2 Krønikebok 7:3
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden steg ned og at Herrens herlighet dekket huset, falt de med ansiktene mot jorden på fortauet, tilba og lovpriste Herren, og sa: «For han er god; hans barmhjertighet varer evig.»
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
When all the Israelites saw the fire come down and the glory of the LORD on the temple, they bowed down with their faces to the ground on the pavement and worshiped, giving thanks to the LORD, saying, "He is good; His love endures forever."
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Der alle Israels Børn saae Ilden nedfalde og Herrens Herlighed over Huset, da bøiede de sig ned med Ansigterne til Jorden mod Gulvet, og tilbade og takkede Herren, at han er god, at hans Miskundhed er evindelig.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed with their faces to the ground on the pavement, and worshiped and praised the LORD, saying, For He is good; for His mercy endures forever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
And all the children of Israel sawe the fyre fall downe, and the glory of the LORDE ouer the house: and they fell on their knees wt their faces to the grounde vpon the pauement, and worshipped, and gaue thankes vnto the LORDE, because he is gracious, and because his mercy endureth for euer.
And when all the children of Israel saw the fire, and the glory of the Lord come downe vpon the house, they bowed themselues with their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and praysed the Lord, saying, For he is good, because his mercy lasteth for euer.
And when al the children of Israel saw howe the fire and the glorie of the Lord came downe vpon the house, they fell downe flat vpon their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and confessed vnto the lord, That he is gracious, and that his mercie lasteth euer.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, [saying], For [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], For he is good; for his loving kindness endures for ever.
And all the sons of Israel are looking on the descending of the fire, and the honour of Jehovah on the house, and they bow -- faces to the earth -- on the pavement, and do obeisance, and give thanks to Jehovah, for good, for to the age `is' His kindness.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, `saying', For he is good; for his lovingkindness `endureth' for ever.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And all the children of Israel were looking on when the fire came down, and the glory of the Lord was on the house; and they went down on their knees, with their faces to the earth, worshipping and praising the Lord, and saying, He is good; for his mercy is unchanging for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], "For he is good; for his loving kindness endures for ever."
When all the Israelites saw the fire come down and the LORD’s splendor over the temple, they got on their knees with their faces downward toward the pavement. They worshiped and gave thanks to the LORD, saying,“Certainly he is good; certainly his loyal love endures!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og de sang vekselvis med lovprisning og takksigelse til Herren; for han er god, for hans miskunn varer evig mot Israel. Og hele folket ropte med et høyt rop da de priste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
13Det skjedde at trompetblåserne og sangerne, som én, løftet opp en lyd for å prise og takke Herren. Og da de hevet stemmene sine med trompetene og cymbalene og musikkinstrumentene, og lovpriste Herren med ordene: For Han er god, for Hans miskunnhet varer evig, ble huset fylt med en sky, Herren hus,
14slik at prestene ikke kunne stå og utføre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet og kom ut igjen og velsignet folket; og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
24Det kom ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sine ansikter.
4Kongen og hele folket ofret også ofre for Herren.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
39Da hele folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
1Gi takk til Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.
3Og kongen vendte seg til hele Israels menighet og velsignet dem. Og hele Israels menighet sto.
17Moses så Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
1Lov Herren! Takk Herren, for han er god, og hans barmhjertighet varer evig.
34Gi takk til Herren, for han er god; hans barmhjertighet varer evig.
29Gi takk til Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.
31Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de hodene og tilba.
10Da prestene kom ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke bli stående for å utføre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
6Prestene sto ved sine oppgaver, og levittene med sine instrumenter som David, kongen, hadde laget for å prise Herren, fordi hans barmhjertighet varer evig. David hadde priset ved deres tjeneste. Prestene blåste i trompeter foran dem, og hele Israel sto.
7Jeg vil nevne Herrens kjærlighet og prissettelser mot Herren, etter alt det Herren har gjort mot oss, og for hans store godhet mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og overflod av sin kjærlighet.
29Og da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede med ham seg ned og tilba.
30Samtidig befalte kong Hiskia og lederne levittene å synge lovsanger til Herren med ordene av David og seeren Asaf. De sang lovsanger fulle av glede, og de bøyde hodene og tilba.
1Gi takk til Herren; for han er god, hans miskunn varer evig.
18Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot bakken, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
6Himlene forkynner hans rettferdighet, og alle folk ser hans herlighet.
1Gi takk til Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.
2La Israel nå si: Hans miskunn varer evig.
3La Arons hus nå si: Hans miskunn varer evig.
3Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.
6Og Esra lovpriste Herren, den store Gud. Og alt folket svarte: Amen, Amen, mens de løftet hendene; og de bøyde hodene og tilba Herren med ansiktene mot jorden.
3Lov Herren, for Herren er god; syng lovsanger til hans navn, for det er godt.
14Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele forsamlingen stod.
2For hans nådige godhet er stor mot oss, og Herrens sannhet varer evig. Pris Herren.
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og alt folket sa: Amen, og priste Herren.
6Moses og Aaron forlot forsamlingen og gikk til inngangen til møteteltet, hvor de falt på sine ansikter, og Herrens herlighet viste seg for dem.
10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i telthelligdommen for alle Israels barn.
11Og førte ut Israel fra blant dem; for hans miskunn varer evig.
14og sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for deg med hjerte.
10Og hele folket så skysøylen stå ved døren til teltet, og hele folket reiste seg og tilba, hver ved døren til sitt telt.
27Herlighet og ære er i hans nærhet; styrke og glede er der han er.
2Velsignet være Herrens navn fra nå av og til evig tid.
3Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn prises.
27Levittene, prestene, sto opp og velsignet folket, og deres røst ble hørt og deres bønn nådde hans hellige bolig, til himmelen.
8Da skyndte Moses seg, bøyde hodet mot jorden og tilba.
5Da sa levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabnia, Sherebja, Hodia, Shebanja og Petahja: Reis dere opp og velsign Herren deres Gud for alltid og evig, og velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyd over all velsignelse og pris.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem.
20Og David sa til hele forsamlingen: Nå, velsign Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet deres fedres Gud, og bøyde sine hoder, og tilbad Herren og kongen.
3Hans arbeid er ærerikt og strålende, og hans rettferdighet varer evig.
10Og de så Israels Gud: under hans føtter var det som et brolagt verk av safirstein, lik selve himmelens klarhet.