2 Mosebok 33:13
Så ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Så ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.
Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.
Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vis meg nå din vei, så jeg kan bli kjent med deg og finne nåde i dine øyne; og vurder at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, kjære, så vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.
Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Derfor ber jeg deg: om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg din vei, at jeg kan kjenne deg fullt ut og fortsette å finne nåde hos deg, og innse at dette folket er ditt.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
Now, if I have indeed found favor in Your eyes, please show me Your ways, so that I may know You and continue to find favor in Your eyes. Remember, this nation is Your people.
Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsatt finne nåde for dine øyne. Og se, dette folk er ditt folk.'
Og nu, Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, da viis mig, Kjære, dine Veie, at jeg kan kjende dig, paa det jeg maa (visseligen) finde Naade for dine Øine; og see (dog), at dette Folk er dit Folk.
Now therefore, I pray you, if I have found grace in your sight, show me now your way, that I may know you, that I may find grace in your sight: and consider that this nation is your people.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation is thy people.
«Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
'Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg, og finne nåde i dine øyne, og tenk på at dette folket er ditt folk.'
Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg da har funnet nåde i dine øyne, la meg da få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og være sikker på din nåde; og mitt ønske er at du husker at dette folket er ditt folk.
Now therefore, I pray thee, if I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} show{H3045} me now thy ways,{H1870} that I may know{H3045} thee, to the end that I may find{H4672} favor{H2580} in thy sight:{H5869} and consider{H7200} that this nation{H1471} is thy people.{H5971}
Now therefore, I pray thee, if I have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}, shew{H3045}{(H8685)} me now thy way{H1870}, that I may know{H3045}{(H8799)} thee, that I may find{H4672}{(H8799)} grace{H2580} in thy sight{H5869}: and consider{H7200}{(H8798)} that this nation{H1471} is thy people{H5971}.
Now therfore, yf I haue founde fauoure in thi syghte, the shewe me thy waye ad let me know the: that I maye fynde grace in thi sighte. And loke on this also, how that this nacyon is thi people.
Let me knowe thy waye therfore, wherby I maye be certified, yt I fynde grace in thy sight: And consydre yet, that this people is thy people.
Nowe therefore, I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, shewe mee nowe thy way, that I may knowe thee, and that I may finde grace in thy sight: consider also that this nation is thy people.
Nowe therfore, if I haue founde fauour in thy sight, then I pray thee shew me thy way, that I may know thee, and that I may finde grace in thy sight, and consider also that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation [is] thy people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
`And now, if, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, cause me to know, I pray Thee, Thy way, and I know Thee, so that I find grace in Thine eyes, and consider that this nation `is' Thy people;'
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
If then I have grace in your eyes, let me see your ways, so that I may have knowledge of you and be certain of your grace; and my prayer is that you will keep in mind that this nation is your people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
Now if I have found favor in your sight, show me your way, that I may know you, that I may continue to find favor in your sight. And see that this nation is your people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
14 Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
15 Da sa Moses til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra herfra.
16 For hvordan skal det være kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, hvis ikke du går med oss? Da vil vi være skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene som er på jordens overflate.
17 Og Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre dette som du har bedt om, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18 Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
19 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg, og være nådig mot den jeg vil være nådig, og vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.
20 Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
9 Og han sa: Har jeg funnet nåde for dine øyne, Herre, ber jeg deg, la Herren bli med oss; for det er et hardnakket folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
10 Og Herren sa: Se, jeg inngår en pakt. Overfor hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant hvilke du er, skal se Herrens verk; for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.
17 Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
15 Hvis du behandler meg slik, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne. La meg ikke se min elendighet.
3 Han sa: Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.
14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten.
3 Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.»
32 'Likevel, hvis du vil tilgi deres synd—; men hvis ikke, ber jeg deg om å utslette meg fra boken du har skrevet.'
17 Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt:
31 Moses sa: Forlat oss ikke, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32 Det vil være slik at dersom du blir med oss, det som Herren gir oss av gode gaver, det vil vi gi deg også.
19 Jeg ber deg, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, som du har tilgitt dette folket helt fra Egypt til nå.
10 Men Jakob sa: «Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
25 La meg, jeg ber deg, gå over og se det gode landet som ligger bortenfor Jordan, det gode fjellet og Libanon.
9 Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
10 'La meg nå være, slik at min vrede kan brenne mot dem og jeg kan fortære dem, og jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
10 Kom nå, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»
11 Moses sa til Gud: «Hvem er jeg at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
12 Og han sa: «Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»
13 Moses sa til Gud: «Se, når jeg kommer til Israels barn og sier til dem: 'Deres fedres Gud har sendt meg til dere,' og de spør meg: 'Hva er hans navn?' hva skal jeg da si til dem?»
5 De sa: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom, og la oss slippe å gå over Jordan.
33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
13 Men han sa: Å, Herre, send heller hvem du vil sende.
4 Da Herren så at han gikk bort for å se det, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du plaget din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
4 Vis meg dine veier, Herre; lær meg dine stier.
23 Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.
16 Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
6 Herren gikk forbi ham og utropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på godhet og sannhet,
15 Moses talte til Herren og sa,
6 Videre sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
7 Herren sa: «Jeg har sannelig sett lidelsen til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt ropet deres på grunn av deres slavedrivere. Jeg vet om deres smerter.
33 Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig grunn.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
3 Herren gjorde at folket fikk velvilje hos egypterne. Moses ble også ansett som en meget stor mann i Egypt, både for faraos tjenere og for hele folket.
3 Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp med dere, for dere er et stivnakket folk, for at jeg ikke skal ødelegge dere på veien.
29 Moses sa til Hobab, sønnen til Re’uel midjanitten, Moses' svigerfar, Vi vandrer nå til det stedet som Herren har sagt at han vil gi oss. Bli med oss, så vil vi gjøre deg godt, for Herren har lovet gode ting for Israel.
14 La min herre, jeg ber deg, gå foran sin tjener, så skal jeg komme etter sakte, i den takt barna og buskapet foran meg tåler, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
18 De vil lytte til din stemme, og du og Israels eldste skal gå til Egypts konge og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'