Lukas 20:16
Han skal komme og ødelegge de bøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby.
Han skal komme og ødelegge de bøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby.
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.
Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre. Og da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han skal komme og tilintetgjøre disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Og da de hørte det, sa de: Gud forby!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre." Da de hørte dette, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsfolkene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
«Han skal komme og ødelegge dem, og overlate vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han vil komme og ødelegge disse vingårdsmennene og gi vingården til andre. Men da de hørte det, sa de: Måtte det aldri skje!
He will come and destroy those farmers and give the vineyard to others. When they heard this, they said, 'May it never happen!'
Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
Han skal komme og udrydde disse Viingaardsmænd, og leie Andre Viingaarden. Men der de det hørte, sagde de: Gid det aldrig skee!
He shall come and destroy those tenant farmers, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han vil komme og ødelegge disse bøndene, og gi vingården til andre.' Da de hørte dette, sa de: 'Må det aldri skje!'
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han vil komme og ødelegge dem og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje.
He will come and destroye those fermers and will let out his vyneyarde to other. When they hearde that they sayde: God forbyd.
He shal come, and destroye those hussbandmen, and let out his vynyarde vnto other. Whan they herde that, they sayde: God forbyd.
He will come and destroy these husbandmen, and wil giue out his vineyard to others. But when they heard it, they sayd, God forbid.
He shall come and destroye these husbande men, & shall let out his vineyarde to other. When they hearde this, they sayde, God forbyd.
‹He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others.› And when they heard [it], they said, God forbid.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come, and destroy these husbandmen, and will give the vineyard to others.' And having heard, they said, `Let it not be!'
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.
He will come and put them to destruction and give the garden to others. And when he said this, they said, May it not be so.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come and destroy those tenants and give the vineyard to others.” When the people heard this, they said,“May this never happen!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse, bygde et vakttårn og leide den ut til vinbøndene før han reiste til et fjernt land.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta av deres del av vingårdens frukt.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
4Igjen sendte han en annen tjener, og ham kastet de steiner på, såret ham i hodet, og sendte ham bort på en skammelig måte.
5Og igjen sendte han en tredje; ham drepte de, og mange andre også. Noen slo de, noen drepte de.
6Han hadde ennå en sønn, sin elskede. Ham sendte han til slutt til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
7Men disse vinbøndene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.
8Så grep de ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene og gi vingården til andre.
10Har dere ikke lest denne skriften: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen?
9Deretter begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den ut til noen vinbønder og dro til et annet land for en lang tid.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av avlingen i vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Han sendte en annen tjener; også ham slo de, behandlet skammelig, og sendte bort tomhendt.
12Igjen sendte han en tredje; også ham skadet de og kastet ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil ha respekt for ham når de ser ham.
14Men da vinbøndene så ham, diskuterte de seg imellom og sa: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham så arven kan bli vår.
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal derfor vingårdens herre gjøre med dem?
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård, satte opp et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse og bygde et tårn, og deretter leide den ut til noen vingårdsarbeidere og dro utenlands.
34Da høsttid nærmet seg, sendte han sine tjenere til vingårdsarbeiderne for å hente sin del av frukten.
35Men arbeiderne grep tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da arbeiderne så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse arbeiderne?
41De svarte: Han vil rive ned de onde mennene, og leie ut vingården til andre arbeidere som vil gi ham frukt i riktig tid.
42Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i skriftene: Stenen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt for våre øyne?
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer fruktene av det.
44Den som faller over denne stenen, skal bli knust. Men den som den faller på, skal bli malt til støv.
17Han så på dem og sa: Hva betyr da dette som er skrevet: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnesteinen?
18Den som faller på den steinen, skal bli knust; men hver den som den faller på, skal bli knust til småbiter.
19Og i samme stund forsøkte øversteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham, men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
4og sa til dem: Gå også dere inn i vingården, og det som er rett skal jeg gi dere. Og de gikk.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til forretningen sin.
6Og de andre tok tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen hørte om dette, ble han rasende. Han sendte sine hærskarer, ødela morderne og satte byen deres i brann.
2Han inngjerdet den, ryddet den for steiner og plantet den med de beste vinstokkene. Han bygde også et tårn midt i den og lagde en vinpresse der. Han forventet at det skulle gi druer, men den gav ville druer.
3Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, vær så snill, døm mellom meg og min vingård.
4Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle gi druer, gav den ville druer?
5Og nå, la meg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne hegnet, så den blir fortært, og rive ned muren, så den blir tråkket ned.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gutt, gå og arbeid i vingården i dag.
7De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem, Gå også dere inn i vingården, og det som er rett, det skal dere få.
13Men han svarte: Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal rykkes opp med roten.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin; og han kom for å se om det bar frukt, men det gjorde det ikke.
7Da sa han til gartneren, Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe: hugg det ned; hvorfor skal det ta opp jorden til ingen nytte?
14Han vil ta de beste av deres åkrer, vingårder og oliventrær, og gi dem til sine tjenere.
1Himmelriket kan sammenlignes med en mann som er en husholder, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Og da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar om dagen, sendte han dem ut i vingården.
28Han svarte dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og luke det opp?
46da skal herren til den tjeneren komme en dag han ikke venter han, og en time han ikke vet om, og hogge ham i to og gi ham plass blant de vantro.