Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener fortsatt smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener kjenne smaken av det jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger høre sangen av sangende menn og sangende kvinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange år har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle følge kongen til Jerusalem?
Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange er vel dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.'
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva han spiser eller drikker? Eller høre sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skal da din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre sangene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg kjenne forskjellen på godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller hva jeg drikker? Kan jeg lytte til sangernes eller sangerinnens stemme? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Men Barzilaj svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?'
Jeg er nå åtti år. Kan jeg skille mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre mer sangen fra sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?
«Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan jeg ane smaken i det jeg spiser og drikker? Hører jeg fortsatt lyden av sang fra menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre, kongen?»
Jeg er nå åtti år. Kan jeg skille mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre mer sangen fra sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?
Men Barzillai svarte kongen: "Hvor mange flere år har jeg å leve, siden jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
But Barzillai said to the king, "How many more years do I have to live, that I should go up with the king to Jerusalem?
Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, siden jeg skal gå opp til Jerusalem med kongen?
Jeg er idag fiirsindstyve Aar gammel; mon jeg skulde kjende, hvad Godt eller Ondt er? mon din Tjener kunde smage, hvad jeg æder, eller hvad jeg drikker? mon jeg kan høre ydermere paa Sangeres eller Sangerskers Røst? hvorfor skulde da din Tjener ydermere være min Herre Kongen til Byrde?
I am this day eighty years old; and can I distinguish between good and evil? Can your servant taste what I eat or what I drink? Can I hear anymore the voice of singing men and singing women? Why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
I am this day fourscore years old: and can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
Jeg er i dag åtti år gammel: kan jeg skjelne mellom godt og vondt? Kan din tjener smake det jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?
Jeg er åtti år i dag. Kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og drikker? Kan jeg høre syngernes sangstemmer lenger? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år: kan jeg skille mellom godt og dårlig? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre syngende menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er nå åtti år; jeg kan ikke kjenne forskjell på det som er godt og ondt. Tar jeg fortsatt glede av å spise og drikke, eller lytte til sang fra menn og kvinner? Hvorfor skulle jeg da være en byrde for min herre kongen?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: and can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
This daye am I foure score yeare olde. How shulde I knowe what is good or euell, or taist what I eate or drynke, or heare what the Musicians do synge? Why shulde thy seruaunt be chargeable first vnto my lorde the kynge?
I am this day fourescore yeere olde: and can I discerne betweene good or euill? Hath thy seruant any taste in that I eat or in that I drinke? Can I heare any more the voyce of singing men and women? Wherefore then should thy seruant be anymore a burthen vnto my lord the king?
I am this day foure score yeres olde: & can I deserue betweene good or euyll? Hath thy seruaunt any taste in that he eateth or drinketh? Can he heare any more the voyce of syngyng men and women? wherfore the should thy seruaunt be yet a burthen vnto my lord the king?
I [am] this day fourscore years old: [and] can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day eighty years old: can I discern between good and bad? can your servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
A son of eighty years I `am' to-day; do I know between good and evil? doth thy servant taste that which I am eating, and that which I drink? do I hearken any more to the voice of singers and songstresses? and why is thy servant any more for a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am now eighty years old: good and bad are the same to me; have meat and drink any taste for me now? am I able to take pleasure in the voices of men or women in song? why then am I to be a trouble to my lord the king?
I am this day eighty years old. Can I discern between good and bad? Can your servant taste what I eat or what I drink? Can I hear any more the voice of singing men and singing women? Why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
I am presently eighty years old. Am I able to discern good and bad? Can I taste what I eat and drink? Am I still able to hear the voices of male and female singers? Why should I continue to be a burden to my lord the king?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Barzillai fra Gilead kom ned fra Rogelim og dro over Jordan med kongen for å følge ham over Jordan.
32Barzillai var en svært gammel mann, åtti år gammel. Han hadde sørget for kongens opphold mens han var i Mahanaim, for han var en svært mektig mann.
33Kongen sa til Barzillai: Bli med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
34Barzillai sa til kongen: Hvor lenge vil jeg leve, at jeg skulle dra opp til Jerusalem med kongen?
36Din tjener vil krysse litt over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
37La din tjener, ber jeg deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Kimham kan dra over med min herre kongen. Gjør for ham det som synes godt for deg.
38Kongen svarte: Kimham skal dra over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Hva enn du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.
39Hele folket krysset over Jordan, og da kongen var kommet over, kysset han Barzillai og velsignet ham, og han dro tilbake til sitt eget sted.
10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene siden Herren talte dette til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er åttifem år gammel i dag.
11Likevel er jeg like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg; som min styrke var dengang, slik er min styrke nå, for krig, både for å gå ut og komme inn.
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en engel fra Gud. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen. Men du ga meg, din tjener, en plass ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
29Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele landet.
2Og nå, se, kongen går foran dere: Jeg er blitt gammel og grå, og mine sønner er blant dere. Jeg har levd blant dere fra min ungdom til denne dag.
2Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
15Eli var nå nittifem år gammel, og øynene hans var svekket, slik at han ikke kunne se.
2Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.
38I tjue år har jeg vært hos deg; dine sauer og geiter har ikke mistet ungene sine, og værer av flokken din har jeg ikke spist.
2Hva ville styrken i deres hender gagn meg til, når alderdommen har forlatt dem?
20Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
1Kong David var nå gammel og langt oppe i årene, og de dekket ham med klær, men han holdt seg ikke varm.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?
19Så la nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Hvis Herren har opphisset deg mot meg, la Ham ta imot et offer; men hvis det er menneskene, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg bort i dag fra å få bo i Herrens arv, idet de sier: 'Gå, tjen andre guder.'
15Er det første gangen jeg spør Gud for ham? Nei! La det ikke være slik mot meg eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken stort eller smått."
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for saueklipperne mine, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?»
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skapt frykt i mitt hjerte. Din tjenestekvinne tenkte: 'La meg tale til kongen, kanskje vil kongen innfri tjenestekvinnens bønn.'
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne tenkte: 'Ordet fra min herre kongen vil gi meg trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg."
18Kongen svarte kvinnen: "Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om." Kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
19Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
1Da David hadde kommet litt forbi bakketoppen, møtte Ziba, tjeneren til Mefibosjet, ham med et par esler som var salet opp. På dem var det to hundre brød, hundre bunter med rosiner, hundre sommerfrukter, og et skinnsekk med vin.
2Kongen spurte Ziba: Hva betyr alt dette? Ziba svarte: Eslene er til kongens husstand for å ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene å spise, og vinen til dem som er svake i ørkenen.
6Gjør derfor som din visdom tilsier, og la ikke hans grå hode gå i fred ned til graven.
7Vis derimot barmhjertighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke ta til hjerte det tjenesten din gjorde feil da min herre kongen dro ut fra Jerusalem.
19Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene i din sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærhet.
18Hva mer kan David si til deg for æren til din tjener, når du kjenner din tjener?
8Spør dine egne unge menn, så vil de fortelle deg det. La derfor disse unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Vi ber deg gi dine tjenere og din sønn David det du har for hånden.’»
27Har du, min herre konge, gjort dette uten å fortelle dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen?
8Da sa David til Akisj: «Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom inntil i dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres konge fiender?»
15Derfor, la nå den hvete, bygg, oljen og vinen som min herre har lovet, sendes til hans tjenere.
22Nå ber jeg deg, lyt også du til stemmen til din tjenerinne. La meg sette fram litt mat for deg, og spis, så du kan bli styrket når du skal dra av sted.
35Da alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag, sverget David og sa: 'La Gud gjøre mot meg, ja, enda mer, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
20Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
10Jeg sa: I mine dageres midtpunkt skal jeg gå til gravens porter. Jeg er berøvet resten av mine år.
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved HERREN, hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
18David svarte Saul: Hvem er jeg, hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
13David spurte ham: «Hvem hører du til? Og hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en ung egypter, tjener til en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.