Apostlenes gjerninger 27:16
Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.
Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.
Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.
Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.
Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.
Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig
Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.
As we passed to the lee of a small island called Clauda, we were barely able to secure the ship's lifeboat.
Da vi kom i le for en liten øy som heter Klauda, hadde vi store vanskeligheter med å sikre livbåten.
Men vi løb under en liden Ø, som kaldes Claude, og kunde neppe faae fat paa Baaden.
And running under a certain island called Clauda, we had much work to secure the boat:
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.
Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.
Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
And we came vnto an yle named Clauda and had moche worke to come by abote
But we came to an Ile named Claudia, where we coulde scarce get a bote.
And we ran vnder a litle Yle named Clauda, and had much a doe to get the boat.
But we were caryed into an Ile which is named Clauda, and had much worke to come by a boate,
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
and having run under a certain little isle, called Clauda, we were hardly able to become masters of the boat,
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And, sailing near the side of a small island named Cauda, we were able, though it was hard work, to make the ship's boat safe:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
As we ran under the lee of a small island called Cauda, we were able with difficulty to get the ship’s boat under control.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive.
18Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.
19På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20Da verken solen eller stjernene hadde vært å se på mange dager, og stormen fortsatt raste, tok alle håp om redning slutt.
21Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
4Da vi igjen seilte derfra, holdt vi oss under Kypros fordi vinden var imot oss.
5Etter å ha seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og kom knapt forbi Knidos, siden vinden hindret oss, og vi seilte under Kreta langs Salmone.
8Med nød og neppe passerte vi det og kom til et sted som kalles gode havner, nær byen Lasea.
9Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»
11Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.
12Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.
14Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.
15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.
37Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord i skipet.
38Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand som de ønsket å sette skipet på hvis det var mulig.
40De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.
42Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.
44De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.
26Men vi må kastes på en eller annen øy.»
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddet og fant det tjue favner dypt; litt lengre fremme loddet de igjen og fant det femten favner.
29I frykt for å gå på skjær kastet de fire ankere fra bakenden og håpet på dagslys.
30Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
32Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.
11Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»
12Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»
13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.
1Og det skjedde, etter at vi hadde skilt lag med dem og seilte av sted, at vi kom rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk ombord og satte av sted.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre hånd og seilte til Syria, og vi ankom Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.
1Da de hadde sluppet unna, skjønte de at øya het Malta.
10De hedret oss på mange måter, og da vi dro, forsynte de oss med det vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, med Castor og Pollux som skipsmerke.
12Vi ankom Syracusa, hvor vi ble værende i tre dager.
13Derfra seilte vi videre til Rhegium; og dagen etter, da vinden kom fra sør, kom vi dagen derpå til Puteoli.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med planer om å seile langs kystene av Asia. Med oss var Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika.
11Vi seilte ut fra Troas med kurs for Samothrake, og dagen etter nådde vi Neapolis.
24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
15Vi seilte derfra, og dagen etter kom vi til Chios; neste dag kom vi til Samos og oppholdt oss i Trogyllium; og dagen derpå kom vi til Miletus.
37Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
6Deretter tok vi farvel med hverandre, vi gikk ombord i skipet, og de vendte hjem.
23Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.