Amos 2:7
De trakter etter støvet på jordens overflate, over hodet på de fattige, og vender de beskjednes vei til side. En mann og hans far går inn til samme pike og vanærer mitt hellige navn.
De trakter etter støvet på jordens overflate, over hodet på de fattige, og vender de beskjednes vei til side. En mann og hans far går inn til samme pike og vanærer mitt hellige navn.
De tråkker den fattiges hode ned i støvet og forvrenger veien for de ydmyke; og en mann og hans far går inn til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
De tråkker de fattiges hoder ned i jordens støv og forvrenger retten for de undertrykte. En mann og hans far går til den unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
De tramper de fattiges hode ned i jordens støv og forvrenger veien for de undertrykte. En mann og hans far går til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
De tråkker på de fattige i støvet og avviser de fattiges veier. Sønn og far går til samme kvinne for å vanhelge mitt hellige navn.
De trakter etter jordens støv på de fattiges hoder og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går inn til samme pike for å vanære mitt hellige navn.
De som lengter etter støvet fra jorden på hodet til de fattige, og vender bort fra veien til de ydmyke; og en mann og hans far går inn til den samme jenten, og vanhelliger mitt hellige navn.
De lengter etter å tråkke jordens støv på de fattiges hode og hindrer de ydmykes vei. En mann og hans far går til samme pike og vanhelliger mitt hellige navn.
De som tramper på de fattiges hoder som om det var jordens støv, og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går inn til den samme piken for å vanære mitt hellige navn.
De trakter etter jordstøvet på den fattiges hode og vender rettferdighetens vei bort. En mann og hans far går til den samme piken og vanærer mitt hellige navn.
som griper etter jordens støv på de fattiges hode og viker unna den ydmykes vei; og en mann og hans far vil gå sammen til samme tjenerinne for å vanhellige mitt hellige navn:
De trakter etter jordstøvet på den fattiges hode og vender rettferdighetens vei bort. En mann og hans far går til den samme piken og vanærer mitt hellige navn.
De som tråkker på de fattiges hoder i støvet og bøyer rettferdighetens vei. En mann og hans far går til samme unge kvinne for å vanære mitt hellige navn.
'They trample on the dust of the earth on the heads of the poor and obstruct the way of the afflicted. A man and his father go to the same girl, so that they profane My holy name.'
De tråkker de svake ned i støvet og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går til samme pike for å vanære Mitt hellige navn.
De hige efter, at Jordens Støv (kan komme) paa de Ringes Hoved, og forvende de Sagtmodiges Vei; og en Mand og hans Fader gik til (een) Pige for at vanhellige mit hellige Navn.
They pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father go in to the same maid, to profane My holy name:
That pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father will go in unto the same maid, to profane my holy name:
De tramper på de fattiges hoder som støvet på jorden, og nekter de undertrykte rettferdighet; og en mann og hans far bruker den samme piken, for å vanære mitt hellige navn.
De som trakter etter jordstøvet på den fattiges hode, og bøyer av de ydmykes vei; en mann og hans far går til samme jente, og vanærer mitt hellige navn.
De som trakter etter støvet fra jorden på de fattiges hode, og avviser de ydmykes vei; og en mann og hans far går til den samme piken, for å vanhellige mitt hellige navn.
De knuser de fattiges hoder i støvet og avviker de elendiges vei: en mann og hans far går inn til samme unge kvinne, og vanærer mitt hellige navn.
They treade vpon poore mens heades in the dust of the earth, & croke the wayes off the meke. The sonne and the father go to the harlot, to dishonoure my holy name:
They gape ouer the head of the poore, in the dust of the earth, and peruert the wayes of the meeke: and a man and his father will goe in to a mayde to dishonour mine holy Name.
They gape for breath ouer the head of the poore in the dust of the earth, & peruert the way of the meke: A man and his father will go in to one mayde, to dishonour my holy name.
That pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father will go in unto the [same] maid, to profane my holy name:
They trample on the dust of the earth on the head of the poor, And deny justice to the oppressed; And a man and his father use the same maiden, to profane my holy name;
Who are panting for the dust of the earth on the head of the poor, And the way of the humble they turn aside, And a man and his father go unto the damsel, So as to pollute My holy name.
they that pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father go unto the `same' maiden, to profane my holy name:
they that pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father go unto the [same] maiden, to profane my holy name:
Crushing the head of the poor, and turning the steps of the gentle out of the way: and a man and his father go in to the same young woman, putting shame on my holy name:
They trample on the dust of the earth on the head of the poor, and deny justice to the oppressed; and a man and his father use the same maiden, to profane my holy name;
They trample on the dirt-covered heads of the poor; they push the destitute away. A man and his father go to the same girl; in this way they show disrespect for my moral purity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For å hindre de trengende i å få rettferdighet og ta bort de fattiges rett i mitt folk, slik at enker blir deres bytte, og de kan plyndre de farløse!
10Hos deg har de avdekket fedrenes nakenhet: I din midte har de ydmyket kvinnen som var urent.
11En har gjort avskyelighet med sin nabos kone; en annen har skjendig gjort sin svigerdatter uren; og en annen hos deg har ydmyket sin søster, sin fars datter.
7Hos deg har de gjort far og mor liten ære: I din midte har de med vold behandlet den fremmede: Hos deg har de undertrykt farløse og enker.
8Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
6Så sier Herren: For tre overtredelser av Israel, ja for fire, vil jeg ikke holde tilbake straffen, fordi de solgte den rettferdige for sølv og den fattige for et par sko.
14Herren skal gå til doms med folkets eldste og de ledere: Dere har ødelagt vingården, og krigsbyttet fra de fattige er i deres hus.
15Hva betyr dette at dere knuser mitt folk i stykker og maler de fattiges ansikter? sier Herren, hærskarenes Gud.
16Herren sier dessuten: Fordi Sions døtre er hovmodige, og går med oppstrakte nakker og lystne øyne, går de og tripper og klinger med føttene sine,
8De legger seg ned på klær tatt i pant ved hvert alter, og de drikker de dømtes vin i deres guds hus.
2De begjærer marker og tar dem med vold; hus, og tar dem bort: Slik undertrykker de en mann og hans hus, selv en mann og hans arv.
3Derfor sier Herren: Se, mot denne slekt planlegger jeg en ulykke, som dere ikke skal kunne fri dere fra; dere skal heller ikke kunne gå med stolthet, for denne tiden er ond.
4Hør dette, dere som sluker de trengende, ja, som gjør landet fattige til å mislykkes,
17Og jeg vil bringe nød over menneskene, så de skal vandre som blinde, fordi de har syndet mot Herren: deres blod skal bli utøst som støv og deres kjøtt som ekskrementer.
3De driver bort eselet til den farløse, de tar oksene fra enken som pant.
4De fordriver de trengende fra veien: de fattige på jorden må gjemme seg.
12har undertrykket de fattige og trengende, har røvet med vold, ikke har tilbakelevert pantet, og har løftet øynene til avgudene, har begått avskyelighet,
2Løft øynene dine mot høydene og se hvor du ikke har ligget med noen. På veiene har du sittet og ventet på dem, som araberen i ørkenen; og du har gjort landet urent med dine horer og din ondskap.
11Fordi dere tråkker på de fattige og krever kornavgift fra dem, har dere bygget hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men skal ikke drikke vinen fra dem.
12For jeg kjenner deres mange overtredelser og deres store synder: dere undertrykker de rettferdige, tar imot bestikkelser og forvender de fattiges rett ved porten.
9De river den farløse bort fra brystet og tar pant fra de fattige.
10De får ham til å gå naken uten klær og fratar de sultne kornet.
7Dere som gjør rettferdighet bitter som malurt og lar rettferdighet falle til jorden,
9Liksom røverbande som lurer på noen, er prestene en flokk som myrder på veien og begår skamløse handlinger.
10Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres marker til dem som skal arve dem: For fra den minste til den største er de grådige, fra profeten til presten er alle falske.
30For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine styggedommer i det huset som er kalt med mitt navn, for å forurense det.
17Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og ikke ha barmhjertighet med deres farløse og enker, for alle er hyklere og onde gjerningsmenn, og hver munn taler dårskap. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
3Se, jeg vil ødelegge deres avkom og spre skitt på deres ansikter, til og med skitten fra deres høytider; og noen skal ta dere bort med det.
11Juda har handlet svikefullt, og en styggedom er begått i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget Herrens hellighet, som han elsket, og har giftet seg med datteren av en fremmed gud.
18De skal også kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle deres hoder.
6Slik at vi kan kjøpe de fattige for sølv, og de trengende for et par sko; ja, og selge avfallshveten?
28De har blitt fete, de stråler: ja, de overstiger de ondes gjerninger: de forsvarer ikke de farløses rett, men likevel lykkes de; de forsvarer ikke den trengendes rett.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og de har sverget ved det som ikke er guder. Da jeg lot dem bli mett, drev de likevel hor og flokket seg sammen i skjøgenes hus.
11Kvinner i Sion har blitt krenket, og jomfruer i byene i Juda.
7Dere ofrer urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
3De utfører ondt med begge hendene flittig; fyrsten krever, dommeren er ute etter bestikkelser, og den mektige uttrykker sine onde ønsker. Slik vrir de det til.
5Folk vil bli undertrykt, hver av en annen, og hver av sin nabo. Barnet skal opptre hovmodig mot den gamle, den lave mot den ærefulle.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
17Dere har slitt Herren ut med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi slitt ham ut? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
6Foten skal tråkke den ned, selv de fattiges føtter og de nødstedtes skritt.
5For deres mor har vært utro, hun som fødte dem har oppført seg skammelig. For hun sa: ‘Jeg vil gå etter mine elskere, som gir meg brød og vann, min ull og lin, min olje og min drikk.’
7Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å nyte dens frukt og dens godhet; men når dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og gjorde min eiendom til en styggedom.
9Hør dette, jeg ber dere, ledere i Jakobs hus og fyrster i Israels hus, som avskyr rettferdig dom og forvrenger all rettferdighet,
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Deres vei var for mitt ansikt som urenheten fra en menstruerende kvinne.
27Ja, dere overvelder den farløse, og graver en grop for deres venn.
11Lederne der dømmer for belønning, prestene underviser for lønn, og profetene spår for penger; likevel støtter de seg på HERREN og sier: Er ikke HERREN blant oss? Ingen ondt kan komme over oss.
29Landets folk har brukt undertrykkelse og gjort ran, og forulempet de fattige og nødlidende; ja, de har presset den fremmede på urett vis.
7Deres misgjerninger, og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, som har brent røkelse på fjellene og spottet meg på haugene: derfor vil jeg gi dem deres tidligere gjerninger i favnen.
13For fra den minste av dem til den største gir de seg hen til begjærlighet; og fra profet til prest, alle farer de med løgn.
21Og jeg vil gi det i hendene på fremmede som bytte, og til de ugudelige på jorden som rov; og de skal vanhellige det.