Apostlenes gjerninger 26:27

KJV 1769 norsk

Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 26:22-23 : 22 Men med Guds hjelp har jeg holdt ut til denne dag, og vitner for både små og store, og sier ingenting annet enn det profetene og Moses sa skulle skje: 23 At Kristus skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde, og skulle bringe lys både til folket og til hedningene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    28Agrippa sa til Paulus: Du holder på å overtale meg til å bli kristen.

    29Paulus svarte: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kunne bli som jeg er, men uten disse lenkene.

    30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med stattholderen, Bernice, og de som satt med dem.

    31Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.

    32Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.

  • 79%

    24Mens Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus med høy røst: Paulus, du er fra deg, mye lærdom har gjort deg gal.

    25Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, ærede Festus, men jeg taler sannhetens og forstandens ord.

    26Kongen vet om disse tingene, og til ham taler jeg frimodig, for jeg er overbevist om at ingen av disse tingene er ukjent for ham, da dette ikke har blitt gjort i det skjulte.

  • 76%

    1Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å snakke for deg selv. Paulus strakte da ut hånden og begynte å forsvare seg:

    2Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alt jeg anklages for av jødene.

    3Spesielt fordi jeg vet at du er godt kjent med alle jødenes skikker og spørsmål, ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.

  • 72%

    26Jeg har ikke noe konkret å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.

    27For det virker ufornuftig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse om anklagene mot ham.

  • 72%

    20Siden jeg var usikker angående slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der angående disse sakene.

    21Men da Paulus anket for å bli holdt til Augustus' høring, beordret jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

    22Da sa Agrippa til Festus: Jeg vil også høre mannen selv. Festus sa: I morgen skal du høre ham.

    23Og dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt og gikk inn i forsamlingshallen sammen med hærens kommandanter og byens fremste menn, ble Paulus ført fram etter Festus' befaling.

    24Festus sa: Kong Agrippa, og alle som er til stede med oss, her er mannen om hvem alle jødene har påpekt både i Jerusalem og her, at han ikke burde leve lenger.

  • 71%

    12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: Du har anket til keiseren, til keiseren skal du dra.

    13Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen, og sa: Det er en mann her som Felix har etterlatt i fangenskap,

    15om hvem øversteprestene og de eldste blant jødene informerte meg i Jerusalem, og ønsket å få en dom mot ham.

  • 14Men dette innrømmer jeg deg, at etter den veien som de kaller heresi, dyrker jeg min fedres Gud, og tror alt som er skrevet i loven og profetene.

  • 70%

    5De som har kjent meg lenge, kan vitne om de vil, at jeg levde som fariseer, i den mest strenge retning av vår religion.

    6Nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.

    7Det er dette løftet de tolv stammene våre håper å oppnå mens de tjener Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.

    8Hvorfor skulle det være så utrolig for dere at Gud vekker opp de døde?

  • 25Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.

  • 31Jesus svarte: Tror dere nå?

  • 19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge,

  • 24Noen trodde det som ble sagt, og noen trodde ikke.

  • 10Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer over denne nasjonen, og derfor svarer jeg med glede for meg selv:

  • 22Men vi ønsker å høre hva du tenker; for vi vet at denne sekten får mye motstand overalt.»

  • 10Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, slik du selv vet godt.

  • 37Filip sa: Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du det. Han svarte: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.

  • 11Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

  • 37Da Paulus skulle bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg få lov til å tale til deg?' Kommandanten svarte: 'Kan du gresk?'

  • 15Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han du forfølger.

  • 11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 66%

    26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.

    27Kommandanten kom da til ham og sa: Fortell meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.

  • 7Han var sammen med landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han tilkalte Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.

  • 66%

    21unntatt denne ene uttalelsen da jeg sto blant dem, da jeg ropte: På grunn av oppstandelsen fra de døde står jeg til ansvar foran dere i dag.

    22Felix, som hadde mer nøyaktig kjennskap til denne veien, utsatte saken og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer hit, vil jeg avgjøre saken deres.

  • 11Jesus stod foran landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.

  • 66%

    24Etter noen dager kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødisk, og han sendte bud etter Paulus og hørte ham angående troen på Kristus.

    25Mens han resonnerte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: Gå bort for nå, når jeg finner det passende, vil jeg kalle deg tilbake.

  • 12Da landshøvdingen så hva som skjedde, ble han troende, slått av undring over Herrens lære.

  • 20For du bringer frem ting som er underlige for våre ører, og vi vil gjerne vite hva dette betyr.'