Apostlenes gjerninger 18:17

KJV 1769 norsk

Da tok alle grekerne Softhenes, lederen for synagogen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kor 1:1 : 1 Paulus, kalt til å være en apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, og Sosthenes, vår bror,
  • 1 Kor 1:23 : 23 Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jødene et anstøt, og for grekerne dårskap;
  • Amos 6:6 : 6 Dere som drikker vin av skåler og salver dere med den fineste olje, men sørger ikke over Josefs nød.
  • Apg 17:32 : 32 Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, hånte noen, men andre sa: 'Vi vil høre deg mer om dette siden.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    11Og han ble der i ett og et halvt år, og underviste dem Guds ord.

    12Da Gallio var landshøvding i Akaia, gjorde jødene sammensvergelse mot Paulus og førte ham for domstolen.

    13De sa: Denne mannen overbeviser folk om å tilbe Gud på en måte som er imot loven.

    14Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hvis dette var en forbrytelse eller onde gjerninger, kunne jeg, jøder, ha hørt på dere med fornuft.

    15Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, må dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.

    16Og han jaget dem vekk fra domstolen.

  • 73%

    19Hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, og grep Paulus og Silas og dro dem inn på torget til styresmaktene.

    20De førte dem til dommerne og sa: «Disse mennene, som er jøder, forstyrrer vår by.

    21De lærer skikker som det ikke er lov for oss romere å ta imot eller følge.»

    22Folkemassene reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.

    23Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret vokteren til å passe nøye på dem.

  • 32Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.

  • 1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.

  • 5Da det ble gjort et angrep både fra hedningene og jødene sammen med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,

  • 7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,

  • 69%

    8Dette skapte uro blant folket og byens ledere da de hørte dette.

    9De tok en garanti fra Jason og de andre, og slapp dem så fri.

    10Med en gang sendte brødrene Paulus og Silas bort om natten til Berøa; da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.

  • 19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge,

  • 69%

    18Paulus ble der en god stund til, og tok så farvel med de troende og seilte derfra til Syria, og med ham var Priskilla og Akvilas. Han hadde klippet håret i Kenkreæ, for han hadde tatt en lovnad.

    19De kom til Efesos, og han forlot dem der. Men han selv gikk inn i synagogen og samtalte med jødene.

  • 69%

    29Hele byen ble forvirret, og de grep Gaius og Aristarkus, Paulus’ reisefeller fra Makedonia, og dro med samstemmighet inn i teatret.

    30Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.

  • 69%

    6Men da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod kommer over deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene.

    7Så forlot han stedet og gikk inn i et hus til en mann ved navn Justus, som tilba Gud. Huset hans lå nær ved synagogen.

    8Krispus, lederen for synagogen, kom til tro på Herren med hele sitt hus, og mange av korinterne som hørte dette, kom også til tro og ble døpt.

  • 4Hver sabbat samtalte han i synagogen, og overtalte både jøder og grekere.

  • 69%

    37Paulus svarte: «Etter å ha slått oss offentlig uten å ha dømt oss, og vi som er romerske borgere, kastet de oss i fengsel, og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.»

    38Konstablene fortalte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

  • 68%

    4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med et stort antall gudfryktige grekere og mange fremtredende kvinner.

    5Men de jødene som ikke trodde, ble fylt med misunnelse og allierte seg med noen dårlige menn fra markedet, samlet en mobb og satte byen i opprør, og angrep huset til Jason med mål om å få Paulus og Silas ut til folket.

  • 68%

    24befalte kommandanten at han skulle bli ført inn i festningen, og han beordret at han skulle avhøres under pisking for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.

    25Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?

  • 68%

    27Mot slutten av de syv dagene, da jødene fra Asia så ham i tempelet, satte de hele folkemengden i opprør og grep ham.

    28De ropte: 'Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, mot loven, og mot dette stedet. Han har også tatt med grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet.'

  • 67%

    32Noen ropte én ting, andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

    33De dro Aleksander fram fra mengden, og jødene satte ham foran. Aleksander gjorde tegn med hånden og ville holde en forsvarstale til folket.

  • 57Da ropte de høyt, holdt for ørene og kastet seg over ham samstemt.

  • 1Etter dette forlot Paulus Athen og dro til Korint.

  • 30Hele byen ble satt i bevegelse, og folket samlet seg: De grep Paulus, dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

  • 18Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.

  • 13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynnet av Paulus i Berøa, kom de dit og oppviglet folket.

  • 10Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.

  • 12De hisset opp folket, eldste og de skriftlærde, grep Stefanus, og førte ham til rådet.

  • 11Jeg straffet dem ofte i synagogene og tvang dem til å spotte. Jeg var så rasende mot dem at jeg også forfulgte dem til fremmede byer.

  • 21Det var derfor jødene grep meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.

  • 3Paulus ønsket at han skulle bli med på reisen, og han omskar ham på grunn av jødene som bodde i området, for alle visste at hans far var greker.

  • 19De tok ham med seg til Areopagos og sa: 'Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?

  • 17Derfor, da de kom hit, utsatte jeg det ikke, men den neste dag satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres fram.