Ester 2:10
Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde gitt henne beskjed om ikke å gjøre det.
Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde gitt henne beskjed om ikke å gjøre det.
Ester hadde ikke røpet sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det.
Ester fortalte ikke om sitt folk og sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle fortelle det.
Ester fortalte ikke om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle si det.
Ester hadde ikke avslørt sin slekt eller hvilken folk hun kom fra, fordi Mordekai hadde bedt henne om å ikke si noe.
Ester hadde ikke fortalt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde befalt henne å ikke fortelle det.
Esther hadde ikke avslørt hvem hun var eller hvilken familie hun tilhørte, for Mordekai hadde instruert henne om ikke å gjøre det.
Esther hadde ikke avslørt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde befalt henne å ikke røpe det.
Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke si noe.
Ester hadde ikke vist sin folkegruppe eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke vise det.
Esther hadde ikke opplyst om sitt folk eller sine slektninger, for Mordekai hadde befalt henne å ikke gjøre det.
Ester hadde ikke vist sin folkegruppe eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke vise det.
Ester fortalte ikke om sitt folk eller sin slekt, fordi Mordekai hadde pålagt henne å ikke si det.
Esther had not revealed her people or her family background because Mordecai had commanded her not to do so.
Ester røpet ikke sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde befalt henne å ikke røpe det.
(Men) Esther havde ikke kundgjort sit Folk og sin Slægt; thi Mardochæus havde befalet hende, at hun ikke skulde give det tilkjende.
Esther had not revealed her people nor her kindred: for Mordecai had charged her that she should not reveal it.
Esther had not shewed her people nor her kindred: for Mordecai had charged her that she should not shew it.
Ester hadde ikke røpet sitt folk eller slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det kjent.
Ester hadde ikke avslørt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke fortelle det.
Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt; for Mordekai hadde instruert henne om ikke å gjøre det kjent.
Ester hadde ikke sagt noe om sin slekt eller sitt folk, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det.
Esther{H635} had not made known{H5046} her people{H5971} nor her kindred;{H4138} for Mordecai{H4782} had charged{H6680} her that she should not make it known.{H5046}
Esther{H635} had not shewed{H5046}{(H8689)} her people{H5971} nor her kindred{H4138}: for Mordecai{H4782} had charged{H6680}{(H8765)} her that she should not shew{H5046}{(H8686)} it.
And Hester shewed it not vnto hir people & hir kynred: for Mardocheus had charged her, yt she shulde not tell it.
But Ester shewed not her people and her kinred: for Mordecai had charged her, that shee should not tell it.
But Esther shewed not her people and her kinred: for Mardocheus had charged her that she shoulde not tell it.
Esther had not shewed her people nor her kindred: for Mordecai had charged her that she should not shew [it].
Esther had not made known her people nor her relatives; for Mordecai had charged her that she should not make it known.
Esther hath not declared her people, and her kindred, for Mordecai hath laid a charge on her that she doth not declare `it';
Esther had not made known her people nor her kindred; for Mordecai had charged her that she should not make it known.
Esther had not made known her people nor her kindred; for Mordecai had charged her that she should not make it known.
Esther had not said what family or people she came from, for Mordecai had given her orders not to do so.
Esther had not made known her people nor her relatives, because Mordecai had instructed her that she should not make it known.
Now Esther had not disclosed her people or her lineage, for Mordecai had instructed her not to do so.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og sine tjenere, Esters fest. Og han ga fritak i provinsene og gav gaver, i tråd med kongens storsinnethet.
19 Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
20 Ester hadde ennå ikke avslørt sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne; Ester adlød Mordekai som da hun var oppdratt av ham.
21 I de dagene, mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens hoffmenn, vokterne av inngangen, Bigtan og Teres, sinte og la planer om å legge hånd på kong Ahasverus.
22 Men planen ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til Ester, dronningen, som så informerte kongen i Mordekais navn.
11 Mordekai vandret daglig foran gården til kvinnens hus for å få vite hvordan det gikk med Ester, og hva som skulle skje med henne.
12 Når hver jentes tur kom til å gå inn til kong Ahasverus, etter at hun hadde vært i tolv måneder i henhold til kvinnenes regler (for slik ble deres renselsestid fullført: seks måneder med myrraolje, og seks måneder med vellukt og andre ting for kvinnens renselse),
7 Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av penger Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å utslette jødene.
8 Han ga ham også en kopi av ediktet som var gitt i Susa om å tilintetgjøre jødene, slik at han kunne vise det til Ester og forklare det for henne, og pålegge henne å gå inn til kongen for å be om nåde for sitt folk.
9 Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10 Ester talte igjen til Hatak og sendte ham med følgende svar til Mordekai:
11 Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13 Da sendte Mordekai bud tilbake til Ester: Ikke tro at du, alene blant alle jødene, vil unnslippe fordi du er i kongens hus.
14 For hvis du tier stille i denne tid, vil redning og befrielse komme fra en annen plass for jødene; men du og din fars hus vil gå under. Og hvem vet, kanskje har du kommet til kongedømmet for en tid som denne?
15 Ester sendte tilbake dette svaret til Mordekai:
16 Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg; spis eller drikk ikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
17 Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde befalt ham.
7 Han hadde fostret opp Hadassa, det vil si Ester, sin onkels datter, for hun hadde verken far eller mor; den unge piken var skjønn og vakker, og Mordekai hadde tatt henne som sin egen datter etter at hennes far og mor var døde.
8 Da kongens bud og hans lov ble kjent, og mange unge kvinner var samlet i Susa slott under Hegais vakthold, ble også Ester hentet til kongens hus, til Hegai, vokteren av kvinnene.
9 Jenta vant hans velvilje, og han ga henne raskt det hun trengte til rensning sammen med de andre jentene, og syv utvalgte tjenestepiker fra kongens hus, og han ga henne og jentene hennes den beste plassen i kvinnens hus.
14 Om kvelden gikk hun inn, og neste morgen returnerte hun til det andre kvinnens hus, til vokteren Shaashgaz, kongens hoffmann, som hadde ansvar for konkubinene. Hun gikk ikke inn til kongen igjen, med mindre han var spesielt fornøyd med henne og kalte henne ved navn.
15 Da det ble Esters tur, datter av Abihail, onkel til Mordekai, som hadde tatt henne som sin datter, å gå inn til kongen, ba hun ikke om annet enn det som Hegai, kongens hoffmann, vokteren av kvinnene, hadde foreslått. Og Ester fikk velvilje hos alle som så henne.
16 Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i det kongelige palass i den tiende måneden, som er Tebeth-måneden, i det syvende året av hans regjering.
4 Esters tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne dette, og dronningen ble dypt bekymret; hun sendte klær for å kle på Mordekai og fjerne sekkestrien fra ham, men han nektet å ta imot dem.
5 Da kalte Ester på Hatak, en av kongens hoffmenn som han hadde utnevnt til å tjene henne, og befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva som foregikk og hvorfor.
1 Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for hun hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3 Ester talte enda en gang for kongen, falt ned for føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å stoppe den ondskapen Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
2 Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg for og viste respekt for Haman, for det hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke, og viste ham ikke ære.
3 Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4 Og da de talte til ham hver dag og han ikke hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
29 Så skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai, jøden, med all myndighet, for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
31 for å bekrefte dagene med Purim i deres fastsatte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde foreskrevet for dem, og slik de hadde vedtatt for seg selv og for sine etterkommere, vedrørende reglene for faste og deres klagemål.
32 Esters befaling bekreftet forskriftene om Purim, og det ble skrevet ned i boken.
12 Haman sa videre: Ja, dronningen lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til banketten hun hadde forberedt; og i morgen er jeg også invitert hos henne sammen med kongen.
2 Alle hendelsene med hans makt og styrke, og den store ære Mordekai oppnådde, som kongen opphøyde ham til, er de ikke nedskrevet i krønikene til medernes og persernes konger?
3 For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene og høyt aktet av sine mange landsmenn, da han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sitt folk.
5 Nå bodde det en jøde i Susa slott, ved navn Mordekai, sønn av Jair, sønn av Simei, sønn av Kisj, en benjamitt,
1 På den tredje dagen fikk hun på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre gården i kongens hus, foran kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, rett overfor inngangen til huset.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og de har hengt ham på galgen fordi han la hånden på jødene.
10 Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta antrekket og hesten, slik du har sagt, og gjør slikt med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ingenting av det du har sagt bli utelatt.
6 Men han fant det foraktelig å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å ødelegge alle jødene som var i hele kongeriket til Ahasverus, Mordekais folk.
12 Mordekai vendte så tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med dekket hode.
2 Der fant de skrevet at Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teres, to av kongens hoffmenn, dørvokterne, som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.
8 Da kom kongen tilbake fra slottsgarten til stedet der vinfesten ble holdt, og Haman hadde kastet seg på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil han også forsøke å tvinge dronningen i mitt eget hus? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
14 Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
19 Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet blant persernes og medernes lover, som ikke kan forandres, At Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
26 Derfor kalte de dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om denne saken, og det som hadde hendt dem,
15 Hva skal vi gjøre med dronning Vashti i henhold til loven, fordi hun ikke har oppfylt kong Ahasverus' befaling ved hoffmennene?