Apostlenes gjerninger 21:12
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad både vi og de i den byen ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
When we heard this, we and the local believers pleaded with Paul not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Men der vi hørte dette, bade vi og de der paa Stedet ham, at han ikke skulde drage op til Jerusalem.
And when we heard these things, both we and those of that place pleaded with him not to go to Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
When we hearde this both we and other of the same place besought him that he wolde not goo vp to Ierusalem.
Whan we herhe this, both we and they that were of the same place, besoughte him, that he wolde not go vp to Ierusalem.
And when we had heard these things, both we and other of the same place besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we hearde these thynges, both we and other whiche were of the same place, besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, we called upon `him' -- both we, and those of that place -- not to go up to Jerusalem,
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And hearing these things, we and those who were living in that place made request to him not to go to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
When we heard this, both we and the local people begged him not to go up to Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men Paulus svarte: 'Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
14Da han ikke lot seg overtale, oppga vi å forsøke og sa: 'Herrens vilje skje.'
15Etter de dagene gjorde vi oss ferdige og dro opp til Jerusalem.
10Mens vi oppholdt oss der i flere dager, kom det en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt sine egne hender og føtter, og sa: 'Dette sier Den Hellige Ånd: Således skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet og overgi ham til hedningene.'
4Vi fant noen disipler der, og ble værende i syv dager. De sa til Paulus, gjennom Ånden, at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
5Da disse dagene var over, dro vi videre, og de fulgte oss, alle sammen, sammen med kvinnene og barna, til vi var utenfor byen. Vi knelte ned på stranden og ba.
6Deretter tok vi farvel med hverandre, vi gikk ombord i skipet, og de vendte hjem.
7Da vi hadde avsluttet reisen fra Tyrus, kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene der, og ble hos dem én dag.
22Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal ramme meg der,
30Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
31Noen av lederne i Asia, som var vennene hans, sendte bud og ba ham innstendig om ikke å risikere å gå inn i teatret.
21De sa til ham: «Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet, har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18Dagen etter gikk Paulus inn til Jakob sammen med oss, og alle de eldste var til stede.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
21Etter at disse hendelsene var avsluttet, bestemte Paulus seg for å reise gjennom Makedonia og Akaia før han dro til Jerusalem, og han sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.
29(For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos sammen med ham i byen og gikk ut fra at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.)
30Hele byen ble satt i bevegelse, og folket samlet seg: De grep Paulus, dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
18og så ham si til meg: Skynd deg, dra raskt bort fra Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
20Da de ba ham om å bli lenger, samtykket han ikke,
14Her fant vi brødre som ba oss bli hos dem i syv dager, og så dro vi videre til Roma.
21De lærer skikker som det ikke er lov for oss romere å ta imot eller følge.»
2Da informerte øverstepresten og de ledende blant jødene ham om Paulus og tryglet ham,
13Vi dro til skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta med Paulus; da han hadde bestemt seg for å gå dit til fots.
21Og han sa til meg: Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
12Og Ånden ba meg dra med dem uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
18Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
19Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium som overtalte folkene, og da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, idet de trodde han var død.
31Så tok han de tolv til side og sa til dem: Nå går vi opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
39Så kom de og bønnfalt dem, og førte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
37Og de gråt alle høylytt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å ta Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe nærmere.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham. De har sverget å ikke spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, bare ventende på et løfte fra deg.
24Vi har hørt at noen som gikk ut fra oss har uroliget dere med ord og forvirret sjelene deres ved å si at dere må bli omskåret og holde loven, noe vi ikke har gitt noen befaling om.
25Derfor, etter å ha kommet til enighet, har vi bestemt å sende utvalgte menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,
10Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, i trygg forvissning om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
2Da han hadde reist gjennom disse områdene og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas.
36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord og se hvordan de har det.
36Menneskemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
12Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og bli delaktige i tjenesten for de hellige.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal plage dem fra hedningene som vender seg til Gud,
21Det var derfor jødene grep meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
33Se, vi går opp til Jerusalem. Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
2Da det ble et ikke lite stridsspørsmål mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om dette spørsmålet.
3Paulus ønsket at han skulle bli med på reisen, og han omskar ham på grunn av jødene som bodde i området, for alle visste at hans far var greker.
17Og mens Jesus dro opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem,