1 Kongebok 21:4
Akab gikk hjemover trist og misfornøyd på grunn av det Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham. Han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Så la han seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjemover trist og misfornøyd på grunn av det Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham. Han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Så la han seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjem, tung og misfornøyd over det ordet Nabot, jisreelitten, hadde sagt til ham – for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjem, tverr og sint på grunn av det Nabot fra Jisreel hadde sagt til ham. For han hadde sagt: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Da gikk Akab hjem, bitter og sint over det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet til veggen, og nektet å spise.
Akab gikk hjem forbitret og sint over det ordet Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham: «Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise noe.
Akab kom hjem bedrøvet og bitter over hva Nabot, jezreelitten, hadde sagt; han sa: Jeg vil ikke gi deg min fars arv. Han la seg på sengen, snudde ansiktet bort, og ville ikke spise noe.
Akab gikk hjem, misfornøyd og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg min familiearv.» Så la han seg på sengen, snudde ansiktet bort og ville ikke spise noe.
Akab gikk da hjem, dypt opprørt og sint på grunn av det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: "Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv." Han la seg ned på sengen sin, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Da Ahab gikk inn i sitt hus, var han tungt bedrøvet og misfornøyd over Naboths ord, for han hadde sagt: «Jeg vil ikke gi deg min fars arv.» Han la seg ned på sengen, vendte bort ansiktet og ville ikke spise noe brød.
Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjem, sint og opprørt over ordet Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg min fedrearv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Ahab went home sullen and angry because of what Naboth the Jezreelite had said when he told him, 'I will not give you my inheritance.' He lay on his bed, turned his face away, and refused to eat.
Da gikk Akab hjem, misfornøyd og sint over det Nabot fra Jisre’el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine forfedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
Da kom Achab ilde tilfreds og vred til sit Huus for det Ords Skyld, som Naboth, den Jisreeliter, havde talet til ham og sagt: Jeg vil ikke give dig mine Fædres Arv; og han lagde sig paa sin Seng og vendte sit Ansigt omkring, og aad ikke Brød.
And Ahab came into his house sullen and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give you the inheritance of my fathers. And he lay down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Ahab gikk hjem, sur og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg fedrearven min.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
Så gikk Akab hjem, sint og nedslått på grunn av den beskjeden Naboth fra Jisre’el hadde gitt ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet bort og nektet å spise brød.
Akab gikk inn i sitt hus, trist og misfornøyd på grunn av ordet Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Så gikk Akab hjem bitter og sint fordi Naboth fra Jisre'el hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg arven fra mine fedre. Han la seg på sengen og vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Then came Achab home, beinge moued and full of indignacion, because of the worde that Naboth the Iesraelite had spoken vnto him, & sayde: I wyl not geue the my fathers inheritaunce. And he laied him downe vpon his bed, and turned his face asyde, and ate no bred.
Then Ahab came into his house heauie & in displeasure, because of the word which Naboth the Izreelite had spoken vnto him. for hee had sayde, I will not giue thee the inheritance of my fathers, and he lay vpon his bed, and turned his face and would eate no bread.
And Ahab came into the house heauy and euyll apayde because of the worde whiche Naboth the Iesraelite had spoken to him, for he had sayde: I will not geue thee the inheritaunce of my fathers. And he layde him downe vpon his bed, and turned away his face, and woulde eate no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Ahab came into his house sullen and angry because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give you the inheritance of my fathers. He laid him down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
and Ahab cometh in unto his house, sulky and wroth, because of the word that Naboth the Jezreelite hath spoken unto him when he saith, `I do not give to thee the inheritance of my fathers,' and he lieth down on his bed, and turneth round his face, and hath not eaten bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
So Ahab came into his house bitter and angry because Naboth the Jezreelite had said to him, I will not give you the heritage of my fathers. And stretching himself on the bed with his face turned away, he would take no food.
Ahab came into his house sullen and angry because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, "I will not give you the inheritance of my fathers." He laid himself down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
So Ahab went into his palace, bitter and angry that Naboth the Jezreelite had said,“I will not sell to you my ancestral inheritance.” He lay down on his bed, pouted, and would not eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da kom hans kone Jesabel til ham og sa: Hvorfor er hjertet ditt så trist, og hvorfor spiser du ikke?
6Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre'el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller hvis du foretrekker det, gir jeg deg en annen vingård for den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er ikke du som styrer riket i Israel? Stå opp, spis og gled deg! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre'el.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Naboths by.
9Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
1Etter at dette hadde skjedd, hadde Naboth fra Jisre'el en vingård som lå nær ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
2Og Akab sa til Naboth: Gi meg vingården din, så jeg kan gjøre den om til en grønnsakhage, siden den ligger så nærmed mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård for den, eller om du foretrekker det, vil jeg betale deg verdien av den i penger.
3Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg den arven jeg har fått fra mine fedre.
11Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme innbyggerne der, gjorde akkurat som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det sto i brevene hun hadde sendt dem.
12De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte fremtredende blant folket.
13Da kom to menn, som var verdiløse, og satte seg foran ham. De vitnet mot Naboth foran folket og sa: Naboth har spottet Gud og kongen. Så førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14Deretter sendte de melding til Jesabel: Naboth er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og var død, sa hun til Akab: Reis deg og ta vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å selge til deg for penger. For nå lever ikke Naboth lenger; han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og gikk ned for å ta i besittelse vingården til Naboth fra Jisre'el.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge i Samaria. Han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i besittelse.
19Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet, og også tatt eiendom? Du skal si til ham: Så sier Herren: På samme sted hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke også ditt blod.
20Og Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Ja, fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
21Se, jeg vil bringe ondt over deg, ta bort din etterkommer, og utrydde alle menn fra Akab, både de innesperrede og de som er igjen i Israel.
22Jeg skal gjøre ditt hus som Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som huset til Baesa, sønn av Ahia, fordi du har vakt min vrede og fått Israel til å synde.
23Også om Jesabel har Herren talt og sagt: Hunder skal spise Jesabel ved Jisre'els mur.
24Alle fra Akab som dør i byen, skal hundene spise, og de som dør på marken, skal fuglene under himmelen spise.
25Men det var ingen som var lik Akab, som solgte seg til å gjøre ondt i Herrens øyne, som Jesabel, hans kone, egget opp.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
28Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
29Har du sett hvordan Akab ydmyker seg foran meg? Fordi han ydmyker seg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykken over hans hus.
25Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: Ta opp og kast ham på marken til Nabots etelfeld i Jizreel! Husk at da vi red sammen bak Ahab, hans far, var det Herren som uttalte denne straffen over ham:
26'Gårsdagen så jeg Nabots blod og hans sønners blod,' sier Herren, 'og jeg vil gjengjelde deg på dette stykket jord.' Så kast ham der i henhold til Herrens ord.
40Så ble Ahab begravet hos sine fedre, og Akasja, hans sønn, regjerte i hans sted.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han adlød dem. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
43Israels konge dro til sitt hus, dypt bedrøvet og oppbrakt, og kom til Samaria.
36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord som han uttalte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: 'På Jizreels mark skal hunder fortære kjøttet av Jezabel.
37Jezabels lik skal ligge som avføring på jorden på Jizreels mark, så ingen kan si: Dette er Jezabel.'
9Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med Jeroboams hus, sønn av Nebat, og Baoshas hus, sønn av Ahia.
10Hunder skal ete Jezabel på Jizreels jord, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på Karmelfjellets topp og kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
21Og han ropte til gudsmannen som kom fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har holdt budet som Herren din Gud ga deg,
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann der hvor han sa til deg at du ikke skulle spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ikke ditt legeme komme til dine fedres grav.
7Du skal straffe Ahabs hus, din herre, for jeg vil hevne blodet av mine profeter, mine tjenere, på Jezabels hånd.
17De eldste i hans hus sto opp og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem.
31Som om det var en bagatell at han fulgte i Jeroboams, Nebats sønns synder, tok han til hustru Jesabel, datter av Etbaal, sidonernes konge, og gikk og tjente Baal og tilba ham.
9Men Obadja sa: Hva har jeg syndet, at du vil overlevere din tjener i Akabs hånd så han dreper meg?
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen forsøker å skade oss. Han sendte til meg for å få mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
20Slik at hans liv avskyr brød, og hans sjel ønsker ikke lekker mat.
28Så sov Omri med sine fedre, og ble gravlagt i Samaria, og Ahab, hans sønn, regjerte etter ham.
1Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø. Og Elia dro bort.
17En tid etter dette ble sønnen til kvinnen, husets herre, syk, og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var livspust igjen i ham.
8Men gudsmannen svarte kongen: Om du så gir meg halve huset ditt, vil jeg ikke gå med deg, og jeg vil heller ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.
21Joram sa: Gjør vognen klar. De gjorde den klar, og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på nabots mark i Jizreel.