Esekiel 21:32
Du skal være som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli mer husket: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal være som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli mer husket: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli brensel for ilden; blodet ditt skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket. For jeg, Herren, har talt.
Omstyrtelse, omstyrtelse, omstyrtelse vil jeg gjøre det! Også dette skal ikke skje før han kommer som retten tilhører; jeg vil gi det til ham.
Omveltning, omveltning, omveltning vil jeg gjøre det til! Heller ikke dette skal bestå, før han kommer som retten tilhører; ham vil jeg gi det.
Jeg vil forvrenge alt; ja, alt skal snus; det som er rettferdig, vil jeg gi til ham.
Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer; for jeg, Herren, har sagt det.
Du skal bli mat for ilden, ditt blod skal flyte i landet; du skal ikke bli minnet, for jeg, Herren, har sagt det.
Omvelting, omvelting, omvelting vil jeg gjøre det til. Det skal ikke være før han kommer som retten tilhører, og jeg vil gi det til ham.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal flyte midt i landet, og du skal ikke lenger bli husket, for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Jeg skal utøse min harme over deg, tenne min vrede som en ild over deg, og overlate deg til brutale menn som er eksperter i å ødelegge.
A ruin, a ruin, I will make it a ruin! It will not be restored until the one to whom it rightfully belongs comes, and to him I will give it.
Jeg vil gjøre det til en ruin, en ruin, en ruin. Det skal ikke skje før han kommer som har retten til det, og ham skal jeg gi det.
Du skal være Ilden til Spise, dit Blod skal være (udøst) midt i Landet; du skal ikke ihukommes, thi jeg, Herren, jeg haver talet det.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke lenger bli husket: for jeg, Herren, har talt.
Du skal bli til brensel for ilden, ditt blod skal være midt i landet, du vil ikke bli husket, for jeg, Herren, har talt!
Du skal være brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket: for jeg, Herren, har talt det.
Du vil være mat for ilden; ditt blod vil bli tappet ut i landet; det vil ikke være noe mer minne om deg, for jeg, Herren, har sagt det.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Thou shalt fede the fyre, and yi bloude shall be shed in the londe, that thou mayest be put out of remembraunce. Euen I the LORDE haue spoken it.
Thou shalt bee in the fire to be deuoured: thy blood shall be in the middes of the lande, and thou shalt be no more remembred: for I the Lord haue spoken it.
Thou shalt feede the fire, and thy blood shalbe shed in the lande: thou shalt be put out of remembraunce, for I the Lorde haue spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no [more] remembered: for I the LORD have spoken [it].
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I, Yahweh, have spoken it.
To the fire thou art for fuel, Thy blood is in the midst of the land, Thou art not remembered, For I, Jehovah, have spoken!'
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
You will be food for the fire; your blood will be drained out in the land; there will be no more memory of you: for I the Lord have said it.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be remembered no more: for I, Yahweh, have spoken it.
You will become fuel for the fire– your blood will stain the middle of the land; you will no longer be remembered, for I, the LORD, have spoken.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og jeg vil utøse min harme over deg, jeg vil blåse imot deg i min vredes ild, og gi deg i hendene på brutale mennesker, som er dyktige til å ødelegge.
21Jeg vil gjøre deg til skrekk, og du skal ikke mer finnes; selv om du blir lett etter, vil du aldri noen gang bli funnet, sier Herren Gud.
18Du har vanhelliget dine helligdommer ved dine mange synder, ved din urettferdige handel; derfor vil jeg sende en ild fra deg, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle dem som ser deg.
19Alle blant folkene som kjenner deg skal bli forferdet over deg: Du skal bli til en skrekk, og aldri mer eksistere.
21Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere i min vredes ild, og dere skal smeltes i midten av den.
22Slik sølvet smeltes i smeltedigelen, slik skal dere smeltes midt i den; og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min harme over dere.
23Herrens ord kom til meg, og sa:
14Og jeg vil føre deg med dine fiender til et land du ikke kjenner, for min vrede har tent en ild som skal brenne over deg.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, fordi du ødela ditt land og drepte ditt folk. Etterkommerne av de onde skal aldri bli husket.
4Og du, ja du, skal bli fratatt arven jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for evig.
9Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og dine byer skal aldri bli gjenoppbygd. Da skal dere vite at jeg er Herren.
14Videre vil jeg gjøre deg ødelagt og til spott blant nasjonene rundt deg, til skue for alle som går forbi.
15Det skal være en hån, en spott, en advarsel og en forferdelse for nasjonene rundt deg når jeg utfører dom over deg i vrede og harme og voldsom gjenkomst. Jeg, Herren, har talt.
7se, derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og gi deg som bytte til folkene, og jeg vil utslette deg blant folkene og la deg forsvinne fra landene; jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere har talt dette ord, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn til ild og dette folket til ved, og den skal fortære dem.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
7Og jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal komme ut av én ild, og en annen ild skal fortære dem. Og dere skal vite at jeg er Herren når jeg vender mitt ansikt mot dem.
9Du skal gjøre dem som en flammende ovn på din vredes dag; Herren skal sluke dem i sin vrede, og ilden skal fortære dem.
11Dere skal unnfange agner, dere skal føde halm: deres pust, som ild, skal fortære dere.
12Og folket skal være som kalk som hvitgløder: som tornebusker kuttet av, skal de bli brent i ilden.
31Derfor har jeg utøst min harme over dem; jeg har fortært dem med vredens ild: deres egen ferd har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
38Dere skal gå til grunne blant folkeslagene, og fiendens land skal fortære dere.
14Men jeg vil straffe dere etter deres gjerningers frukt, sier Herren. Jeg vil tenne en ild i skogen og den skal fortære alt omkring den.
14Herren har gitt en befaling om deg: at din slekt ikke lenger skal bli sådd; fra ditt gudshus vil jeg utrydde de utskårne og støpte bilder: Jeg vil gjøre din grav, for du er skammelig.
7Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen, og de skal hogge ned dine fineste sedrer og kaste dem i ilden.
62Da skal du si: Herre, du har talt mot dette sted, for å utslette det, så ikke noen skal bli værende i det, verken menneske eller dyr, men at det skal bli øde for alltid.
4Deretter skal du ta noen av dem igjen og kaste dem i ilden og brenne dem der; for derfra skal en ild komme over hele Israels hus.
32Jeg vil gjøre landet øde slik at fiendene som bor der skal bli forbauset.
33Jeg vil spre dere blant folkeslagene og trekke et sverd etter dere. Landet deres skal være øde og byene deres øde.
40Og jeg vil påføre dere en evig skam og en varig vanære som ikke skal bli glemt.
20Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesket, dyret, trærne på marken, og frukten på jorden; og det skal brenne, og det skal ikke kunne slukkes.
4Du har blitt skyldig i blodet du har utøst, og har gjort deg uren med avgudene du har laget. Du har ført dine dager nær, og er kommet til dine år: Derfor har jeg gjort deg til en spott blant hedningene og til hån blant alle land.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg la blod forfølge deg; siden du ikke hatet blod, skal blod forfølge deg.
14Jeg, Herren, har talt det: det skal skje, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke gå tilbake, heller ikke spare, heller ikke angre; ifølge dine handlinger og ifølge dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
14Kan ditt hjerte utholde det, eller kan dine hender være sterke, i de dager da jeg skal håndtere deg? Jeg, Herren, har talt det, og vil gjøre det.
15Jeg vil spre dere blant folkene og spre dere i landene, og jeg vil rense bort urenhetene deres fra deg.
6Jeg vil også vanne landet, der du svømmer, med blodet ditt, helt til fjellene, og elvene vil bli fulle av deg.
4Jeg vil ikke ha medynk med deg, og jeg vil ikke vise barmhjertighet. Jeg vil gjengjelde deg etter dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt iblant deg. Da skal dere vite at jeg er Herren.
14Jeg vil gjøre deg som toppen av en klippe. Du skal bli et sted å bre ut garn på; du skal ikke bli bygget opp mer, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
7Og de drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
4Jeg vil legge dine byer i ruiner, og du skal bli ødelagt. Da skal du vite at jeg er Herren.
41De skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil stoppe din prostitusjonsvirksomhet, og du vil ikke gi lønn lenger.
9Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg vil til og med gjøre brannbålet stort.
11Denne byen skal ikke være deres gryte, og dere skal ikke være kjøttet i dens midte. Jeg vil dømme dere ved Israels grenser.
26Og de skal ikke ta fra deg en stein til en hjørnestein, heller ikke en stein til fundamenter; du skal bli liggende øde for alltid, sier Herren.
26Og jeg vil kaste deg ut, og din mor som fødte deg, til et annet land som dere ikke ble født i, og der skal dere dø.
14Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft; det skal ikke være en glød å varme seg ved, heller ikke en ild å sitte foran.
30Jeg vil ødelegge offerhaugene deres, kutte ned avgudsbildene deres, og kaste deres lik på likene av deres avguder, og min sjel skal avsky dere.
10Du skal dø som de uomskårne, ved fremmedes hånd; for jeg har talt det, sier Herren Gud.
18Han vil sikkert kaste deg rundt som en ball inn i et omfattende land: der skal du dø, og der skal vognenes herlighet bli til skam for din herres hus.