1 Samuelsbok 25:14

KJV 1769 norsk

En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånende dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 13:10 : 10 Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
  • Mark 15:29 : 29 De som gikk forbi spottet ham og ristet på hodet og sa: "Aha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2Det var en mann i Maon med store eiendommer i Karmel. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.

    3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med klok forstand og vakker utseende, mens han var hård og ond i sin ferd; han var av Kalebs hus.

    4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.

    5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: «Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn.

    6Si til ham: ‘Fred være med deg, fred over ditt hus, og fred over alt du har.

    7Jeg har hørt at du har saueklippere. Dine gjetere var med oss, og vi gjorde dem ikke noe vondt, og ingenting manglet dem så lenge de var i Karmel.

    8Spør dine egne unge menn, så vil de fortelle deg det. La derfor disse unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Vi ber deg gi dine tjenere og din sønn David det du har for hånden.’»

    9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med disse ordene i Davids navn og ventet.

    10Nabal svarte Davids tjenere: «Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det finnes mange tjenere nå for tiden som bryter løs fra sine herrer.

    11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for saueklipperne mine, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?»

    12Da vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.

    13David sa til sine menn: «Spenn sverdet på hver av dere!» Og hver mann spente på sitt sverd, og David også spente sitt sverd på. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.

  • 81%

    31skal dette ikke bli noen sorg for deg eller dårlig samvittighet for min herre. Du skal ikke ha utgytt uskyldig blod eller tatt hevn for egen hånd. Når Herren har gjort vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.

    32David sa til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.

    33Og velsignet være ditt fornuftige råd, og velsignet være du som har holdt meg tilbake fra å utgyte blod og å ta hevn med min egen hånd.

    34Sannelig, som Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlige i Nabals hus blitt etterlatt ved daggry.»

    35David tok imot det hun hadde brakt ham, og sa til henne: «Dra hjem med fred. Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg respekt.»

    36Da Abigail kom til Nabal, holdt han et festmåltid i huset sitt, som et kongefestmåltid. Nabal var i sitt hjerte glad og svært full; derfor sa hun ingenting til ham før morgenen kom.

    37Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette, og hjertet ble om til stein i ham, og han ble som død.

    38Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har kjempet min sak mot Nabals spott, og holdt sin tjener fra ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Og David sendte bud til Abigail for å be om å få henne til kone.

    40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til hans kone.»

    41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, la din tjenerinne bli tjener, til å vaske føttene til Herrens tjenere.»

    42Abigail skyndte seg opp og red på eselet, ledsaget av sine fem tjenestepiker, og fulgte Davids sendebud. Og hun ble hans kone.

  • 81%

    23Da Abigail så David, steg hun raskt av eselet, falt ned for David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.

    24Hun kastet seg for hans føtter og sa: «Min herre, la skylden falle på meg alene! La din tjenerinne få tale til deg og hør på hennes ord.

    25Jeg ber deg, min herre, se ikke på den onde mannen Nabal. Han er som sitt navn - Nabal er hans navn, og tåpelighet følger ham. Men jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene du sendte.

    26Og nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, har Herren holdt deg tilbake fra å påføre blodskyld og å ta hevn med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker deg ondt, bli som Nabal.

    27Ta imot denne velsignelsen din tjenerinne har brakt til deg, min herre. La den bli gitt til de unge menn som følger min herre.

  • 79%

    17Vær derfor oppmerksom og overvei hva du bør gjøre, for det er bestemt ondt mot vår herre og over hele hans husstand. Han er en så ondsinnet mann at ingen kan tale til ham.»

    18Abigail skyndte seg da å ta to hundre brød, to flasker vin, fem sauer som var gjort klar, fem mål ristet korn, hundre drueklaser og to hundre fiken-kaker og la dem på esler.

    19Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere.» Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.

    20Mens hun red på eselet og kom ned under fjellskjulingen, kom David og hans menn imot henne, og hun møtte dem.

    21David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 15Men mennene var meget gode mot oss; vi ble ikke skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi vandret med dem da vi var på marken.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 5Davids to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, kona til Nabal fra Karmel, ble også tatt til fange.

  • 21David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.

  • 71%

    14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: «Svarer du ikke, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»

    15Da sa David til Abner: «Er ikke du en modig mann, og er det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke våkt over din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.

  • 1David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?

  • 3Og David bodde hos Achis i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals kone.

  • 28Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble opptent mot David. Han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Hvem har du etterlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se kampen.

  • 9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 31Joab reiste seg og kom til Absalom i huset hans og spurte: "Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?"

  • 7Så holdt David tilbake sine tjenere med disse ordene, og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg fra hulen og fortsatte sin vei.

  • 22Budbæreren gikk og fortalte David alt Joab hadde sendt ham for.

  • 27Men noen ugudelige menn sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» De foraktet ham og bragte ham ingen gaver, men han lot som ingenting.

  • 2Så dro David dit opp, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.

  • 22David's tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en fiendtlig styrke og hadde med seg mye bytte, men Abner var ikke med David i Hebron, for han hadde sendt ham bort, og han dro i fred.