1 Kongebok 21:3
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg den arven jeg har fått fra mine fedre.
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg den arven jeg har fått fra mine fedre.
Men Nabot sa til Akab: Herren forbyr meg å gi deg mine fedres arv.
Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!
Men Nabot sa til Akab: 'Herren må verne meg mot å gi deg mine fedres arv.'
Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby meg å gi deg arven etter mine fedre!'
Men Naboth svarte Akab: «Måtte Herren forby at jeg gir deg arven etter mine fedre.»
Men Nabot svarte Akab: Herren forbyr meg å selge deg min fars arv.
Men Naboth svarte Akab: «Må Herren bevare meg fra å gi bort min familiearv til deg.»
Men Nabot svarte Akab: "Måtte Herren forby meg å gi deg mine forfedres arv."
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
Men Naboth svarte Ahab: «Herren må forhindre meg i å gi deg den arven mine fedre har etterlatt meg.»
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
Men Nabot svarte Akab: 'Det være langt fra meg, fra Herren, å gi deg min fedrearv.'
But Naboth said to Ahab, 'The LORD forbid that I should give you my ancestral inheritance!'
Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby at jeg gir deg mine forfedres arv.'
Og Naboth sagde til Achab: Herren lade det være langt fra mig, at jeg skulde give dig mine Fædres Arv.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid that I should give the inheritance of my fathers to you.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Men Naboth svarte Ahab: «Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min.»
Men Naboth svarte Akab: 'Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!'
Men Naboth sa til Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
But Naboth sayde vnto Achab: The LORDE let that be farre fro me, that I shulde geue ye my fathers heretage.
And Naboth said to Ahab, The Lord keepe me from giuing the inheritance of my father vnto thee.
And Naboth sayd to Ahab: The Lord forbid that from me, that I should geue the inheritauce of my fathers vnto thee.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Naboth said to Ahab, Yahweh forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers to you.
And Naboth saith unto Ahab, `Far be it from me, by Jehovah, my giving the inheritance of my fathers to thee;'
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
But Naboth said to Ahab, By the Lord, far be it from me to give you the heritage of my fathers.
Naboth said to Ahab, "May Yahweh forbid me, that I should give the inheritance of my fathers to you!"
But Naboth replied to Ahab,“The LORD forbid that I should sell you my ancestral inheritance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter at dette hadde skjedd, hadde Naboth fra Jisre'el en vingård som lå nær ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
2Og Akab sa til Naboth: Gi meg vingården din, så jeg kan gjøre den om til en grønnsakhage, siden den ligger så nærmed mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård for den, eller om du foretrekker det, vil jeg betale deg verdien av den i penger.
4Akab gikk hjemover trist og misfornøyd på grunn av det Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham. Han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Så la han seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Da kom hans kone Jesabel til ham og sa: Hvorfor er hjertet ditt så trist, og hvorfor spiser du ikke?
6Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre'el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller hvis du foretrekker det, gir jeg deg en annen vingård for den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er ikke du som styrer riket i Israel? Stå opp, spis og gled deg! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre'el.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Naboths by.
9Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
14Deretter sendte de melding til Jesabel: Naboth er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og var død, sa hun til Akab: Reis deg og ta vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å selge til deg for penger. For nå lever ikke Naboth lenger; han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og gikk ned for å ta i besittelse vingården til Naboth fra Jisre'el.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge i Samaria. Han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i besittelse.
19Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet, og også tatt eiendom? Du skal si til ham: Så sier Herren: På samme sted hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke også ditt blod.
20Og Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Ja, fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
25Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: Ta opp og kast ham på marken til Nabots etelfeld i Jizreel! Husk at da vi red sammen bak Ahab, hans far, var det Herren som uttalte denne straffen over ham:
26'Gårsdagen så jeg Nabots blod og hans sønners blod,' sier Herren, 'og jeg vil gjengjelde deg på dette stykket jord.' Så kast ham der i henhold til Herrens ord.
14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, som de i gamle dager har satt i arven din, som du skal arve, i det landet som Herren din Gud gir deg for å eie det.
16Men han sa: "Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe." Da Naaman presset på for at han skulle ta det, nektet han.
17Da sa Naaman: "Om du ikke vil, ber jeg deg la din tjener få to muldyrsbyrder med jord. For heretter vil ikke din tjener ofre brennoffer eller andre ofre til andre guder enn Herren.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen forsøker å skade oss. Han sendte til meg for å få mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: Ikke hør på ham, og ikke gi etter.
9Så han sa til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du første gang krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
28Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
29Har du sett hvordan Akab ydmyker seg foran meg? Fordi han ydmyker seg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykken over hans hus.
23at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en skorem fra deg, slik at du aldri kan si: Jeg har gjort Abram rik.
9Men Obadja sa: Hva har jeg syndet, at du vil overlevere din tjener i Akabs hånd så han dreper meg?
21Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.
13Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
12De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte fremtredende blant folket.
11Nei, herre, hør meg. Åkeren gir jeg deg, og hulen som er der gir jeg deg også. I nærvær av mitt folk gir jeg deg den; begrav dine døde.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
5Gud forby at jeg skulle rettferdiggjøre dere: inntil jeg dør, vil jeg ikke oppgi min integritet.
29Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren, og vende oss bort fra å følge Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, slaktoffer eller offer utenom Herrens vår Guds alter som er foran hans tabernakel.
3Å, mitt fjell i marken, jeg vil gi deg ditt gods og alle dine skatter til plyndring, og dine offersteder for synd, over hele ditt land.
25Men det var ingen som var lik Akab, som solgte seg til å gjøre ondt i Herrens øyne, som Jesabel, hans kone, egget opp.
3Herren angret det: Det skal ikke skje, sier Herren.
22Jeg skal gjøre ditt hus som Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som huset til Baesa, sønn av Ahia, fordi du har vakt min vrede og fått Israel til å synde.
24Kong David sa til Ornan: Nei, men jeg vil kjøpe det for full pris, for jeg vil ikke ta det som er ditt til Herren, eller ofre brennoffer uten kostnad.
6Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er den salvede av Herren.
34Ben-Hadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal lage gater for deg i Damaskus som min far gjorde i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham og lot ham gå.
35En mann blant profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt for meg, men ondt?
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine koner og dine barn, selv de vakreste, er mine.
7Du skal straffe Ahabs hus, din herre, for jeg vil hevne blodet av mine profeter, mine tjenere, på Jezabels hånd.
16Han skal komme og ødelegge de bøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby.
28Fjern ikke det gamle landegrensen som dine fedre har satt.
49Akasja, Ahabs sønn, sa til Josjafat: La mine tjenere dra med dine tjenere i skipene. Men Josjafat ville ikke.
23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks ledere: «Dra tilbake til landet deres, for Herren vil ikke la meg dra med dere.»