Daniel 5:22
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
'Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.'
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette,
Og du, hans sønn, o Belshazzar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du kjente alt dette;
Og du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette;
«Men du, hans sønn, O Belshazzar, har ikke ydmyket ditt hjerte selv om du kjente til alt dette.»
Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette;
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
But you, his son Belshazzar, have not humbled your heart, even though you knew all this.
Du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
Og du, Beltsazar, hans Søn, haver ikke fornedret dit Hjerte, alligevel at du vidste dette alt.
And you his son, O Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this.
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
Du, hans sønn, Belshassar, har heller ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette,
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket hjertet ditt, selv om du visste alt dette.
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette,
«Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du vet alt dette.»
And thou his sonne (o Balthasar) for all this, hast not submitted thine hert, though thou knewest all these thinges:
And thou his sonne, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all these things,
And thou his sonne, O Balthasar, hast not submitted thyne heart, though thou knewest all these thinges:
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
You his son, Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this,
`And thou, his son, Belshazzar, hast not humbled thy heart, though all this thou hast known;
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thy heart, though thou knewest all this,
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thy heart, though thou knewest all this,
And you, his son, O Belshazzar, have not kept your heart free from pride, though you had knowledge of all this;
You, his son, Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this,
“But you, his son Belshazzar, have not humbled yourself, although you knew all this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Du har opphøyd deg mot himmelens Herre. Du har latt karene fra hans hus bli båret inn for deg, og du og dine stormenn, dine koner og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har lovprist guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller vet, men Gud, i hvis hånd din pust er, og i hvis hånd alle dine veier er, har du ikke æret.
24Derfor ble denne hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
20Men da hans hjerte ble hovmodig og hans sinn hardnet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
21Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, han bodde blant villæsler, de fôret han med gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud rår over menneskenes riker og kan sette den han vil over dem.
17Denne saken er avgjort av vokterne, og kravet from de hellige, for at de levende skal vite at Den Høyeste hersker over menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og setter de laveste over det.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, Belteshassar, fortell dens tolkning, fordi alle de vise menn i mitt rike ikke er i stand til å gjøre tolkningen kjent for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.
1Kongen Belsasar holdt et stort gjestebud for tusen av sine stormenn, og han drakk vin i deres nærvær.
2Mens Belsasar smakte på vinen, ga han ordre om å hente de gull- og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem, slik at kongen, hans fyrster, hans koner og hans medhustruer kunne drikke av dem.
8Da kom alle kongens vismenn inn, men de kunne ikke lese skriften eller gi kongen tolkningen.
9Da ble kong Belsasar sterkt urolig, og ansiktet hans forandret seg, og stormennene hans var forfjamset.
10Dronningen kom nå inn i gjestebudshallen på grunn av kongens og stormennenes ord. Dronningen talte og sa: Å kongen, leve evig! La ikke dine tanker skremme deg eller la ansiktet ditt forandre seg.
11Det er en mann i ditt rike som har den hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom, som visdommen til gudene, funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for trolldomskunstnerne, stjernetydere, kaldeere og spåmenn.
12Det er på grunn av en utmerket ånd, kunnskap, innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer at denne Daniel, som kongen kalte Beltesasar, ble kjent. La nå Daniel bli kalt, og han vil gi tolkningen.
22det er du, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og når til himmelen, og ditt herredømme går til jordens ende.
37Du, kong, er en konge over konger: for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke, og ære.
38Og hvor enn menneskenes barn bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, har han overgitt i din hånd og satt deg over dem alle. Du er dette hodet av gull.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
18Å konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar et rike, storhet, herlighet og ære.
30Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til et kongshus ved min makts styrke og til ære for min majestet?
31Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen og sa: Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg.
32De skal drive deg bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr. De skal la deg spise gress som oksene, og syv tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
27TEKEL; Du er blitt veid på vekten og funnet for lett.
28Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene du hadde på ditt leie, er disse:
29Når det gjelder deg, kong, kom dine tanker til deg på ditt leie, om hva som skulle skje etter dette, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30Men hva meg angår, er ikke denne hemmeligheten åpenbart for meg fordi jeg har mer visdom enn noe annet levende menneske, men for deres skyld som skal gjøre tydningen kjent for kongen, og for at du skal forstå dine innerste tanker.
31Du, kong, så, og se, et stort bilde. Dette store bildet, hvis glans var overveldende, sto foran deg, og dets form var fryktinngytende.
3Se, du er klokere enn Daniel; det finnes ingen hemmelighet som kan skjules for deg.
4Med din visdom og din forstand har du samlet deg rikdom og skaffet gull og sølv i dine skatter.
5Ved din store visdom og handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte er blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
6Derfor sier Herren Gud: Fordi du har satt ditt hjerte som Guds hjerte,
28Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
5I samme stund kom det fingre av en menneskehånd som skrev på veggen i kongens palass, ved lysestaken; og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.
37Nå, jeg, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer himmelens Konge, for alle hans gjerninger er rette og hans veier er rettferdighet. De som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
30Samme natt ble Belsasar, kongen av kaldeerne, drept.
25De skal drive deg bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr. De skal la deg spise gress som oksene, og de skal fukte deg med himmelens dugg. Og syv tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
26Og fordi de befalte å la treets stubbet med røttene bli igjen, skal ditt rike bestå for deg, når du har erkjent at himmelen hersker.
4For du har skjult deres hjerte for forståelse: derfor vil du ikke opphøye dem.
22For ofte vet ditt eget hjerte at du selv har forbannet andre.
34Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra generasjon til generasjon.
35Alle jordens innbyggere regnes som ingenting, og han gjør etter sin vilje i himmelens hærskare og blant jordens innbyggere. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva gjør du?
26Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
10For du har stolt på din ondskap; du har sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har ført deg vill; og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.
9Belteshassar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg, fortell meg drømmens visjoner jeg har sett, og dens tolkning.
14Jeg har hørt om deg, at guders ånd er i deg, og at lys, innsikt og enestående visdom finnes i deg.
15Nå har de vise menn, stjernetydere, blitt brakt inn for meg, så de skulle lese denne skriften og gi meg tolkningen, men de kunne ikke gi tolkningen.
39da hør du fra himmelen, din bolig, og tilgi, og gi hver mann i henhold til hans veier, du som kjenner hjertene; for bare du kjenner alle menneskenes hjerter.
26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.