Å, Herre, rettferdigheten tilhører deg, men forvirring tilhører oss, som denne dag, til Juda menn, og til innbyggerne i Jerusalem, og til hele Israel, nær og langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av deres overtredelser mot deg.
Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.
Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
Herre, rettferdigheten tilhører deg, men skam i ansiktet tilhører oss, som på denne dag, til mennene fra Juda, til innbyggerne i Jerusalem og til hele Israel, både de som er nær og de som er langt unna, i alle landene dit du har drevet dem, på grunn av deres overtredelse som de har gjort mot deg.
O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg.
Herre! Rettferdigheten tilhører deg, men skammen dekker vårt ansikt, slik den gjør i dag – alle i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, de nær og de fjerne, i alle landene dit du har drevet dem bort på grunn av deres troløshet mot deg.
Herre, du er rettferdig, mens vi i dag står med skam i ansiktet, vi menneskene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene du har drevet dem bort til på grunn av den utroskapen de har vist mot deg.
Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
Herre, rettferdighet tilhører deg, men for oss råder forvirring i ansiktet, slik det er i dag; for Juda, for innbyggerne i Jerusalem, og for alt Israel, både nær og fjern, i alle de land du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
Lord, righteousness belongs to You, but shame covers our faces today—to the people of Judah, the inhabitants of Jerusalem, and all Israel, both near and far, in all the countries where You have driven them because of their unfaithfulness to You.
Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens hos oss er ansikts skam, slik den er i dag, for mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem og for hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene du har fordrevet dem til på grunn av deres troløshet som de har utøvd mot deg.
Herre! dig hører Retfærdighed til, men os (vort) Ansigts Blusel, som (det er) paa denne Dag, (nemlig) hver i Juda, og dem, som boe i Jerusalem, og al Israel, de, som ere nær, og de langt borte, i alle Landene, der hvor du haver fordrevet dem hen for deres Forgribelses Skyld, med hvilken de have forgrebet sig imod dig.
O Lord, righteousness belongs to You, but to us belongs confusion of face, as it is this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and to all Israel, those near and those far off, through all the countries where You have driven them, because of their trespass which they have trespassed against You.
O Lord, righteousness belongeth unto thee, but unto us confusion of faces, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, that are near, and that are far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens vi har ansikter fulle av skam, slik som denne dag, både Judas folk og Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.
Å Herre, rettferdighet tilhører deg, men skammen er vår, som det er i dag; og på mennene i Juda og folket i Jerusalem, og på hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har sendt dem på grunn av synden de har gjort mot deg.
O Lord, righteousness belongeth unto thee, but unto us confusion of face, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, that are near, and that are far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
O Lord, righteousness belongeth unto thee, but unto us confusion of faces, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, that are near, and that are far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
O LORDE, rightuousnesse belongeth vnto the, vnto vs pertayneth nothynge but open shame: as it is come to passe this daye vnto euery man of Iuda, and to them that dwell at Ierusalem: Yee vnto all Israel, whether they be farre or nye: thorow out all londes, wherin thou hast strowed them, because of the offences that they had done agaynst the.
O Lord, righteousnes belongeth vnto thee, and vnto vs open shame, as appeareth this day vnto euery man of Iudah, and to the inhabitants of Ierusalem: yea, vnto all Israel, both neere and farre off, through all the countreys, whither thou hast driuen them, because of their offences, that they haue committed against thee.
O Lorde, righteousnesse belongeth vnto thee, vnto vs open shame, as is came to passe this day vnto euery man of Iuda, and to them that dwel at Hierusalem yea vnto all Israel, whether they be farre or nye throughout all the landes whither thou hast driuen them, because of their offences that they haue done against thee.
O Lord, righteousness [belongeth] unto thee, but unto us confusion of faces, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, [that are] near, and [that are] far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
Lord, righteousness belongs to you, but to us confusion of face, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and to all Israel, who are near, and who are far off, through all the countries where you have driven them, because of their trespass that they have trespassed against you.
`To Thee, O Lord, `is' the righteousness, and to us the shame of face, as `at' this day, to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and to all Israel, who are near, and who are far off, in all the lands whither Thou hast driven them, in their trespass that they have trespassed against Thee.
O Lord, righteousness belongeth unto thee, but unto us confusion of face, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, that are near, and that are far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
O Lord, righteousness belongeth unto thee, but unto us confusion of face, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, that are near, and that are far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
O Lord, righteousness is yours, but shame is on us, even to this day; and on the men of Judah and the people of Jerusalem, and on all Israel, those who are near and those who are far off, in all the countries where you have sent them because of the sin which they have done against you.
Lord, righteousness belongs to you, but to us confusion of face, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and to all Israel, who are near, and who are far off, through all the countries where you have driven them, because of their trespass that they have trespassed against you.
“You are righteous, O Lord, but we are humiliated this day– the people of Judah and the inhabitants of Jerusalem and all Israel, both near and far away in all the countries in which you have scattered them, because they have behaved unfaithfully toward you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Å, Herre, forvirring tilhører oss, til våre konger, til våre fyrster og til våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
6Og sa: «Å min Gud, jeg skammer meg og rødmer når jeg løfter ansiktet mitt til deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst seg større enn våre hoder, og våre overtredelser har vokst opp til himmelen.
7Fra fedrenes dager og til denne dag har vi vært store overtredere; og på grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er den dag i dag.
24For skam har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom; deres flokker og deres hjorder, deres sønner og deres døtre.
25Vi ligger ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og like til denne dag, og har ikke adlydt Herrens vår Guds røst.
32Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag.
33Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har gjort ondt.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, og har ikke hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
11Ja, hele Israel har overtrådt din lov og har vendt seg bort, så de ikke hørte på din røst; derfor er forbannelsen blitt utøst over oss, og det er skrevet i Moses lov, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham.
12Og han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å føre over oss en stor ulykke, for under hele himmelen har det ikke skjedd som det har skjedd med Jerusalem.
13Som det er skrevet i Moses lov, har all denne ondskapen kommet over oss: Vi har likevel ikke bønnfalt Herrens vår Gud, så vi vendte oss fra våre misgjerninger, og forsto din sannhet.
14Derfor har Herren aktet på ondskapen, og brakt den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, for vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som fikk deg et navn, som denne dag: vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Å, Herre, etter all din rettferdighet, venn din vrede og din harme bort fra Jerusalem, din hellige by: for våre synder, og for våre fedres misgjerninger, har Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle rundt oss.
17Og nå, vår Gud, hør bønnen fra din tjener og hans ydmyke bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagde helligdom, for din skyld, Herre.
18Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet.
13Etter alt dette som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store overtredelser, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en slik utfrielse som dette.
14Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folkene som begår slike avskyeligheter? Vil du ikke bli sint på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke er noen rest eller flukt tilbake?
15Å Herre Gud av Israel, du er rettferdig, for vi er fremdeles en rest som har sluppet unna, slik det er i dag. Se, vi står for deg i våre overtredelser; for vi kan ikke stå for deg på grunn av dette.»
51Vi er forvirret, fordi vi har hørt hån; skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i Herrens helligdommer.
19Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning: For vi har syndet mot deg.
7Å Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, handle for ditt navns skyld; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, våre døtre og våre koner er i fangenskap på grunn av dette.
5Vi har syndet, og vi har gjort urett, vi har handlet ondt og vi har gjort opprør, ja, vi har vendt oss bort fra dine befalinger og dine dommer.
6Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre, og til alt folket i landet.
15Skammen står stadig foran meg, og fornedrelsen dekker mitt ansikt,
6Men vi har alle blitt som en uren ting, og all vår rettferdighet er som skitne filler; og vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger fører oss bort som vinden.
7Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg selv til å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har slukt oss på grunn av våre misgjerninger.
7Vi har handlet veldig dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene, som du ga din tjener Moses.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda har falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å trosse hans herlighets øyne.
9Utseendet deres vitner mot dem; de forteller om sin synd som Sodom, de skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har belønnet seg selv med ondt.
12For våre overtredelser har vokst foran deg, og våre synder vitner mot oss: for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger, dem kjenner vi.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i øynene til Herren vår Gud, og har forlatt ham, og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til ham.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
17Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg; vi har heller ikke handlet falskt i din pakt.
19For en klagestemme høres ut fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
17Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og herdet vårt hjerte fra frykten for deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, stammene som er din arv.
13Bare anerkjenn din urett, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og har strødd dine veier ut til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
37Det gir rikelig avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker også over våre kropper og over våre buskap, etter deres vilje, og vi er i stor nød.
26Som tyven skammer seg når han blir funnet, skal Israels hus skamme seg; de, deres konger, deres fyrster, og deres prester, og deres profeter.
2Og Israels etterkommere skilte seg fra alle fremmede og stod og bekjente sine synder og fedres misgjerninger.
16Kronen har falt fra vårt hode: ve oss, for vi har syndet!
19Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam i sine egne ansikter?
9Vær ikke så vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine handlinger, som du har syndet mot meg med: for da vil jeg fjerne fra deg de som jubler i din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.