1 Kongebok 21:11
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme innbyggerne der, gjorde akkurat som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det sto i brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme innbyggerne der, gjorde akkurat som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det sto i brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i byen hans, både de eldste og stormennene som bodde der, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde i byen hans, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om til dem, slik det stod skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Innbyggerne i byen, de eldste og lederne som Jesabel hadde sendt brevet til, gjorde som det sto i brevet hun hadde skrevet til dem.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Og mennene i byen, både de eldste og de ledende, gjorde som Isabel hadde befalt dem i brevene, og fulgte instruksene.
De eldste og de fremste i byen, som bodde der Naboth bodde, gjorde som Jesabel hadde skrevet til dem i brevene hun sendte.
De eldste og adelige i byen gjorde som Jesabel hadde instruert dem ved brevene hun sendte.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
Og byens menn – både de eldste og adelsmennene – handlet nøyaktig slik som Jezebel hadde befalt dem og slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
Mennene i byen, de eldste og de frie menn som bodde der, gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevene hun hadde sendt.
So the elders and nobles of this city, who lived there, carried out Jezebel’s instructions, just as she had written in the letters she sent them.
Borgermennene og de fornemme i hans by gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevet hun hadde sendt dem.
Og de ældste Mænd og Ypperste i hans Stad, som boede i hans Stad, gjorde, ligesom Jesabel havde sendt til dem, ligesom skrevet var i Brevene, som hun sendte til dem.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants of his city, did as Jezebel had sent to them, and as it was written in the letters she had sent to them.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, and as it was written in the letters which she had sent unto them.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde bedt dem om, i samsvar med brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i hans by, de eldste og fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde skrevet i brevene hun sendte.
Mennene i byen, de eldste og de fornemme, som bodde der, gjorde som Jezebel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
De ansvarlige mennene og lederne som hadde myndighet i byen hans, gjorde som Jesabel hadde sagt i brevet hun sendte til dem.
And the Elders and rulers of his cyte, which dwelt in his cite, dyd as Iesabel had commaunded them, acordynge as she had wrytten in the letter that she sent vnto them
And the men of his citie, euen the Elders & gouernours, which dwelt in his citie, did as Iezebel had sent vnto them: as it was written in the letters, which she had sent vnto them.
And the men of his citie, euen the elders and gouernours whiche dwelt in his citie, dyd as Iezabel had sent vnto them, and as it was written in the letter whiche she had sent vnto them.
And the men of his city, [even] the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, [and] as it [was] written in the letters which she had sent unto them.
The men of his city, even the elders and the nobles who lived in his city, did as Jezebel had sent to them, according as it was written in the letters which she had sent to them.
And the men of his city, the elders and the freemen who are dwelling in his city, do as Jezebel hath sent unto them, as written in the letters that she sent unto them,
And the men of his city, even the elders and the nobles who dwelt in his city, did as Jezebel had sent unto them, according as it was written in the letters which she had sent unto them.
And the men of his city, even the elders and the nobles who dwelt in his city, did as Jezebel had sent unto them, according as it was written in the letters which she had sent unto them.
So the responsible men and the chiefs who were in authority in his town, did as Jezebel had said in the letter she sent them.
The men of his city, even the elders and the nobles who lived in his city, did as Jezebel had sent to them, according as it was written in the letters which she had sent to them.
The men of the city, the leaders and the nobles who lived there, followed the written orders Jezebel had sent them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre'el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller hvis du foretrekker det, gir jeg deg en annen vingård for den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er ikke du som styrer riket i Israel? Stå opp, spis og gled deg! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre'el.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Naboths by.
9Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
10Sett to personer, som er verdiløse, foran ham for å vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. Før ham så ut og stein ham til døde.
12De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte fremtredende blant folket.
13Da kom to menn, som var verdiløse, og satte seg foran ham. De vitnet mot Naboth foran folket og sa: Naboth har spottet Gud og kongen. Så førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14Deretter sendte de melding til Jesabel: Naboth er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og var død, sa hun til Akab: Reis deg og ta vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å selge til deg for penger. For nå lever ikke Naboth lenger; han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og gikk ned for å ta i besittelse vingården til Naboth fra Jisre'el.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge i Samaria. Han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i besittelse.
19Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet, og også tatt eiendom? Du skal si til ham: Så sier Herren: På samme sted hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke også ditt blod.
1Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, og enda mer, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tid.
1Etter at dette hadde skjedd, hadde Naboth fra Jisre'el en vingård som lå nær ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
22Jeg skal gjøre ditt hus som Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som huset til Baesa, sønn av Ahia, fordi du har vakt min vrede og fått Israel til å synde.
23Også om Jesabel har Herren talt og sagt: Hunder skal spise Jesabel ved Jisre'els mur.
24Alle fra Akab som dør i byen, skal hundene spise, og de som dør på marken, skal fuglene under himmelen spise.
25Men det var ingen som var lik Akab, som solgte seg til å gjøre ondt i Herrens øyne, som Jesabel, hans kone, egget opp.
5Den som var over huset, den som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.
6Da skrev han et annet brev til dem, og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres mesters sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tiden. Kongens sønner, som var sytti personer, var hos de store mennene i byen som oppdro dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner, drepte sytti personer, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord som han uttalte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: 'På Jizreels mark skal hunder fortære kjøttet av Jezabel.
37Jezabels lik skal ligge som avføring på jorden på Jizreels mark, så ingen kan si: Dette er Jezabel.'
1Kongen sendte bud, og de samlet seg hos ham, alle de eldste av Juda og Jerusalem.
25Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: Ta opp og kast ham på marken til Nabots etelfeld i Jizreel! Husk at da vi red sammen bak Ahab, hans far, var det Herren som uttalte denne straffen over ham:
26'Gårsdagen så jeg Nabots blod og hans sønners blod,' sier Herren, 'og jeg vil gjengjelde deg på dette stykket jord.' Så kast ham der i henhold til Herrens ord.
12Da kom det et skrift til ham fra profeten Elia, som sa: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på Josjafat, din fars veier, eller på Asas, kongen av Juda, veier,
13men har fulgt kongene av Israels vei, fått Judas innbyggere og Jerusalems folk til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus, og også drept dine egne brødre, som var bedre enn deg,
21Joram sa: Gjør vognen klar. De gjorde den klar, og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på nabots mark i Jizreel.
28Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budet kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Hold døren lukket og steng ham ute når budet kommer. Er ikke lyden av hans herres føtter rett bak ham?
11Og om huset til kongen av Juda, si: Hør Herrens ord;
10Hunder skal ete Jezabel på Jizreels jord, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
21Jehu sendte gjennom hele Israel, og alle Baals tilbedere kom, så det ikke var en mann igjen som ikke kom. Og de kom inn i Baals hus, og Baals hus var fullt fra den ene enden til den andre.
1Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte til Samaria, til herskerne i Jisreel, til de eldste og til dem som hadde omsorg for Ahabs barn.
2Så snart dette brevet kommer til dere, ser dere at deres mesters sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en festningsby og våpen.
4Akab gikk hjemover trist og misfornøyd på grunn av det Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham. Han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Så la han seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
11Så Jehu drepte alle som var igjen av Ahabs hus i Jisreel, hans store menn, hans slektninger og hans prester, til han ikke lot noen bli igjen.
21Derfor sier Herren om mennene i Anatot som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers vil du dø for vår hånd:
7Du skal straffe Ahabs hus, din herre, for jeg vil hevne blodet av mine profeter, mine tjenere, på Jezabels hånd.
8Det skjedde da Jehu fullførte dommen over Ahab-huset, at han fant Judas fyrster og sønnene til Ahazjas brødre som tjente ham, og drepte dem.
21De konspirerte mot ham, og på kongens befaling steinet de ham i forgården til Herrens hus.
1Innsatte innbyggerne i Jerusalem Ahasja, hans yngste sønn, som konge i hans sted, fordi flokken av menn som kom med araberne til leiren, hadde drept alle de eldste. Så Ahasja, sønn av Joram, ble konge i Juda.
6Og alle de eldste i den byen som er nærmest den drepte, skal vaske sine hender over kvigen som er blitt drept i dalen.
25Og straks etter at han hadde gjort ferdig å ofre brennofferet, sa Jehu til vakten og kapteinene: Gå inn, og drep dem; la ingen komme ut. Og de slo dem med sverdet, og vakten og kapteinene kastet dem ut, og dro til byen ved Baals hus.
3Det skal være slik at byen som er nærmest den drepte, skal de eldste i den byen ta en kvige som ikke har blitt brukt til arbeid og som ikke har båret noen åk,
11Nå bodde det en gammel profet i Betel, og hans sønner kom og fortalte ham om alle de gjerningene som gudsmannen hadde gjort den dagen i Betel; de gjenfortalte også de ordene han hadde sagt til kongen, til sin far.
11Da talte prestene og profetene til fyrstene og hele folket og sa: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med deres egne ører.