Daniel 6:18
Så gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende, uten å bringe inn musikkinstrumenter, og hans søvn forlot ham.
Så gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende, uten å bringe inn musikkinstrumenter, og hans søvn forlot ham.
Deretter gikk kongen til palasset og tilbrakte natten i faste; det ble heller ikke brakt inn musikk for ham, og søvnen forlot ham.
Så ble en stein brakt og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin signetring og med stormennenes segl, så det ikke skulle skje noen forandring med Daniel.
Det ble hentet en stein og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin egen signetring og med sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen endring i saken mot Daniel.
En stein ble hentet og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl for å sikre at det ikke kunne endres i Daniels sak.
Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; ingen musikk ble brakt for ham, og hans søvn forlot ham.
Så gikk kongen til palasset sitt og fastet gjennom natten; de brakte ikke inn musikk foran ham, og søvnen forlot ham.
En stein ble lagt over åpningen av hulen, og kongen beseglet den med sin ring og de store herrers segl, for at Daniels situasjon ikke skulle endres.
En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med sine stormenns segl, slik at intet skulle forandres med hensyn til Daniel.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste, og det ble ikke fremført noe musikk for ham, slik at han ikke fikk sove.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
Kongen gikk deretter til sitt palass, fastet hele natten, og ingen underholdning ble brakt til ham. Søvnen forlot ham.
A stone was brought and placed over the mouth of the den, and the king sealed it with his own signet ring and the rings of his nobles, so that nothing could be changed in regard to Daniel.
Så ble en stein brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med seglet til sine stormenn, slik at intet kunne endres angående Daniel.
Og der blev fremført en Steen, og lagt over Munden af Kulen, og Kongen beseglede den med sin Ring og med sine Vældiges Ringe, at (hans) Villie imod Daniel skulde ikke forandres.
Then the king went to his palace, and spent the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep went from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Så dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; heller ikke brakte de noen musikkinstrumenter foran ham, og søvnen flyktet fra ham.
Kongen gikk så til sitt palass og tilbrakte natten fastende, og underholdningen ble ikke brakt til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Så gikk kongen tilbake til palasset sitt og tilbrakte natten med faste; ingen musikk ble brakt for ham, og søvnen rømte fra ham.
Så tok de en stein og la den over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sin ring og med sine stormenns segl, slik at avgjørelsen om Daniel ikke kunne endres.
So the kynge wente in to his palace, and kepte him sober all night, so that there was no table spred before him, nether coude he take eny slepe.
Then the King went vnto his palace, and remained fasting, neither were the instruments of musike brought before him, and his sleepe went from him.
So the king went into his palace, and remayned fasting, neither was there any instrumentes of musicke brought in before him, & his sleepe went from him.
¶ Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then hath the king gone to his palace, and he hath passed the night fasting, and dahavan have not been brought up before him, and his sleep hath fled `from' off him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then they got a stone and put it over the mouth of the hole, and it was stamped with the king's stamp and with the stamp of the lords, so that the decision about Daniel might not be changed.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then the king departed to his palace. But he spent the night without eating, and no diversions were brought to him. He was unable to sleep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da sto kongen tidlig opp om morgenen, og skyndte seg til løvehulen.
20Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sørgmodig stemme: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
9Så skrev kong Dareios under denne skrivelsen og bestemmelsen.
10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
11Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
12Så gikk de fram og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke skrevet en bestemmelse om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
13Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
15Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres.
16Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
17Og en stein ble brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med seglet til sine stormenn, så beslutningen om Daniel ikke kunne endres.
1Den natten fikk ikke kongen sove, og han befalte at krønikenes bok skulle hentes og leses for ham.
5I samme stund kom det fingre av en menneskehånd som skrev på veggen i kongens palass, ved lysestaken; og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.
6Så samlet disse forstandere og fyrster seg og gikk til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
7Alle forstanderne i riket, stattholderne, fyrster, rådgivere og høvdinger har møter og avtalt å utstede en kongelig bestemmelse og sette opp en sterk befaling, at den som ber en bønne til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
1I det andre året av Nebukadnesars regjeringstid hadde Nebukadnesar drømmer som forstyrret hans ånd, og han mistet søvnen.
30Samme natt ble Belsasar, kongen av kaldeerne, drept.
22Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner så de ikke har skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
24Og kongen befalte, og de brakte de menn som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner, og løvene overvant dem og knuste alle deres ben før de nådde bunnen av hulen.
5Jeg hadde en drøm som gjorde meg redd, og tankene på mitt leie og synene i hodet mitt plaget meg.
6Derfor ga jeg en befaling om at alle de vise menn i Babylon skulle føres inn til meg, for at de kunne gjøre drømmens tolkning kjent for meg.
19Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
10Du, konge, har gitt en befaling om at hver den som hører lyden av horn, fløyte, harpe, lut, saltere og alle slags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen.
16Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tydningen.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
8Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.
27Og jeg, Daniel, ble svak og var syk flere dager; etterpå reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
3Og kongen sa til dem: Jeg har drømt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.
1I det første året av Belsasar, kongen i Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå i sin seng. Da skrev han ned drømmen og fortalte hele innholdet.
1Da utstedte kong Darius en befaling, og det ble gjort et søk i rullehusene der skattene ble oppbevart i Babylon.
19Da ble Daniel, som var kalt Belteshassar, forundret i en stund, og tankene hans vakte uro. Kongen talte og sa: Belteshassar, la ikke drømmen eller dens tolkning uroe deg. Belteshassar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tolkningen dine fiender.
15Hvis dere er villige til å tilbe statuen jeg har laget når dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, lut, saltere og alle slags musikk, så er alt i orden. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks bli kastet inn i en brennende ildovn. Og hvem er den gud som da kan redde dere ut av mine hender?
7Så snart alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, harpe, lut, saltere og alle slags musikk, falt alle folkene, nasjonene og språkene ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde reist.
8Da kom alle kongens vismenn inn, men de kunne ikke lese skriften eller gi kongen tolkningen.
9Da ble kong Belsasar sterkt urolig, og ansiktet hans forandret seg, og stormennene hans var forfjamset.
10Dronningen kom nå inn i gjestebudshallen på grunn av kongens og stormennenes ord. Dronningen talte og sa: Å kongen, leve evig! La ikke dine tanker skremme deg eller la ansiktet ditt forandre seg.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen og sa: Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg.
3Jeg spiste ikke noe lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, før tre hele uker var forbi.
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: Dette har gått fra meg; hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg med tydningen, skal dere bli hugget i stykker, og deres hus skal bli gjort til en ruinhaug.
24Dette er tolkningen, konge, og dette er den Høyestes beslutning, som har kommet over min herre, kongen:
19Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de tjene foran kongen.
36Dette er drømmen; og vi skal fortelle tydningen for kongen.
29Når det gjelder deg, kong, kom dine tanker til deg på ditt leie, om hva som skulle skje etter dette, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort kjent for deg hva som skal skje.
5Kongen bestemte at de skulle få en daglig porsjon av hans egen mat og av vinen han drakk, og de skulle pleies i tre år. Deretter skulle de stå foran kongen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?