgen er det nymåne, og jeg bør sitte til bords med kongen. La meg gå bort og skjule meg på marken inntil den tredje kvelden'.
David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle ikke svikte ved å sitte til bords med kongen. La meg derfor gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.
David svarte: «Se, i morgen er nymåne, og jeg skal uten tvil sitte med kongen til festmåltid. La meg imidlertid dra slik at jeg kan gjemme meg ute på marken til kvelden den tredje dag.»
David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle ikke svikte ved å sitte til bords med kongen. La meg derfor gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.
David svarte Jonatan: 'I morgen er det nymånedag, og jeg pleier å sitte sammen med kongen og spise. La meg få gå og skjule meg ute på marken til den tredje kvelden.'
David said to Jonathan, "Tomorrow is the new moon, and I am supposed to sit at the king’s table to eat. Let me go so that I may hide in the field until the evening of the third day."
David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte til bords med kongen for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden den tredje dagen.
Og David sagde til Jonathan: See, det er imorgen Nymaane, og jeg skulde sidde hos Kongen at æde; saa lad mig fare, at jeg kan skjule mig paa Marken indtil den tredie Dag ad Aften.
And David said to Jonathan, Behold, tomorrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at the meal: but let me go, that I may hide myself in the field until the third day at evening.
And David said unto Jonathan, Behold, to morrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field unto the third day at even.
David sa til Jonatan: "Se, i morgen er det nymåne, og jeg burde sitte med kongen til bords, men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden på den tredje dagen."
David svarte Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg må sitte til bords med kongen. Men la meg gå, så jeg kan gjemme meg på marken til tredje kvelden.
David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skal jo sitte sammen med kongen ved bordet. La meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til i overmorgen kveld.
David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen. Men la meg gå og gjemme meg på marken inntil kvelden.
And David{H1732} said{H559} unto Jonathan,{H3083} Behold, to-morrow{H4279} is the new moon,{H2320} and I should not fail{H3427} to sit{H3427} with the king{H4428} at meat:{H398} but let me go,{H7971} that I may hide{H5641} myself in the field{H7704} unto the third{H7992} day at even.{H6153}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto Jonathan{H3083}, Behold, to morrow{H4279} is the new moon{H2320}, and I should not fail{H3427}{(H8800)} to sit{H3427}{(H8799)} with the king{H4428} at meat{H398}{(H8800)}: but let me go{H7971}{(H8765)}, that I may hide{H5641}{(H8738)} myself in the field{H7704} unto the third{H7992} day at even{H6153}.
Dauid sayde vnto him: Beholde, tomorow is the new Mone, that I shulde syt at the table with the kynge. Let me hyde my selfe therfore in the felde vnto the thirde daye at euen.
And Dauid said vnto Ionathan, Behold, to morowe is the first day of the moneth, and I shoulde sit with the King at meate: but let me goe, that I may hide my selfe in the fieldes vnto the third day at euen.
And Dauid sayd vnto Ionathan: Beholde, to morowe is the beginning of the moneth, and I should sit with the king at meate: But let me go, that I may hide my selfe in the fieldes vnto the thirde day at euen.
And David said unto Jonathan, Behold, to morrow [is] the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field unto the third [day] at even.
David said to Jonathan, Behold, tomorrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field to the third day at evening.
And David saith unto Jonathan, `Lo, the new moon `is' to-morrow; and I do certainly sit with the king to eat; and thou hast sent me away, and I have been hidden in a field till the third evening;
And David said unto Jonathan, Behold, to-morrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field unto the third day at even.
And David said unto Jonathan, Behold, to-morrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field unto the third day at even.
And David said to Jonathan, Tomorrow is the new moon, and I will not be seated with the king at his table: but let me go to a safe place in the country till the evening.
David said to Jonathan, "Behold, tomorrow is the new moon, and I should not fail to dine with the king; but let me go, that I may hide myself in the field to the third day at evening.
David said to Jonathan,“Tomorrow is the new moon, and I am certainly expected to join the king for a meal. You must send me away so I can hide in the field until the third evening from now.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: "Måtte Herren kreve dette av Davids fiender."
17 Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, for han elsket ham som sitt eget liv.
18 Jonatan sa til David: "I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass blir tom.
19 Når de tre dagene er gått, skal du skynde deg og komme til det stedet hvor du gjemte deg da saken var aktuell, og bli ved steinen Ezel.
23 Og om det vi har talt om, se, Herren er mellom meg og deg for evig."
24 David skjulte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
25 Kongen satte seg på sin plass som han alltid gjorde, og Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
26 Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: "Det er noe som har hendt ham, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren."
27 Neste dag, den andre dagen av måneden, var Davids plass fremdeles tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: "Hvorfor kommer ikke Jesses sønn til måltidet, verken i går eller i dag?"
28 Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"
29 og sa: 'La meg dra, jeg ber deg, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der; om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la meg få gå og se mine brødre.' Derfor kom han ikke til kongens bord."
8 Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"
9 Jonatan svarte: "Langt derifra! Hvis jeg visste sikkert at det var bestemt ondt av min far mot deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"
10 David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"
11 Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de ut sammen på marken.
12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne! Når jeg undersøker min far i morgen eller overmorgen, og det er noe godt overfor David, og jeg ikke sender bud til deg og gjør deg kjent med det,
13 må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.
6 Hvis din far savner meg, si da: 'David ba innstendig om å få dra til Betlehem, byen sin, for der er det et årlig offer for hele familien.'
1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»
3 «Og jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og det jeg får vite, det vil jeg fortelle deg.”
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"
33 Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke mat den andre dagen av måneden. Han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde gjort ham skam.
35 Neste morgen gikk Jonatan ut i marken til avtalt tid med David, og en liten gutt var med ham.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"
2 Jonatan svarte ham: "Gud forby; du skal ikke dø! Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han forteller det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik."
3 David svarte og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han tenker: 'La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet.' Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden."
4 Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
16 Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.
18 De to gjorde en avtale foran Herren, og David ble værende i skogen, mens Jonatan gikk hjem.
39 Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste hva som foregikk.
40 Jonatan ga sitt våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær det til byen."
41 Så snart gutten var gått, reiste David seg fra stedet i sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, David mest av alt.
42 Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.
35 Da alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag, sverget David og sa: 'La Gud gjøre mot meg, ja, enda mer, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
8 Da sa Jonatan: 'Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
20 Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
1 David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
2 David svarte Ahimelek, presten: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: La ingen få vite noe om oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har beordret deg. Jeg har avtalt med mine menn hvor de skal møtes.
1 Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
1 Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.
2 Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger dra hjem til sin fars hus.
12 Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så vil jeg la deg dra i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
10 David gjorde seg klar og flyktet den dagen av frykt for Saul og gikk til Akisj, kongen av Gat.
7 David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alt jorden som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.