2 Kongebok 13:3
Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem til Hasael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønnen av Hasael, alle deres dager.
Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem til Hasael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønnen av Hasael, alle deres dager.
Da ble HERRENS vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, alle deres dager.
Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.
Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.
Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem til Hazael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, i hele deres regjeringstid.
Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.
Og Herrens vrede ble tent mot Israel, og han overgav dem i hånden på Hazael, kongen av Syria, og i hånden på Benhadad, sønn av Hazael, hele deres dager.
Derfor ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd hele tiden.
Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overgav dem i hendene til Hazael, kongen av Aram, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, hele tiden.
Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overlot dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, sønn av Hazael, alle deres dager.
Herrens vrede brant opp mot Israel, og han overga dem til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, Hazaels sønn, for alle deres dager.
Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overlot dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, sønn av Hazael, alle deres dager.
Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overga dem i Hazaels, Arams konges, hånd, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd, hele tiden.
The anger of the LORD burned against Israel, and He handed them over to Hazael, king of Aram, and to Ben-Hadad son of Hazael, for all their days.
Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overgav dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, alle deres dager.
Derfor optændtes Herrens Vrede over Israel, og han gav dem i Hasaels, Kongen af Syriens, Haand, og i Benhadads, Hasaels Søns, Haand alle Dage.
The anger of the LORD was kindled against Israel, and he delivered them into the hand of Hazael king of Syria, and into the hand of Benhadad, the son of Hazael, all their days.
And the anger of the LORD was kindled against Israel, and he delivered them into the hand of Hazael king of Syria, and into the hand of Benhadad the son of Hazael, all their days.
Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i Hazaels, kongen av Syria, hånd, og i Benhadad, Hazaels sønns hånd, kontinuerlig.
Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, gjennom hele tiden.
Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hasael, kongen av Syria, og i hendene på Benhadad, Hasaels sønn, konstant.
Så brant Herrens vrede mot Israel, og han ga dem over i Hazaels, kongen av Aram, makt, og i Ben-Hadads, Hazaels sønn, makt igjen og igjen.
And ye wrath of the LORDE waxed whote vpon Israel, & he delyuered them ouer vnder the hande of Hasael kynge of Syria, and vnder the hande of Benadad the sonne of Hasael, as longe as they lyued.
And the Lorde was angry with Israel, and deliuered them into the hand of Hazael King of Aram, & into the hand of Ben-hadad the sonne of Hazael, all his dayes.
And the Lorde was angry with Israel, and delyuered them into the hand of Hazael king of Syria, & into the hand of Benhadad the sonne of Hazael all their dayes.
And the anger of the LORD was kindled against Israel, and he delivered them into the hand of Hazael king of Syria, and into the hand of Benhadad the son of Hazael, all [their] days.
The anger of Yahweh was kindled against Israel, and he delivered them into the hand of Hazael king of Syria, and into the hand of Benhadad the son of Hazael, continually.
and the anger of Jehovah burneth against Israel, and He giveth them into the hand of Hazael king of Aram, and into the hand of Ben-Hadad son of Hazael, all the days.
And the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he delivered them into the hand of Hazael king of Syria, and into the hand of Benhadad the son of Hazael, continually.
And the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he delivered them into the hand of Hazael king of Syria, and into the hand of Benhadad the son of Hazael, continually.
So the wrath of the Lord was burning against Israel, and he gave them up into the power of Hazael, king of Aram, and into the power of Ben-hadad, the son of Hazael, again and again.
The anger of Yahweh was kindled against Israel, and he delivered them into the hand of Hazael king of Syria, and into the hand of Benhadad the son of Hazael, continually.
The LORD was furious with Israel and handed them over to King Hazael of Syria and to Hazael’s son Ben Hadad for many years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men Hasael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Joahaz’ dager.
23Men Herren var nådig mot dem, hadde medfølelse med dem og aktet på dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt ennå.
24Så døde Hasael, kongen av Syria, og Ben-Hadad, hans sønn, regjerte i hans sted.
25Joasj, sønnen av Joahaz, tok tilbake byene fra Ben-Hadad, sønnen av Hasael, som de hadde tatt fra Joahaz, hans far, i krig. Tre ganger slo Joasj ham og gjenvant Israels byer.
14Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overgav dem i hendene på plundrere som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
15Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
32I de dagene begynte Herren å redusere Israels område, og Hazael slo dem på alle Israels grenseområder.
4Og Joahaz ba Herren om nåde, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
5Herren ga Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd, og Israels barn bodde i sine hjem, som før.
3Så sier Herren: For tre overtredelser av Damaskus, ja, for fire, vil jeg ikke vende bort straffen, fordi de har tresket Gilead med treskeredskaper av jern.
4Men jeg vil sende en ild mot Hasaels hus, og den vil fortære palassene til Ben-Hadad.
20Og Herrens vrede ble opptent mot Israel; og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt på min røst;
7Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han overga dem i hendene på Filisterne og Ammonittene.
8Da ble Herren brennende vred på Israel, og han overga dem til Kusjan-Risjatáim, kongen av Mesopotamia, og Israels barn tjente Kusjan-Risjatáim i åtte år.
12Syrene foran, og filisterne bak; og de skal fortære Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
13Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var gått til grunne.
17Da dro Hazael, kongen av Syria, opp og kjempet mot Gat, og erobret den. Så vendte Hazael ansiktet sitt for å dra opp mot Jerusalem.
18Joas, kongen av Juda, tok alle de innviede tingene som Josjafat, Joram og Akasja, hans fedre, kongene av Juda, hadde viet, sammen med sine egne innviede ting, og alt gullet som ble funnet i Herrens hus skatter og i kongens hus, og sendte det til Hazael, kongen av Syria. Da dro han bort fra Jerusalem.
15HERREN sa til ham: Gå tilbake gjennom ørkenen til Damaskus, og når du kommer dit, så salv Hazael til konge over Syria.
1I det tjuetredje året av Joasj, sønn av Akasja, kongen av Juda, begynte Joahaz, sønn av Jehu, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde; han vendte seg ikke bort fra dem.
23Det skjedde ved slutten av året at Syrias hær kom opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og ødela alle lederne blant folket, og sendte alt byttet de tok til kongen i Damaskus.
24For Syrias hær kom med en liten gruppe menn, men Herren overga en meget stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. De fullbyrdet dom over Joasj.
27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
5Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria. De slo ham og tok et stort antall fanger og førte dem til Damaskus. Han ble også overgitt til kongen av Israel, som slo ham med et stort slag.
25Han var en fiende av Israel alle Salomos dager, i tillegg til det ondet Hadad gjorde. Han mislikte Israel og regjerte over Syria.
12Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, knuse deres barn og sprette opp de gravide kvinnene.
13Hazael sa: Men hva er din tjener, en hund, at han skulle gjøre noe så stort? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Syria.
3I sin voldsomme vrede har han kuttet av all Israels makt; han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden, og brente mot Jakob som en flammende ild som fortærer alt rundt.
2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
13for alle Baesas synder, og Elas, hans sønns synder, som de hadde fått Israel til å synde med, ved å vekke vredet hos Herren, Israels Gud, med sine tomme avguder.
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt åsyn, slik han hadde sagt gjennom alle sine tjenere, profetene. Slik ble Israel ført bort fra sitt eget land til Assyria, hvor de er til denne dag.
15For Herren vil slå Israel som et siv blir ristet i vannet, og han skal rykke opp Israel fra dette gode landet som han ga til deres fedre, og spre dem hinsides elven, fordi de har laget seg hellige lunder og opprørt Herren til vrede.
13Da kom det en profet til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier HERREN: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er HERREN.
11Jeg ga deg en konge i min vrede, og tok ham bort i min harme.
27Men Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen. Han reddet dem ved hånd fra Jeroboam, Joashs sønn.
20Herren forkastet hele Israels ætt, ydmyket dem, og ga dem over til plyndrere, inntil han kastet dem ut av sitt åsyn.
19Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
10Israels konge sa: «Å, at Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!»
24Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen i Syria, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
3For på grunn av Herrens vrede hendte det i Jerusalem og Juda at han kastet dem ut fra sitt åsyn, og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
19Guds mann ble sint på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger, da skulle du ha slått Syria til utryddelse; men nå skal du bare slå Syria tre ganger.»
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
27Så tok han sin eldste sønn, som skulle ha hersket i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Da ble det stor vrede mot Israel, og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
2Og Herren overga dem i hendene til Jabin, kongen av Kanaan, som hersket i Hasor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Haroset-ha-Gojim.
5Så dro kongen av Assyria gjennom hele landet, kom til Samaria og beleiret det i tre år.
9Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i kongen av Moabs hender, som kjempet mot dem.
23For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: «Fordi Syrernes kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans og hele Israels fall.
27Og jeg vil sette fyr i murene til Damaskus, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
25Derfor er Herrens vrede oppblusset mot hans folk, han har rakt ut sin hånd mot dem og rammet dem, og åsene skalv, og deres lik ligger sønderrevne i gatene. Men alt dette har ikke vendt hans vrede bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.