11Da Jehu kom ut til sine mesters tjenere, spurte de: Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere vet jo selv hva slags mann han er og hva han sier.
12De sa: Det er ikke sant; fortell oss hva han sa. Og han svarte: Så og så sa han til meg: 'Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'
13Da skyndte de seg å ta klesplaggene sine og la dem under ham på trappen, blåste i trompet og ropte: Jehu er konge!
14Så dannet Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, en sammensvergelse mot Joram. (Joram hadde bevoktet Ramot i Gilead med hele Israel på grunn av Hasael, kongen av Syria.)
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jizreel for å bli helbredet for de sårene som syrerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Jehu sa: Hvis dette er deres beslutning, må ingen forlate byen for å bringe nyheten til Jizreel.
16Så Jehu satte seg i vognen og dro til Jizreel, for Joram lå der, og Ahasja, kongen av Juda, hadde også kommet ned for å besøke Joram.
17En vaktmann stod på tårnet i Jizreel, og han så Jehus følge komme og sa: Jeg ser et følge. Joram befalte: Sett en rytter på og send for å møte dem og spør: Er det fred?
18Så en rytter dro ut for å møte dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Bli med meg.
19Så sendte de ut en annen rytter, og han kom til dem og gjentok: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Bli med meg.
20Vaktmannen meldte fra: Han har nådd dem, men vender ikke tilbake. Kjøringen ligner kjørestilen til Jehu, sønn av Nimsi, for han kjører i full fart.
21Joram sa: Gjør vognen klar. De gjorde den klar, og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på nabots mark i Jizreel.