Apostlenes gjerninger 27:19

KJV 1769 norsk

På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 2:4 : 4 Og Satan svarte Herren og sa: Hud for hud, ja, alt det en mann har, vil han gi for sitt liv.
  • Jona 1:5 : 5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.
  • Mark 8:35-37 : 35 For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal redde det. 36 Hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men miste sin sjel? 37 Eller hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?
  • Luk 9:24-25 : 24 For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, han skal redde det. 25 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller blir kastet bort?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    13Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.

    14Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo.

    15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.

    16Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.

    17Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive.

    18Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.

  • 83%

    20Da verken solen eller stjernene hadde vært å se på mange dager, og stormen fortsatt raste, tok alle håp om redning slutt.

    21Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.

  • 81%

    26Men vi må kastes på en eller annen øy.»

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddet og fant det tjue favner dypt; litt lengre fremme loddet de igjen og fant det femten favner.

    29I frykt for å gå på skjær kastet de fire ankere fra bakenden og håpet på dagslys.

    30Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.

    33Mens dagen grydde, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: «Nå er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt fasten uten å spise noe.

  • 79%

    37Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord i skipet.

    38Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand som de ønsket å sette skipet på hvis det var mulig.

    40De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.

    41De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.

    42Soldatene rådde til å drepe fangene for at ingen skulle svømme unna og rømme.

    43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.

    44De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.

  • 77%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og kom knapt forbi Knidos, siden vinden hindret oss, og vi seilte under Kreta langs Salmone.

    8Med nød og neppe passerte vi det og kom til et sted som kalles gode havner, nær byen Lasea.

    9Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.

    10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.»

  • 74%

    11Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»

    12Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

    13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.

  • 73%

    1Og det skjedde, etter at vi hadde skilt lag med dem og seilte av sted, at vi kom rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk ombord og satte av sted.

    3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre hånd og seilte til Syria, og vi ankom Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.

  • 72%

    10De hedret oss på mange måter, og da vi dro, forsynte de oss med det vi trengte.

    11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, med Castor og Pollux som skipsmerke.

    12Vi ankom Syracusa, hvor vi ble værende i tre dager.

    13Derfra seilte vi videre til Rhegium; og dagen etter, da vinden kom fra sør, kom vi dagen derpå til Puteoli.

  • 6Deretter tok vi farvel med hverandre, vi gikk ombord i skipet, og de vendte hjem.

  • 4Da vi igjen seilte derfra, holdt vi oss under Kypros fordi vinden var imot oss.

  • 1Da de hadde sluppet unna, skjønte de at øya het Malta.

  • 5Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.

  • 15Vi seilte derfra, og dagen etter kom vi til Chios; neste dag kom vi til Samos og oppholdt oss i Trogyllium; og dagen derpå kom vi til Miletus.

  • 6Og vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas på fem dager; hvor vi ble i sju dager.

  • 2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med planer om å seile langs kystene av Asia. Med oss var Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika.

  • 11Vi seilte ut fra Troas med kurs for Samothrake, og dagen etter nådde vi Neapolis.

  • 37Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

  • 24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.