1 Samuelsbok 4:20
Omtrent da hun døde, sa kvinnene som sto ved henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke, og brydde seg ikke om det.
Omtrent da hun døde, sa kvinnene som sto ved henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke, og brydde seg ikke om det.
Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto hos henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Da hun sto for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn! Men hun svarte ikke og ga det ingen akt.
Da hun var i ferd med å dø, sa kvinnene som stod omkring henne: Ikke vær redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og la det ikke på hjertet.
Da hun var døden nær, sa kvinnene som stod omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la ikke merke til dem.
Da hun holdt på å dø, sa kvinnene som sto rundt henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Omtrent i det øyeblikket hun skulle dø, sa kvinnene som stod rundt henne: Frykt ikke; for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og lå ikke nært det.
Mens hun døde, sa kvinnene rundt henne: «Frykt ikke, du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
Mens hun var ved å dø, sa kvinnene som sto rundt henne: «Frykt ikke, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og la ikke merke til det.
Da hun nærmet seg døden, sa de kvinnene som sto ved henne: Frykt ikke, du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Nær ved tiden for hennes død sa kvinnene som sto ved hennes side: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
Da hun nærmet seg døden, sa de kvinnene som sto ved henne: Frykt ikke, du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Omtrent på dødstidspunktet sa de som stod om henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la heller ikke merke til det.
As she was dying, the women attending her said, 'Don’t despair, you have given birth to a son.' But she did not answer or pay attention.
Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og tok det ikke til hjertet.
Og den Tid hun døde, da sagde de (Qvinder), som stode hos hende: Frygt ikke, thi du haver født en Søn; men hun svarede ikke og lagde det ikke paa sit Hjerte.
And about the time of her death the women that stood by her said to her, Fear not; for you have borne a son. But she did not answer, nor did she regard it.
And about the time of her death the women that stood by her said unto her, Fear not; for thou hast born a son. But she answered not, neither did she regard it.
Rundt tidspunktet for hennes død sa kvinnene som sto hos henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Mens hun holdt på å dø, sa kvinnene rundt henne: 'Frykt ikke, du har født en sønn.' Men hun svarte ikke og ga ikke akt på det.
Omtrent ved hennes død sa kvinnene som sto ved henne: "Frykt ikke, for du har født en sønn." Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
Da hun var nær døden, sa kvinnene som var hos henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
And whan she was now at the poynte of death, the wemen that stode by her, sayde: Feare not, thou hast a yoge sonne. But she gaue no answere, nether regarded it,
And about the time of her death, the women that stoode about her, sayd vnto her, Feare not: for thou hast borne a sonne: but she answered not, nor regarded it.
And about the tyme of her death, the women that stoode about her, saide vnto her: Feare not, for thou hast borne a sonne. But she aunswered not, nor regarded it.
And about the time of her death the women that stood by her said unto her, Fear not; for thou hast born a son. But she answered not, neither did she regard [it].
About the time of her death the women who stood by her said to her, Don't be afraid; for you have brought forth a son. But she didn't answer, neither did she regard it.
And at the time of her death, when the women who are standing by her say, `Fear not, for a son thou hast borne,' she hath not answered, nor set her heart `to it';
And about the time of her death the women that stood by her said unto her, Fear not; for thou hast brought forth a son. But she answered not, neither did she regard it.
And about the time of her death the women that stood by her said unto her, Fear not; for thou hast brought forth a son. But she answered not, neither did she regard it.
And when she was very near death the women who were with her said, Have no fear, for you have given birth to a son. But she made no answer and gave no attention to it.
About the time of her death the women who stood by her said to her, "Don't be afraid; for you have brought forth a son." But she didn't answer, neither did she regard it.
As she was dying, the women who were there with her said,“Don’t be afraid! You have given birth to a son!” But she did not reply or pay any attention.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Mannen sa til Eli: Jeg er den som kom fra hæren, og jeg flyktet i dag fra hæren. Eli sa: Hva har skjedd, min sønn?
17Budbringeren svarte og sa: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært en stor massakre blant folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er også døde, og Guds ark er tatt.
18Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten og brakk nakken og døde, for han var en gammel mann og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
19Hans svigerdatter, Pinehas' kone, var gravid og nær fødsel. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og ektemann var døde, svaiet hun sammen og fødte, for fødselsriene kom over henne.
21Hun kalte barnet I-kabod og sa: Herligheten er borte fra Israel på grunn av at Guds ark var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og ektemann.
22Hun sa: Herligheten er borte fra Israel, for Guds ark er tatt.
17Mens hun hadde store fødselsveer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.
19Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.
20Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sin barm, og la sitt døde barn ved min barm.
21Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mat, se, da var det dødt. Men da jeg så nøye på det om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født.
22Men den andre kvinnen sa: Nei, det levende barnet er min sønn, og det døde barnet er din sønn. Men denne sa: Nei, det døde barnet er din sønn, og det levende barnet er min sønn. Slik talte de framfor kongen.
20Han tok ham, brakte ham til moren, og han satt på hennes fang til midt på dagen, da døde han.
26Hun sa: 'Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.
30Moren til gutten sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du bære en sønn i armene dine. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke narr din tjenestekvinne.
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn neste år på den tiden som Elisja hadde sagt henne.
12La henne ikke være som en dødfødt, hvis kropp er halvt fortært når den kommer ut av mors liv.
18Og på den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, snakket vi til ham, og han lyttet ikke til hva vi sa. Hvordan vil han da plaget seg selv hvis vi forteller ham at barnet er dødt?
16No'omi tok barnet og la det ved brystet, og ble som en barnepike for det.
17Naboene, kvinnene, ga ham et navn og sa: «En sønn er født til No'omi,» og de kalte ham Obed. Han er far til Isai, Davids far.
26Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
16Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde, og ser på fødekrakkene, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham, men hvis det er en datter, skal hun få leve.
23Og Mikal, Sauls datter, fikk aldri barn så lenge hun levde.
20Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.
5Kongen spurte henne: "Hva er det som plager deg?" Hun svarte: "Jeg er en enke, min mann er død.
27Så svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, hun er barnets mor.
37Hun gikk inn, falt ned foran føttene hans, bøyde seg til bakken, tok sønnen sin og gikk ut.
14Hva kan vi da gjøre for henne? spurte han. Gehazi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, og så vil jeg ta ham med, så han kan bli stillt frem for Herren og bli der for alltid.'
23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som synes best for deg; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.
17Den ene kvinnen sa: Min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun også var i huset.
14Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: Hva betyr lyden av dette oppstyret? Mannen kom fort inn og fortalte Eli.
35Hun ble gravid igjen, fødte en sønn og sa: Nå vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda, og så sluttet hun å føde barn.
18Hun sa: 'Må din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.
13Skulle dere da vente på dem til de ble voksne? Skulle dere avholde dere for dem og ikke få ektemenn? Nei, mine døtre, det er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd er vendt imot meg.
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skapt frykt i mitt hjerte. Din tjenestekvinne tenkte: 'La meg tale til kongen, kanskje vil kongen innfri tjenestekvinnens bønn.'
10Hanna var dypt ulykkelig og ba til Herren mens hun gråt sårt.
5Så døde også både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og mannen sin.
16Hun er hard mot sine unger, som om de ikke var hennes: hennes møye er forgjeves uten frykt;
26Løp og møt henne, spør henne: Er alt vel med deg? Er alt vel med din mann? Er alt vel med barnet? Hun svarte: Alt er vel.
14Og kvinnene sa til No'omi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
20På den tiden, etter at Hanna hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, som betyr 'hørt av Gud', for hun sa: 'Jeg har bedt ham fra Herren.'
11Kvinnen sa: "Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, så ingen får utføre blodhevn og ødelegge min sønn." Han sa: "Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden."