2 Mosebok 9:35
Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke la Israels barn dra, som Herren hadde sagt ved Moses.
Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke la Israels barn dra, som Herren hadde sagt ved Moses.
Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
Slik ble hjertet til farao hardt, og han slapp ikke israelittene, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
Og Faraos hjerte ble hardet, og han ville ikke la Israels barn gå; slik Herren hadde sagt ved Moses.
Så ble faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels folk dra, slik Herren hadde forutsagt ved Moses.
Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte forble herdnet, og han ville ikke la israelittene få gå, slik som HERREN hadde talt gjennom Moses.
Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
So Pharaoh's heart was hard and he would not let the Israelites go, just as the Lord had said through Moses.
Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Saa blev Pharaos Hjerte forhærdet, og han lod ikke Israels Børn fare, saasom Herren havde sagt formedelst Mose.
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken through Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken by Moses.
Faraos hjerte var herdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Og Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke slippe Israels barn, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
Og faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Jehova hadde sagt gjennom Moses.
Og faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra, slik Herren hadde sagt ved Moses.
So was the herte of Pharao hardened, that he wolde not let the childern of Israel goo, as the Lord had sayde by Moses.
So Pharaos hert was hardened, yt he let not the childre of Israel go, eue as the LORDE had sayde by Moses.
So the heart of Pharaoh was hardened: neither would he let the children of Israel goe, as the Lord had said by Moses.
And the heart of Pharao was hardened, neyther woulde he let the chyldren of Israel go, as the Lorde had sayd by the hande of Moyses,
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken by Moses.
The heart of Pharaoh was hardened, and he didn't let the children of Israel go, just as Yahweh had spoken through Moses.
and the heart of Pharaoh is strong, and he hath not sent the sons of Israel away, as Jehovah hath spoken by the hand of Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the children of Israel go, as Jehovah had spoken by Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the children of Israel go; as Jehovah had spoken by Moses.
And the heart of Pharaoh was hard, and he did not let the people go, as the Lord had said by the mouth of Moses.
The heart of Pharaoh was hardened, and he didn't let the children of Israel go, just as Yahweh had spoken through Moses.
So Pharaoh’s heart remained hard, and he did not release the Israelites, as the LORD had predicted through Moses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt til Moses.
13Så sa Herren til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn dra.
9Herren sa til Moses: «Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine under kan bli mange i Egypt.»
10Moses og Aron utførte alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, så han ikke lot Israels barn dra ut av landet.
13Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke hørte på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
14Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
15Men da Farao så at det var lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
32Men Farao forherdet sitt hjerte igjen denne gangen også, og han lot ikke folket dra.
33Moses gikk ut fra farao og byen, og strakte ut hendene mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
34Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen, og hans hjerte ble hardt, likeledes hans tjeneres.
7Og farao sendte bud, og se, ikke én av Israels barns buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
8Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull av aske fra ovnen, og la Moses kaste den opp mot himmelen for faraos øyne.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til faraoen, for jeg har forherdet hans hjerte, og hjertene til hans tjenere, så jeg kan vise mine tegn for ham.
8Herren gjorde faraos, Egypts konge, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn, mens de drog ut med stor makt.
22Og de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og brydde seg ikke om dette heller.
21Herren sa til Moses: Når du kommer tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de undrene for farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.
19Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger: men Farao forherdet sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og stå foran Farao. Se, han går til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
6Hvorfor gjør dere hjertene harde, slik egypterne og farao gjorde? Da han hadde vist dem sine mektige under, lot de ikke folket gå, så de kunne dra av sted?
3For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
4Jeg skal gjøre faraos hjerte hardt, så han vil forfølge dem; og jeg skal bli æret gjennom farao og hele hans hær, slik at egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde som de ble fortalt.
5Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
2Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans stemme og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren og vil heller ikke la Israel dra.»
1Da sa Herren til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å slippe dem, og fortsatt holder dem tilbake,
3Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt og øke mine tegn og under i Egyptens land.
4Men farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre fram mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store dommer.
9Moses talte slik til Israels barn, men de lyttet ikke til Moses på grunn av motløshet og hard trelldom.
10Da talte Herren til Moses og sa:
11Gå inn og snakk med farao, kongen av Egypt, slik at han lar Israels barn dra ut av hans land.
19Men jeg vet at Egypts konge ikke vil la dere dra, ikke engang under en sterk hånd.
17Men du fortsetter å reise deg mot folket mitt og nekter å la dem gå.
17Og jeg, se, jeg vil gjøre egypternes hjerte hardt, og de skal følge etter dem. Jeg skal bli æret gjennom farao og over hele hans hær, over hans vogner og ryttere.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. Med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
3Så gikk Moses og Aron til faraoen og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, slik at de kan tjene meg.
1Herren sa til Moses: «Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etter det vil han la dere dra herfra. Når han lar dere gå, vil han faktisk drive dere helt ut.»
1Og Herren talte til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
31Og han kalte på Moses og Aron om natten, og sa: Reis dere opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, slik dere har sagt.
30Men Sihon, kongen av Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom, for Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte hardt, så han skulle bli overgitt i din hånd, slik som det vises i dag.
24Da kalte faraoen på Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare la flokkene og buskapene deres bli igjen. Også de små kan dra med dere.
13Og Herren talte til Moses og Aron, og ga dem et oppdrag til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, om å føre Israels barn ut av Egypt.
8Da ble Moses og Aron ført tilbake til faraoen, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal dra?
10Kom nå, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»