2 Samuelsbok 24:3
Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, så min herre kongen kan se det. Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?»
Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, så min herre kongen kan se det. Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?»
Da sa Joab til kongen: Måtte Herren din Gud gjøre folket, hvor mange de enn er, hundre ganger så stort, og måtte min herre kongen få se det! Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?
Joab sa til kongen: Må Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
Joab sa til kongen: Må Herren, din Gud, gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og må min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
Joab svarte kongen: 'Må Herren din Gud mangedoble folkets tall hundre ganger, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor ønsker min herre kongen å pålegge dette?'
Og Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger flere enn de er nå, og måtte min herre kongen få se det selv. Men hvorfor har min herre kongen lyst til å gjøre dette?»
Og Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger så mange som de er, og måtte kongen få se det selv! Men hvorfor ønsker kongen å gjøre dette?
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud gjøre dette folket hundre ganger så stort som det er nå, og måtte min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?
Joab sa til kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så mange som de er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?'
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?
Men Joab svarte kongen: «Måtte ikke Herren din Gud øke folket, uansett hvor mange de er, med hundre ganger slik at din herres øyne får se det? Men hvorfor behager dette deg, min herres konge?»
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?
Men Joab svarte kongen: 'Måtte Herren din Gud legge hundre ganger så mye til folket som de er nå, så mine herre kongens øyne kan se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?'
But Joab said to the king, "May the Lord your God multiply the people a hundredfold while the eyes of my lord the king still see it. But why does my lord the king want to do this thing?"
Joab svarte kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som de nå er, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?'
Og Joab sagde til Kongen: Gid Herren din Gud vilde lægge til dette Folk, som disse og disse ere, hundrede Gange (saa mange), og min Herre Kongens Øine maatte see det; men hvorfor har min Herre Kongen Lyst til denne Gjerning?
And Joab said to the king, Now the LORD your God add to the people, however many they may be, a hundredfold, and may the eyes of my lord the king see it: but why does my lord the king delight in this thing?
And Joab said unto the king, Now the LORD thy God add unto the people, how many soever they be, an hundredfold, and that the eyes of my lord the king may see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
Joab sa til kongen: Må Herren, din Gud, øke folket hundrefold så mange som de er, og må min herre kongens øyne se det; men hvorfor gleder min herre kongen seg over dette?
Joab sa til kongen: "Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger større enn de er, og at min herre kongen får se det; men hvorfor ønsker min herre kongen dette?"
Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold; og måtte min herre kongen få se det: men hvorfor gleder min herre kongen seg over dette?
Joab sa til kongen: Uansett hvor mange folket er, måtte Herren gjøre dem hundre ganger så mange, og måtte min herre kongens øyne se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?
Ioab sayde vnto the kynge: The LORDE thy God adde vnto this people an hundreth tymes as moch as it is now, that my lorde the kynge maye se his eyes lust theron. But why hath my lorde the kynge a desyre to this thinge?
And Ioab saide vnto the King, The Lorde thy God increase the people an hundreth folde mo then they be, and that the eyes of my lorde the King may see it: but why doeth my lord the King desire this thing?
And Ioab saide vnto the king: The Lorde thy God encrease the people an hundreth folde mo then they be, & that the eyes of my lorde the king may see it: And what is the cause that my lorde the king hath a lust to this thyng?
And Joab said unto the king, Now the LORD thy God add unto the people, how many soever they be, an hundredfold, and that the eyes of my lord the king may see [it]: but why doth my lord the king delight in this thing?
Joab said to the king, Now Yahweh your God add to the people, however many they may be, one hundred times; and may the eyes of my lord the king see it: but why does my lord the king delight in this thing?
And Joab saith unto the king, `Yea, Jehovah thy God doth add unto the people, as they are, a hundred times, and the eyes of my lord the king are seeing; and my lord the king, why is he desirous of this thing?'
And Joab said unto the king, Now Jehovah thy God add unto the people, how many soever they may be, a hundredfold; and may the eyes of my lord the king see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
And Joab said unto the king, Now Jehovah thy God add unto the people, how many soever they may be, a hundredfold; and may the eyes of my lord the king see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
And Joab said to the king, Whatever the number of the people, may the Lord make it a hundred times as much, and may the eyes of my lord the king see it: but why does my lord the king take pleasure in doing this thing?
Joab said to the king, "Now may Yahweh your God add to the people, however many they may be, one hundred times; and may the eyes of my lord the king see it. But why does my lord the king delight in this thing?"
Joab replied to the king,“May the LORD your God make the army a hundred times larger right before the eyes of my lord the king! But why does my master the king want to do this?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2David sa til Joab og lederne i folket: Gå og tell Israel fra Beer-Seba til Dan; bring tallet til meg så jeg kan få vite det.
3Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er nå. Min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det føre til synd for Israel?
4Men kongens ord stod fast mot Joab, så Joab dro av sted og gikk gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
5Joab ga David tallet på folket. Israel telte en million og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda telte fire hundre og sytti tusen menn som kunne trekke sverd.
6Men Levi og Benjamin ble ikke talt med blant dem, for Joab fant kongens befaling avskyelig.
1Nok en gang ble Herrens vrede tent mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell folket i Israel og Juda.»
2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: «Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Be’er-Sheba, og tell folket, så jeg kan vite hvor mange de er.»
4Men kongens ordre var sterkere enn Joab og hærførerne. Så dro Joab og hærførerne ut fra kongens nærvær for å telle folket i Israel.
9Joab ga kongen tallet på folket som var talt opp: Det var åtte hundre tusen tapre menn i Israel som kunne trekke sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.
10Etter at David hadde talt opp folket, slo hjertet hans ham. David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet veldig uklokt.»
23David tellte ikke de under tjue år gamle, for Herren hadde sagt at han ville gjøre Israel så tallrikt som stjernene på himmelen.
24Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men han fullførte det ikke fordi det kom vrede over Israel. Tellingen ble heller ikke ført inn i kong Davids krøniker.
1Og David talte folket som var med ham, og satte høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre over dem.
2Og David sendte ut en tredjedel av folket under ledelse av Joab, og en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under ledelse av Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå med dere.
3Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg om oss. Men du er mer verdt enn titusen av oss, derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen.
4Da sa kongen til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så sto kongen ved siden av porten, mens alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
20Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
19Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20For å snu sakens form er dette gjort av din tjener Joab. Min herre er klok, med den visdom som en Guds engel har, til å kjenne alt som er på jorden."
21Da sa kongen til Joab: "Se, nå har jeg gjort dette. Dra og hent den unge mannen Absalom tilbake."
22Joab falt på bakken med ansiktet ned, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: "I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i din øyne, min herre konge, for kongen har oppfylt ønsket til sin tjener."
25David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
8Din tjener er midt blant ditt folk som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes for mengde.
24Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham bort, så han er gått?'
36Alt folket la merke til det, og det var dem til behag, som alt kongen gjorde var til behag for hele folket.
29La blodet falle på Joabs hode og på hele hans fars hus. Måtte det aldri mangler i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.
10Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og se, i dag er dere som stjernene på himmelen i mengde.
11(Herren deres fedres Gud gi dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere, slik han har lovet!)
1Joab, sønn av Seruja, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
23Dette er tallene på troppene som var bevæpnet og klare til krig. De kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongerike til ham i henhold til Herrens ord.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som beordret tellingen av folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt; men disse, som er som får, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd være på meg og min fars hus, men ikke på ditt folk så de blir rammet.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
32Og Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, uten min far David visste om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
8Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de mektige krigerne.
34Etter Ahitofel kom Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar. Joab var hærens general.
13Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Må Gud straffe meg hvis du ikke alltid skal være hærføreren min i stedet for Joab.
4For at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn vandrer i sannhet for mitt ansikt med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle deg en mann på Israels trone.
5Videre vet du hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, mot Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid, og lot krigsblod være på beltet rundt sine hofter og på sandaler som var på hans føtter.
17Salomo telte alle fremmede som var i landet Israel, etter opptellingen som David, hans far, hadde foretatt; og de utgjorde hundre og femti tusen tre tusen seks hundre.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det sto til med Joab, med folket og med krigen.
20Joab svarte og sa: «Det være langt fra meg, langt fra meg, å ødelegge eller utslette.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
32Kong David sa, Kall Sadok presten, Natan profeten, og Benaja, sønn av Jojada. De kom inn foran kongen.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
7Da David hørte om dette, sendte han Joab og hæren av mektige krigere.
9Måtte Gud gjøre så med Abner og mer til, dersom jeg ikke gjør for David som Herren har lovet ham,
8Da han talte dem opp i Besek, var det tre hundre tusen israelitter og tretti tusen menn fra Juda.
4Saul samlet folket og talte dem opp i Telaim, to hundre tusen fotsoldater, og ti tusen menn fra Juda.
36Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa, Amen! Må Herren, min konges Gud, si det samme.
12«Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg gir deg tre valg; velg ett av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.»