Apostlenes gjerninger 26:28
Agrippa sa til Paulus: Du holder på å overtale meg til å bli kristen.
Agrippa sa til Paulus: Du holder på å overtale meg til å bli kristen.
Da sa Agrippa til Paulus: Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.
Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paul: "Nær hadde du overbevist meg om å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli en kristen."
Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.
Så sa Agrippa til Paulus, Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.'
Da sa Agrippa til Paulus: Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen.
Da sa Agrippa til Paulus: «Du er nesten i ferd med å overtale meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.»
Then Agrippa said to Paul, 'In such a short time, are you trying to persuade me to become a Christian?'
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid overtaler du meg til å bli en kristen.'
Men Agrippa sagde til Paulus: Der fattes Lidet udi, at du jo overtaler mig til at blive en Christen.
Then Agrippa said to Paul, You almost persuade me to become a Christian.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa sa til Paulus: "Med litt mer overtalelse, forsøker du å gjøre meg til en kristen?"
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overbevise meg til å bli en kristen!»
Og Agrippa sa til Paulus: På kort tid overbeviser du meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Du er nær ved å overtale meg til å bli kristen.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
Agrippa sayde vnto Paul: Sumwhat thou bringest me in mynde for to be come a Christen.
Agrippa sayde vnto Paul: Thou persuadest me in a parte to become a Christen.
Then Agrippa said vnto Paul, Almost thou perswadest me to become a Christian.
Then Agrippa sayde vnto Paul: Somewhat thou perswadest me to be a christian.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
And Agrippa said unto Paul, `In a little thou dost persuade me to become a Christian!'
And Agrippa `said' unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa said to Paul, A little more and you will be making me a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
Agrippa said to Paul,“In such a short time are you persuading me to become a Christian?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Mens Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus med høy røst: Paulus, du er fra deg, mye lærdom har gjort deg gal.
25Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, ærede Festus, men jeg taler sannhetens og forstandens ord.
26Kongen vet om disse tingene, og til ham taler jeg frimodig, for jeg er overbevist om at ingen av disse tingene er ukjent for ham, da dette ikke har blitt gjort i det skjulte.
27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
29Paulus svarte: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kunne bli som jeg er, men uten disse lenkene.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med stattholderen, Bernice, og de som satt med dem.
31Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
32Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å snakke for deg selv. Paulus strakte da ut hånden og begynte å forsvare seg:
2Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alt jeg anklages for av jødene.
3Spesielt fordi jeg vet at du er godt kjent med alle jødenes skikker og spørsmål, ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
20Siden jeg var usikker angående slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der angående disse sakene.
21Men da Paulus anket for å bli holdt til Augustus' høring, beordret jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
22Da sa Agrippa til Festus: Jeg vil også høre mannen selv. Festus sa: I morgen skal du høre ham.
23Og dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt og gikk inn i forsamlingshallen sammen med hærens kommandanter og byens fremste menn, ble Paulus ført fram etter Festus' befaling.
24Festus sa: Kong Agrippa, og alle som er til stede med oss, her er mannen om hvem alle jødene har påpekt både i Jerusalem og her, at han ikke burde leve lenger.
25Men da jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og selv har anket til Augustus, har jeg bestemt å sende ham.
26Jeg har ikke noe konkret å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
18for å åpne øynene deres, så de vender seg fra mørke til lys, og fra Satans makt til Gud, så de kan få tilgivelse for syndene og del i arven blant dem som er helliget ved troen på meg.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
11Hvis jeg er skyldig eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er sant, det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: Du har anket til keiseren, til keiseren skal du dra.
13Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen, og sa: Det er en mann her som Felix har etterlatt i fangenskap,
15om hvem øversteprestene og de eldste blant jødene informerte meg i Jerusalem, og ønsket å få en dom mot ham.
24Etter noen dager kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødisk, og han sendte bud etter Paulus og hørte ham angående troen på Kristus.
25Mens han resonnerte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: Gå bort for nå, når jeg finner det passende, vil jeg kalle deg tilbake.
13De sa: Denne mannen overbeviser folk om å tilbe Gud på en måte som er imot loven.
9Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt for disse tingene der, foran meg?
4Men for å ikke trette deg mer, ber jeg deg høre på oss i din nåde med noen få ord.
24Noen trodde det som ble sagt, og noen trodde ikke.
11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
37Da Paulus skulle bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg få lov til å tale til deg?' Kommandanten svarte: 'Kan du gresk?'
13Men Paulus svarte: 'Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
14Da han ikke lot seg overtale, oppga vi å forsøke og sa: 'Herrens vilje skje.'
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt bort mange mennesker ved å si at de guder som er laget med hender, ikke er guder.
14Vi falt til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å slåss mot piggene.
8Hvorfor skulle det være så utrolig for dere at Gud vekker opp de døde?
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.
10Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer over denne nasjonen, og derfor svarer jeg med glede for meg selv:
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.
27Kommandanten kom da til ham og sa: Fortell meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
28For han overbeviste jødene overbevisende og offentlig, mens han viste fra Skriftene at Jesus var Kristus.
18Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
21unntatt denne ene uttalelsen da jeg sto blant dem, da jeg ropte: På grunn av oppstandelsen fra de døde står jeg til ansvar foran dere i dag.
18Etter å ha forhørt meg ville de løslate meg, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff mot meg.
7Han var sammen med landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han tilkalte Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
19Den øverste kapteinen tok ham i hånden, førte ham til side og spurte i all hemmelighet: Hva er det du har å fortelle meg?
5Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus drevet av Ånden og vitnet for jødene om at Jesus var Kristus.