1 Kongebok 21:5
Da kom hans kone Jesabel til ham og sa: Hvorfor er hjertet ditt så trist, og hvorfor spiser du ikke?
Da kom hans kone Jesabel til ham og sa: Hvorfor er hjertet ditt så trist, og hvorfor spiser du ikke?
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke vil spise?
Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: Hva er det med deg siden du er så nedstemt og ikke vil spise?
Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: 'Hva er det som feiler deg, siden du er så nedslått og ikke vil spise?'
Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: 'Hva har gjort deg så nedstemt at du ikke vil spise?'
Da kom Jesabel, hans kone, til ham og sa: «Hvorfor er du så trist i ditt sinn at du ikke spiser brød?»
Men kona hans, Isabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke spiser?
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: «Hvorfor er du så nedtrykt og vil ikke spise?»
Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: "Hvorfor er du så nedtrykt og spiser ikke?"
Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
Men Ahabs hustru Jezebel kom til ham og spurte: «Hvorfor er du så bedrøvet at du ikke spiser noe brød?»
Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: 'Hvorfor er du så mismodig at du ikke spiser?'
His wife Jezebel came to him and asked, 'Why are you so upset that you won’t eat?'
Hans kone Jesabel kom inn og spurte ham: 'Hvorfor er ditt sinn så bedrøvet, og hvorfor vil du ikke spise?'
Da kom Jesabel, hans Hustru, til ham, og hun sagde til ham: Hvad er det (for Noget), at din Aand er (saa) ilde tilfreds, og du æder ikke Brød?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, Why is your spirit so sad, that you eat no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
Da kom hans kone, Jesabel, til ham og spurte: «Hvorfor er du så trist, siden du ikke vil spise?»
Da kom hans kone Jesabel til ham og spurte: 'Hva er det som gjør deg så motløs, siden du ikke spiser?'
Jezebel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er din ånd så trist at du ikke spiser brød?
Men hans kone, Jesabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedslått at du ikke vil spise?
But Jezebel{H348} his wife{H802} came{H935} to him, and said{H1696} unto him, Why is thy spirit{H7307} so sad,{H5620} that thou eatest{H398} no bread?{H3899}
But Jezebel{H348} his wife{H802} came{H935}{(H8799)} to him, and said{H1696}{(H8762)} unto him, Why is thy spirit{H7307} so sad{H5620}, that thou eatest{H398}{(H8802)} no bread{H3899}?
Then Iesabel his wyfe came in to him and sayde vnto him: What is ye matter, that thy sprete is so cobred, and that thou eatest no bred?
Then Iezebel his wife came to him & said vnto him, Why is thy spirit so sad that thou eatest no bread?
But Iezabel his wyfe came to him, and sayde vnto him: Why is thy spirite so wayward that thou eatest no bread?
¶ But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, Why is your spirit so sad, that you eat no bread?
And Jezebel his wife cometh in unto him, and speaketh unto him, `What `is' this? -- thy spirit sulky, and thou art not eating bread!'
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel, his wife, came to him and said, Why is your spirit so bitter that you have no desire for food?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, "Why is your spirit so sad, that you eat no bread?"
Then his wife Jezebel came in and said to him,“Why do you have a bitter attitude and refuse to eat?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre'el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller hvis du foretrekker det, gir jeg deg en annen vingård for den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
7 Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er ikke du som styrer riket i Israel? Stå opp, spis og gled deg! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre'el.
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Naboths by.
9 Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
1 Etter at dette hadde skjedd, hadde Naboth fra Jisre'el en vingård som lå nær ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
2 Og Akab sa til Naboth: Gi meg vingården din, så jeg kan gjøre den om til en grønnsakhage, siden den ligger så nærmed mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård for den, eller om du foretrekker det, vil jeg betale deg verdien av den i penger.
3 Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg den arven jeg har fått fra mine fedre.
4 Akab gikk hjemover trist og misfornøyd på grunn av det Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham. Han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Så la han seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
14 Deretter sendte de melding til Jesabel: Naboth er steinet og er død.
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og var død, sa hun til Akab: Reis deg og ta vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å selge til deg for penger. For nå lever ikke Naboth lenger; han er død.
16 Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og gikk ned for å ta i besittelse vingården til Naboth fra Jisre'el.
17 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
18 Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge i Samaria. Han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i besittelse.
19 Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet, og også tatt eiendom? Du skal si til ham: Så sier Herren: På samme sted hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke også ditt blod.
20 Og Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Ja, fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
23 Også om Jesabel har Herren talt og sagt: Hunder skal spise Jesabel ved Jisre'els mur.
24 Alle fra Akab som dør i byen, skal hundene spise, og de som dør på marken, skal fuglene under himmelen spise.
25 Men det var ingen som var lik Akab, som solgte seg til å gjøre ondt i Herrens øyne, som Jesabel, hans kone, egget opp.
31 Som om det var en bagatell at han fulgte i Jeroboams, Nebats sønns synder, tok han til hustru Jesabel, datter av Etbaal, sidonernes konge, og gikk og tjente Baal og tilba ham.
27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
28 Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
11 Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne og sa: Vær så snill, bring meg også et stykke brød.
12 Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, har jeg ingen kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Nå samler jeg et par vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og sønnen min, så vi kan spise det og deretter dø.
13 Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det og bring den til meg, så kan du lage til deg selv og sønnen din etterpå.
36 De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord som han uttalte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: 'På Jizreels mark skal hunder fortære kjøttet av Jezabel.
22 Nå ber jeg deg, lyt også du til stemmen til din tjenerinne. La meg sette fram litt mat for deg, og spis, så du kan bli styrket når du skal dra av sted.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han adlød dem. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
1 Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, og enda mer, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tid.
28 Kongen spurte henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg, Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, og i morgen kan vi spise min sønn.
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for det høres som lyden av kraftig regn.
42 Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på Karmelfjellets topp og kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
10 Hunder skal ete Jezabel på Jizreels jord, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
11 Da Jehu kom ut til sine mesters tjenere, spurte de: Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere vet jo selv hva slags mann han er og hva han sier.
17 En tid etter dette ble sønnen til kvinnen, husets herre, syk, og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var livspust igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe sønnen min?
21 David's tjenere sa til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men nå som barnet er dødt, reiser du deg opp og spiser.
13 Har ikke min herre fått vite hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann?
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
5 Herren sa til Ahia: «Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om sønnen sin, for han er syk. Slik skal du si til henne: Når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen kvinne.»
6 Da Ahia hørte lyden av hennes føtter når hun kom inn døren, sa han: «Kom inn, du Jeroboams kone. Hvorfor later du som om du er en annen? For jeg er sendt til deg med alvorlige nyheter.»
9 Men Obadja sa: Hva har jeg syndet, at du vil overlevere din tjener i Akabs hånd så han dreper meg?
30 Da Jehu kom til Jizreel, hørte Jezabel det, malte øynene sine og ordnet håret sitt før hun så ut av vinduet.
23 Han sa: Hvorfor skulle du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
17 Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du som volder trengsel for Israel?
2 Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
3 Akab kalte til seg Obadja, som var forvalteren i hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
4 For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem i huler, femti i hver, og forsynte dem med brød og vann.)
11 Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme innbyggerne der, gjorde akkurat som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det sto i brevene hun hadde sendt dem.
17 De eldste i hans hus sto opp og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem.