Jeremia 2:7
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å nyte dens frukt og dens godhet; men når dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og gjorde min eiendom til en styggedom.
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å nyte dens frukt og dens godhet; men når dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og gjorde min eiendom til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Jeg førte dere til et fruktbart land, så dere kunne nyte dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde min arv uren og sviktet mitt eiendom.
Jeg førte dere til et fruktbart land, for å spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom, gjorde dere mitt land urent og gjorde min arv til en vederstyggelighet.
Og jeg førte deg inn i et fruktbart land, så du kunne spise frukten av dets rikdom; men da du kom inn, gjorde du mitt land urent og skapte arven min til en avsky.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukter og dets goder; men da dere kom dit, gjorde dere mitt land urent og min arv til en styggedom.
Jeg førte dere til et fruktbart land for å spise frukten og det gode, men dere kom og gjorde mitt land urent og min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et rikt land, for at dere skulle få nyte fruktene og godheten der, men da dere kom inn, forurenset dere mitt land og gjorde mitt arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise dets frukt og dens gode ting. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
I brought you into a fertile land to eat its fruit and its bounty. But you came and defiled my land. You made my inheritance detestable.
Jeg førte dere til et fruktbart land for å ete dets frukt og dets godhet. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Og jeg førte eder ind udi et dyrket Land, at æde dets Frugt og dets Gode; men der I kom (derind), da besmittede I mit Land og gjorde min Arv til en Vederstyggelighed.
And I brought you into a plentiful country, to eat its fruit and its goodness; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for å spise frukten og dets gode; men da dere kom inn, vanæret dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Ja, jeg førte dere til et fruktbart land for å spise dets frukt og dets godhet, men dere kom og forurenset mitt land, og min arv gjorde dere til en avsky.
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å spise dens frukt og dens gode; men da dere kom dit, gjorde dere landet urent, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, hvor dere nøt dets frukt og rikdom; men da dere kom inn, gjorde dere landet mitt urent og min arv avskyelig.
And when I had brought you in to a pleasaunt welbuylded londe, that ye might enioye the frutes and all the comodities of the same: ye went forth and defyled my londe, & brought myne heretage to abhominacion.
And I brought you into a plentifull countrey, to eat the fruit thereof, and the commodities of the same: but when yee entred, yee defiled my land, and made mine heritage an abomination.
And when I had brought you into a pleasauut fertile lande, that ye myght enioy the fruites & all the commodities of the same: ye went foorth and defiled my lande, and brought mine heritage to abhomination.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
I brought you into a plentiful land, to eat the fruit of it and the goodness of it; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
Yea, I bring you in to a land of fruitful fields, To eat its fruit and its goodness, And ye come in and defile My land, And Mine inheritance have made an abomination.
And I brought you into a plentiful land, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I brought you into a plentiful land, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I took you into a fertile land, where you were living on its fruit and its wealth; but when you came in, you made my land unclean, and made my heritage a disgusting thing.
I brought you into a plentiful land, to eat its fruit and its goodness; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
I brought you into a fertile land so you could enjoy its fruits and its rich bounty. But when you entered my land, you defiled it; you made the land I call my own loathsome to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11som du gav ved dine tjenere profetene, og sa: «Landet dere går inn for å eie, er et urent land med uretten til folkene der, med deres avskyelige skikker, som har fylt det fra ende til annen med sine urenheter.
24Gjør dere ikke urene med noe av dette, for med alt dette har de folkeslag som jeg driver ut for dere gjort seg urene.
25Landet er blitt urent. Derfor straffer jeg dets synd, og landet spyr ut sine innbyggere.
5Så sier Herren: Hva urett har deres fedre funnet i meg, siden de har vendt seg bort fra meg, fulgt tomhet, og blitt tomme?
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
7på det at dere har ført fremmede inn i min helligdom, uomskåret i hjertet og uomskåret på kroppen, for å være i min helligdom og gjøre den uren, selv mitt hus, når dere bringer mitt brød, fettet og blodet, og de har brutt min pakt med alle deres avskyeligheter.
12Men dere har vanhelliget det ved å si: Herrens bord er urent, og maten på det er foraktelig.
27For alle disse avskyelighetene ble begått av menneskene i landet før dere, og landet ble urent.
28La ikke landet spytte dere ut også når dere gjør det urent, slik det spydde ut folkeslagene før dere.
10Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere førti år gjennom ørkenen for å ta i eie amorittenes land.
13Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, byer som dere ikke har bygd, og dere bor i dem. Av vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet, spiser dere.
23Og dere skal ikke følge skikkene til folket som jeg driver ut foran dere: for de gjorde alle disse tingene, og derfor avskydde jeg dem.
24Men jeg har sagt til dere: Dere skal arve landet deres, og jeg vil gi det til dere til eiendom, et land som flyter av melk og honning: Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere fra andre folk.
22Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? og de som håndterte loven kjente meg ikke; også lederne syndet mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
7Dere ofrer urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde gitt dem, som flyter av melk og honning, det herligste av alle land,
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke bryte avtalen; når på hver høy haug og under hvert grønt tre vandret du, som en skjøge.
21Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt en rettferdig avling: hvordan har du da vendt deg til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
32Jeg vil gjøre landet øde slik at fiendene som bor der skal bli forbauset.
33Jeg vil spre dere blant folkeslagene og trekke et sverd etter dere. Landet deres skal være øde og byene deres øde.
3Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
20Når jeg fører dem inn i det landet som jeg med ed lovet deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt godt tilpass, da vil de vende seg til andre guder og dyrke dem, provosere meg og bryte min pakt.
13Men landet skal bli øde på grunn av de som bor der, for fruktene av deres gjerninger.
20Og da de kom til hedningene, hvor de gikk, vanhelliget de mitt hellige navn, ved å si om dem: 'Dette er Herrens folk, og de har gått ut av hans land.'
8Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
3Å, mitt fjell i marken, jeg vil gi deg ditt gods og alle dine skatter til plyndring, og dine offersteder for synd, over hele ditt land.
4Og du, ja du, skal bli fratatt arven jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for evig.
14Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle folkeslagene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, slik at ingen passerte gjennom det eller vendte tilbake, for de gjorde det vakre landet øde.
6Den dagen jeg løftet min hånd til dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde valgt ut for dem, som flyter av melk og honning, det herligste av alle land,
7sa jeg til dem: Kast bort hver mann de avskyelige ting fra sine øyne, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder: Jeg er Herren deres Gud.
18Først vil jeg gi dem dobbelt igjen for deres misgjerning og deres synd, fordi de har forurenset mitt land. De har fylt min arv med likene av deres avskyelige og motbydelige ting.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har trampet min del under fot, de har gjort min vakre del til en øde villmark.
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dyp som bryter frem i daler og åser;
19Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss? Da skal du svare dem: Som dere har forlatt meg og dyrket fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres eget.
3Se, jeg vil ødelegge deres avkom og spre skitt på deres ansikter, til og med skitten fra deres høytider; og noen skal ta dere bort med det.
8Og jeg vil føre dere til det landet som jeg med ed lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som en arv. Jeg er Herren.
18Synes dere det er en liten ting å ha spist opp de gode beitene, men dere må tråkke ned resten av beitene med føttene? Og å ha drukket av de dype vannene, men dere må grumse til resten med føttene?
19Og min flokk må spise det dere har trampet med føttene, og drikke det dere har forurenset med føttene.
18Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg tar dere til,
28For da jeg hadde ført dem inn i det landet jeg hadde løftet min hånd til å gi dem, så de hver høy høyde og hvert tett tre, og der bar de fram sine offer, og der frambrakte de sitt provokasjonsoffer: der laget de også sin søte duft, og der utøste de sine drikkoffer.
16Du skal arve deg selv i sikte for folkene, og du skal innse at jeg er Herren.
2Og dere skal ikke inngå noen avtale med innbyggerne i dette landet; dere skal rive ned deres altere: men dere har ikke adlydt min røst: hvorfor har dere gjort dette?
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Deres vei var for mitt ansikt som urenheten fra en menstruerende kvinne.
31Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
7Deres land er øde, byene er brent med ild; landet deres etes opp av fremmede rett foran dere, øde, som ødelagt av fremmede.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg gjorde min arv uren, og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt tunge åk.
13Og Herren sa, På samme måte skal Israels barn spise sitt skitne brød blant folkeslagene, der jeg vil drive dem.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og de har sverget ved det som ikke er guder. Da jeg lot dem bli mett, drev de likevel hor og flokket seg sammen i skjøgenes hus.
35For de tjente deg ikke i sine kongedømmer eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte seg ikke fra sine onde gjerninger.