1 Kongebok 21:12
De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte fremtredende blant folket.
De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte fremtredende blant folket.
De ropte ut en faste og lot Nabot få hedersplassen blant folket.
De ropte ut en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket.
De ropte ut en faste og satte Nabot i fremste rekke for folket.
De ropte ut en faste og satte Nabot fremfor folket.
De kunngjorde en faste og plasserte Naboth blant folkets fremste.
De proklamerte en fastedag og lot Nabot bli hevet opp blant folket.
De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
De utlyste en faste og satte Nabot fremst blant folkene.
De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
De proklamerte et faste og satte Naboth på hedersplass blant folket.
De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
De proklamerte faste og satte Nabot i folkets hovedsete.
They proclaimed a fast and seated Naboth in a prominent place among the people.
De ropte ut en faste og satte Nabot fremst blant folket.
De lode udraabe en Faste og satte Naboth øverst iblandt Folket.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
De utlyste en faste og plasserte Naboth foran folket.
De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte foran folket.
De kunngjorde en dag for offentlig sorg, og satte Naboth øverst blant folket.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
and they proclamed a fast, and caused Naboth to syt aboue amonge the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
They proclaymed a fast, and set Naboth among the chiefe of the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
they have proclaimed a fast, and caused Naboth to sit at the head of the people,
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They gave orders for a day of public sorrow, and put Naboth at the head of the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They observed a time of fasting and put Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre'el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller hvis du foretrekker det, gir jeg deg en annen vingård for den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er ikke du som styrer riket i Israel? Stå opp, spis og gled deg! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre'el.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Naboths by.
9Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
10Sett to personer, som er verdiløse, foran ham for å vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. Før ham så ut og stein ham til døde.
11Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme innbyggerne der, gjorde akkurat som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det sto i brevene hun hadde sendt dem.
13Da kom to menn, som var verdiløse, og satte seg foran ham. De vitnet mot Naboth foran folket og sa: Naboth har spottet Gud og kongen. Så førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14Deretter sendte de melding til Jesabel: Naboth er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og var død, sa hun til Akab: Reis deg og ta vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å selge til deg for penger. For nå lever ikke Naboth lenger; han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og gikk ned for å ta i besittelse vingården til Naboth fra Jisre'el.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge i Samaria. Han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i besittelse.
19Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet, og også tatt eiendom? Du skal si til ham: Så sier Herren: På samme sted hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke også ditt blod.
1Etter at dette hadde skjedd, hadde Naboth fra Jisre'el en vingård som lå nær ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
2Og Akab sa til Naboth: Gi meg vingården din, så jeg kan gjøre den om til en grønnsakhage, siden den ligger så nærmed mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård for den, eller om du foretrekker det, vil jeg betale deg verdien av den i penger.
3Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg den arven jeg har fått fra mine fedre.
4Akab gikk hjemover trist og misfornøyd på grunn av det Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham. Han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Så la han seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
25Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: Ta opp og kast ham på marken til Nabots etelfeld i Jizreel! Husk at da vi red sammen bak Ahab, hans far, var det Herren som uttalte denne straffen over ham:
26'Gårsdagen så jeg Nabots blod og hans sønners blod,' sier Herren, 'og jeg vil gjengjelde deg på dette stykket jord.' Så kast ham der i henhold til Herrens ord.
20Og Jehu sa: Proklamer en høytidelig samling for Baal. Og de proklamerte det.
21Jehu sendte gjennom hele Israel, og alle Baals tilbedere kom, så det ikke var en mann igjen som ikke kom. Og de kom inn i Baals hus, og Baals hus var fullt fra den ene enden til den andre.
22Og han sa til den som var over kleskammeret: Ta frem drakter for alle Baals tilbedere. Og han tok frem draktene.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
28Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
23Også om Jesabel har Herren talt og sagt: Hunder skal spise Jesabel ved Jisre'els mur.
24Alle fra Akab som dør i byen, skal hundene spise, og de som dør på marken, skal fuglene under himmelen spise.
25Men det var ingen som var lik Akab, som solgte seg til å gjøre ondt i Herrens øyne, som Jesabel, hans kone, egget opp.
21De konspirerte mot ham, og på kongens befaling steinet de ham i forgården til Herrens hus.
21Joram sa: Gjør vognen klar. De gjorde den klar, og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på nabots mark i Jizreel.
20Han tok med seg høvedsmennene over hundre, adelsmennene, lederne og hele folket i landet og førte kongen ned fra Herrens hus. De gikk gjennom den øvre porten til kongens hus og satte kongen på rikets trone.
36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord som han uttalte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: 'På Jizreels mark skal hunder fortære kjøttet av Jezabel.
26De tok oksen som ble gitt dem, gjorde den i stand og påkalte navnet til Baal fra morgen til middag, og sa: Baal, hør oss! Men det var ingen stemme og ingen som svarte; de sprang omkring alteret som var laget.
1Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, og enda mer, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tid.
20Akab sendte bud til hele Israel og samlet profetene til Karmelfjellet.
12Fyrster er hengt opp av sine hender; de eldres ansikter blir ikke æret.
15Så grep de henne, og da hun kom til inngangen til hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
23La dem derfor gi oss to okser; la dem velge en okse for seg, skjære den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tenne ild på det. Jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild.
22Og av dem skal alle fangene fra Juda som er i Babylon bruke en forbannelse og si: Måtte Herren gjøre deg som Sidkia og Ahab, som kongen av Babylon brente i ilden;
12De hisset opp folket, eldste og de skriftlærde, grep Stefanus, og førte ham til rådet.
9Om morgenen gikk han ut og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem har drept alle disse?
14Hellig en faste, kall sammen en høytidsforsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus, og rop til Herren,
10Hunder skal ete Jezabel på Jizreels jord, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
5Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
17Deretter sto noen av de eldste i landet opp og talte til hele folkeforsamlingen,
21På en fastsatt dag var Herodes kledd i kongelig drakt, satt på tronen sin, og holdt en tale til dem.
35Men arbeiderne grep tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastet, kledde seg i sekk og hadde jord på seg.
13Da skyndte de seg å ta klesplaggene sine og la dem under ham på trappen, blåste i trompet og ropte: Jehu er konge!