Så ble det besluttet å sende ut kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Seba til Dan, om at de skulle komme for å feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem. For det hadde vært lang tid siden det ble feiret slik det var skrevet.
De fastsatte derfor et påbud og kunngjorde det over hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme til Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud; for de hadde ikke gjort det på lang tid slik som det står skrevet.
De vedtok å kunngjøre i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at folk skulle komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud; for den var ikke blitt feiret av mange slik det står skrevet.
De vedtok å kunngjøre det i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme for å feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for i stort antall hadde de ikke gjort det slik det står skrevet.
De besluttet å sende ut en kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Sjeba til Dan, om at alle skulle komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud, ettersom mange ikke hadde hatt mulighet til å feire det tidligere.
De bestemte seg for å kringkaste en forskrift over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for det var lenge siden de hadde gjort det slik det var nedskrevet.
Derfor fastsatte de en kunngjøring for å be alle i Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme til Jerusalem for å feire påsken for Herren, Israels Gud, siden de ikke hadde gjort dette på lang tid i samsvar med det som var skrevet.
De bestemte seg for å utrope det gjennom hele Israel, fra Beer-Sheba til Dan, at folk skulle komme og feire påske i Jerusalem for Herren, Israels Gud, siden de ikke hadde hatt en slik feiring på lang tid som foreskrevet.
Så de bestemte å spre et budskap gjennom Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud, for det hadde ikke vært gjort ofte slik det var foreskrevet.
Så utstedte de et dekret om å kunngjøre gjennom hele Israel, fra Be'ersjeva til Dan, at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det lenge hadde vært slik at de ikke hadde gjort det som foreskrevet.
Derfor utstedte de en befaling om å kunngjøre i hele Israel, fra Beersheba helt til Dan, at de skulle komme til Jerusalem for å feire påsken til Herren, Israels Gud, slik det var skrevet, for det var lenge siden de hadde gjort det slik.
Så utstedte de et dekret om å kunngjøre gjennom hele Israel, fra Be'ersjeva til Dan, at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det lenge hadde vært slik at de ikke hadde gjort det som foreskrevet.
De besluttet å sende en kunngjøring gjennom hele Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme og holde påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for den var ikke blitt holdt på foreskrevet måte i mengde.
So they decided to send a proclamation throughout all Israel, from Beersheba to Dan, calling the people to come to Jerusalem to celebrate the Passover to the LORD, the God of Israel, because it had not been observed in large numbers as prescribed.
De bestemte å utlyse en kunngjøring over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i stort antall som skrevet.
Og de stadfæstede den Sag, at de vilde lade udraabe igjennem al Israel fra Beershaba og indtil Dan, at de skulde komme og holde Herren, Israels Gud, Paaske i Jerusalem; thi de havde ikke holdt den i meget lang (Tid), efter som skrevet er.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the Passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done it in such a way for a long time as it was written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done it of a long time in such sort as it was written.
Så de vedtok et dekret om å kunngjøre over hele Israel, fra Be’ersheba til Dan, at alle skulle komme for å holde påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i slike store antall som det var skrevet.
så de bestemte å sende ut et kall gjennom hele Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme og feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det ikke hadde vært gjort slik på lenge, som det står skrevet.
Derfor avgjorde de å gi en kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Seba til Dan, om at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke holdt den i stort antall som foreskrevet.
Så ble det gitt befaling om å sende ut budskapet gjennom hele Israel, fra Beerseba til Dan, om at de skulle komme og feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke holdt den etter loven i stort antall.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto Jehovah, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it [ in great numbers] [in such sort as it is written.]
And they appointed it to be proclamed thorow out all Israel from Berseba vnto Dan, that they shulde come to kepe Passeouer vnto the LORDE God of Israel: for they were not many to kepe it as it is wrytten.
And they decreed to make proclamation throughout all Israel from Beersheba euen to Dan, that they should come to keepe the Passeouer vnto the Lorde God of Israel at Ierusalem: for they had not done it of a great time, as it was written.
And they decreed that it shoulde be proclaymed throughout all Israel from Beerseba to Dan, that they shoulde come & holde the feast of Passouer vnto the Lord God of Israel at Hierusalem: For they had not done it of a great season, as it was written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done [it] of a long [time in such sort] as it was written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the Passover to Yahweh, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it in great numbers in such sort as it is written.
and they establish the thing, to cause to pass over an intimation into all Israel, from Beer-Sheba even unto Dan, to come in to make a passover to Jehovah, God of Israel, in Jerusalem, for not for a long time had they done as it is written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto Jehovah, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it in great numbers in such sort as it is written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto Jehovah, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it [ in great numbers in such sort as it is written.
So it was ordered that word was to be sent out through all Israel, from Beer-sheba to Dan, that they were to come to keep the Passover to the Lord, the God of Israel, at Jerusalem: because they had not kept it in great numbers in agreement with the law.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the Passover to Yahweh, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it in great numbers in such sort as it is written.
So they sent an edict throughout Israel from Beer Sheba to Dan, summoning the people to come and observe a Passover for the LORD God of Israel in Jerusalem, for they had not observed it on a nationwide scale as prescribed in the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og skrev også brev til Efraim og Manasse for at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påsken til Herren, Israels Gud.
2For kongen hadde rådført seg med sine høvdinger og hele menigheten i Jerusalem om å feire påsken i den andre måneden.
3For de kunne ikke feire den på den vanlige tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket hadde heller ikke samlet seg i Jerusalem.
4Dette forslaget gledet kongen og hele menigheten.
21Kongen befalte hele folket og sa: «Hold påsken for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktsboken.»
22Det har ikke vært holdt en slik påske siden dommerne dømte Israel, verken i Israels kongers eller i Judas kongers dager.
23Men i det attende året av kong Josjia ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem.
16Så hele Herrens tjeneste ble gjort i stand den dagen, for å holde påskehøytiden og ofre brennoffer på Herrens alter, i henhold til kong Josiahs befaling.
17Israelittene som var tilstede, holdt påsken på den tiden, og de usyrede brøds fest i syv dager.
18Det hadde ikke vært noen påske som denne i Israel siden Samuels dager, heller ikke hadde noen av Israels konger holdt en slik påske som Josiah gjorde, sammen med prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere.
19Denne påsken ble holdt i Josiahs attende regjeringsår.
6Sendebudene dro derfor med brevene fra kongen og hans høvdinger gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: «Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende seg til resten av dere som slapp unna assyrerkongenes hånd.»
1Josiah holdt en påskehøytid for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den første måneden.
12Og i Juda var Guds hånd over dem for å gi dem ett hjerte til å gjøre etter kongens og høvdingenes befaling, slik det var etter Herrens ord.
13Og det samlet seg mye folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en meget stor forsamling.
17For det var mange i forsamlingen som ikke var helliget; derfor var det levittenes oppgave å slakte påskelammene for hver som ikke var rene, for å hellige dem for Herren.
18For en mengde av folket, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påsken uregelmessig. Men Hiskia ba for dem og sa: «Måtte Herren, den gode, tilgi enhver
7Og de sendte ut en melding i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet om å samle seg i Jerusalem.
2La også Israels barn holde påsken til den fastsatte tid.
3Den fjortende dagen i denne måneden, om kvelden, skal dere holde den til den fastsatte tid: i samsvar med alle ritualene for den, og i samsvar med alle seremoniene for den, skal dere holde den.
4Og Moses talte til Israels barn at de skulle holde påsken.
5Og de holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden om kvelden i Sinai-ørkenen: i samsvar med alt Herren hadde befalt Moses, gjorde Israels barn det slik.
19Og fangenskapets barn holdt påsken den fjortende dagen i den første måneden.
20For prestene og levittene hadde renset seg, alle var rene, og slaktet påskelammet for alle fangenskapets barn, for sine brødre prestene, og for seg selv.
21Og Israels barn, som hadde vendt tilbake fra fangenskap, og alle som hadde skilt seg fra hedningenes urenhet i landet for å søke Herren, Israels Gud, spiste,
22Og holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede: for Herren hadde gitt dem glede, og vendt Assyriakonungens hjerte til dem, for å styrke deres hender i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
15Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg og helliget seg og bar frem brennofferet til Herrens hus.
6Slakt påskelammet, hellige dere, og gjør deres brødre klare til å gjøre som Herren har befalt gjennom Moses hånd.
10Så ble tjenesten forberedt, og prestene sto på sin plass, og levittene etter sine ordninger, i henhold til kongens befaling.
21I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, skal dere ha påske, en høytid på sju dager; usyret brød skal spises.
12De skal ikke la noe bli igjen til morgenen, heller ikke skal de brekke noen knokkel av den: i samsvar med alle forskriftene for påsken skal de holde den.
10Og Israels barn slo leir i Gilgal og feiret påsken den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.
32Han fikk alle tilstedeværende i Jerusalem og Benjamin til å tre inn i pakten. Innbyggerne i Jerusalem fulgte Guds pakten, deres fedres Gud.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersheba.
15Og de samlet sine brødre, helliget seg og kom etter kongens bud, ved Herrens ord, for å rense Herrens hus.
13De stekte påskelammet over ild i samsvar med forskriftene, men de andre hellige ofrene kokte de i gryter, kjeler og panner, og delte dem raskt ut til hele folket.
1Da dro alle israelittene ut, og forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beer-Seba, og også landet Gilead, framfor Herren i Mispa.
30Kongen gikk opp til Herrens hus med alle Judas menn, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene, alle menneskene, både store og små. Og han leste for dem alle ordene i paktboken som ble funnet i Herrens hus.
5På den fjortende dagen i den første måneden, om kvelden, er Herrens påske.
21for å etablere blant dem at de årlig skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar.
16Deretter kom de fra alle Israels stammer, de som satte sitt hjerte på å søke Herren, Israels Gud, til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.
3Så kom alle Israels menn sammen til kongen under høytiden som var i den sjuende måneden.
2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: «Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Be’er-Sheba, og tell folket, så jeg kan vite hvor mange de er.»
1Hold måneden Abib i ære, og hold påsken for Herren din Gud, for i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
2Derfor skal du ofre påskelammet til Herren din Gud, av småfeet og storfeet, på det stedet som Herren skal velge til sitt navn.
25Hele Juda menighet gledet seg med prestene og levittene, og hele menigheten som kom fra Israel, samt de fremmede som kom fra Israels land og de som bodde i Juda.
1Kongen sendte bud, og de samlet seg hos ham, alle de eldste av Juda og Jerusalem.
16Og på den fjortende dagen i den første måneden er påsken for Herren.
47Hele Israels menighet skal holde den.