Apostlenes Gjerninger 9:35
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og på Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham og vendte seg til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og kom til tro på Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham og vendte om til Herren.
All the people who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og Alle, som boede i Lydda og Saron, saae ham og omvendte sig til Herren.
And all who dwelt in Lydda and Sharon saw him and turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og i Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
And{G2532} all{G3956} that{G3748} dwelt{G2730} at Lydda{G3069} and{G2532} in Sharon saw{G1492} him,{G846} and{G2532} they turned{G1994} to{G1909} the Lord.{G2962}
And{G2532} all{G3956} that dwelt{G2730}{(G5723)} at Lydda{G3069} and{G2532} Saron{G4565} saw{G1492}{(G5627)} him{G846}, and{G3748} turned{G1994}{(G5656)} to{G1909} the Lord{G2962}.
And all that dwelt at lydda and assaron sawe hym and tourned to the LORde.
And all they that dwelt at Lydda and at Sarona, sawe him, and turned vnto the LORDE.
And all that dwelt at Lydda and Saron, sawe him, and turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda, and Saron sawe hym, and turned to the Lorde.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
and all those dwelling at Lydda, and Saron saw him, and did turn to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all those living in Lydda and Sharon saw him, and were turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
All those who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Da fikk menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria fred og ble bygd opp; de levde i frykt for Herren og i Den Hellige Ånds oppmuntring, og de vokste i antall.
32 Peter reiste omkring overalt, og han kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.
33 Der fant han en mann ved navn Aeneas, som hadde ligget til sengs i åtte år, rammet av lammelse.
34 Peter sa til ham: "Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg og red opp sengen din." Straks reiste han seg.
36 I Joppe var det en disippel som het Tabita, også kalt Dorkas: hun var full av gode gjerninger og gavmildhet.
37 Det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. De vasket kroppen hennes og la henne i et loftsrom.
38 Siden Lydda lå nær Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham med bønn om at han ikke måtte nøle med å komme til dem.
39 Peter reiste seg og dro med dem. Da han kom, førte de ham opp i loftsrommet. Alle enkene sto der gråtende og viste frem tunikaene og klærne som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
40 Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41 Han tok henne i hånden, reiste henne opp, og da han hadde kalt inn de hellige og enkene, presenterte han henne levende.
42 Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
6 Da sa Peter: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi navn, nasareerens, reis deg opp og gå!
7 Så tok han ham i høyre hånd og løftet ham opp. Straks fikk føttene og anklene hans styrke.
8 Han sprang opp, sto oppreist og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn i tempelet, og han gikk omkring, sprang og lovpriste Gud.
9 Og alle folket så ham gå omkring og lovprise Gud.
10 Da kjente de ham igjen som den mannen som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten til tempelet. De ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
11 Mens den helbredede mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, kom alle folket løpende til dem i Salomos søylehall, svært undrende.
12 Da Peter så dette, tok han til orde og sa til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at denne mannen kunne gå?
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus som stod og sa til ham: Send noen til Joppa og kall på Simon, som har etternavnet Peter.
14 Som skal si deg ord ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
21 Herrens hånd var med dem, og mange trodde og vendte seg til Herren.
9 Han hørte Paulus tale; Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.
10 Da sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og gikk.
43 Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og priste Gud. Og hele folket som så det, lovpriste Gud.
32 Send derfor til Joppe og hent Simon, som kalles Peter; han er gjest i huset til Simon, en garver ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.
33 Derfor sendte jeg straks bud etter deg; og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn, for å høre alt det som er befalt deg av Gud.
4 Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
5 Og nå, send menn til Joppe og hent en som heter Simon, tilnavn Peter.
10 I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias." Han svarte: "Her er jeg, Herre."
11 Herren sa til ham: "Reis deg, gå til gaten som kalles Rett, og spør i Judas' hus etter en som heter Saul fra Tarsus, for se, han ber.
12 Han har sett i et syn at en mann ved navn Ananias kommer og legger hendene på ham, slik at han kan få synet tilbake."
8 Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og Israels eldste,
9 dersom vi i dag blir undersøkt for en god gjerning mot en syk mann, ved hvilken kraft han er blitt helbredet,
10 så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi Navn fra Nasaret, han som dere korsfestet og som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne mannen helbredet foran dere.
23 Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til å holde seg nær til Herren med ro i hjertet.
27 Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde preket fritt i Damaskus i Jesu navn.
37 Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
27 Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
23 Så ba han dem inn og lot dem overnatte. Dagen etter dro Peter med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
12 Da landshøvdingen så hva som skjedde, ble han troende, slått av undring over Herrens lære.
3 Da han så Peter og Johannes på vei inn i tempelet, ba han dem om almisse.
4 Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.
25 Straks reiste han seg foran dem, tok det han lå på, og dro hjem mens han priste Gud.
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter:
6 Han, skjelvende og forbløffet, sa: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
33 Hele byen var samlet ved døren.
6 Med enighet lyttet folket til det som Filip sa, og de så og hørte undrene han gjorde.
8 Og da han hadde forklart alt for dem, sendte han dem til Joppe.
15 Så mye at de brakte de syke ut i gatene og la dem på senger og bårer, slik at i det minste skyggen av Peter som passerte forbi, kunne falle på noen av dem.