Esekiel 37:7

KJV 1769 norsk

Så profeterte jeg som jeg var blitt befalt. Mens jeg profeterte, hørtes det en lyd, og se, en skjelving, og beina kom sammen, hvert bein til sitt bein.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 19:11-13 : 11 Han sa: Gå ut og stå på fjellet foran HERREN. Og se, HERREN gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og brøt klippene i stykker foran HERREN; men HERREN var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet kom det en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme. 13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
  • Apg 4:19 : 19 Men Peter og Johannes svarte dem: «Bedøm selv om det er riktig for Gud at vi adlyder dere mer enn Gud.
  • Apg 5:20-29 : 20 Gå, stå og tal i tempelet til folket alle ordene om dette livet. 21 Da de hørte dette, gikk de inn i tempelet ved morgengry og lærte. Men øverstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele de eldste av Israels barn, og sendte til fengselet for å få dem brakt. 22 Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og fortalte det, 23 og sa: Fengselet fant vi virkelig lukket med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne. 24 Da øverstepresten, tempelvakten og yppersteprestene hørte dette, ble de rådvill over hva dette kunne føre til. 25 Så kom en og fortalte dem: Se, de mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket. 26 Da gikk tempelvakten med tjenestemennene, og førte dem uten vold, for de fryktet folket, for å unngå å bli steinet. 27 Og da de hadde ført dem frem, stilte de dem foran rådet, og øverstepresten spurte dem: 28 Har vi ikke strengt forbudt dere å lære i dette navnet? Likevel har dere fylt Jerusalem med læren deres og prøver å føre dette menneskets blod over oss. 29 Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
  • Apg 16:26-29 : 26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet rystet. Med en gang ble alle dørene åpnet, og alles lenker slapp løs. 27 Fengselsvakten våknet og så fengselsdørene åpne. Han trakk sverdet og var på vei til å ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt. 28 Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.» 29 Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.
  • Jer 13:5-7 : 5 Så jeg dro og gjemte det ved Eufrat, slik som Herren hadde befalt meg. 6 Og det skjedde etter mange dager at Herren sa til meg: Stå opp, dra til Eufrat, og ta beltet derfra, som jeg befalte deg å gjemme der. 7 Da dro jeg til Eufrat, gravde, og hentet beltet fra stedet der jeg hadde gjemt det: og se, beltet var ødelagt, det var ikke brukbart til noe.
  • Jer 26:8 : 8 Da Jeremias hadde avsluttet alt Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, tok prestene og profetene og hele folket tak i ham og sa: Du må dø.
  • Apg 2:2 : 2 Plutselig kom det en lyd fra himmelen som av en veldig vind som blåste kraftig, og det fylte hele huset hvor de satt.
  • Apg 2:37 : 37 Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8Og da jeg så, kom sener og kjøtt på dem, og de ble dekket med hud. Men det var ingen ånd i dem.

    9Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vinder, du ånd, og blås på disse drepte, så de kan leve.

    10Jeg profeterte som han befalte meg, og ånden kom inn i dem, de ble levende og reiste seg opp på føttene, en meget stor hær.

    11Så sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørre, vårt håp er tapt; vi er avskåret.

    12Derfor profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne gravene deres og få dere opp av gravene, og føre dere til Israels land.

    13Dere skal vite at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres og fører dere opp av gravene, mitt folk.

    14Jeg vil gi dere min ånd, og dere skal bli levende, og jeg vil la dere bo i deres eget land. Da skal dere vite at jeg, Herren, har talt og gjort det, sier Herren.

    15Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:

  • 85%

    1Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av bein.

    2Han lot meg gå omkring dem på alle kanter, og se, det var veldig mange i den åpne dalen, og de var svært tørre.

    3Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Og jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.

    4Igjen sa han til meg: Si fram en profeti over disse beina og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord.

    5Så sier Herren Gud til disse beina: Se, jeg vil la ånd komme inn i dere, så dere kan leve.

    6Jeg vil legge sener på dere, la kjøtt vokse på dere og dekke dere med hud; jeg vil gi dere ånd, så dere kan leve. Da skal dere vite at jeg er Herren.

  • 1På den tiden, sier Herren, skal de ta ut knoklene av Judas konger, knoklene av hans fyrster, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av innbyggerne i Jerusalem fra deres graver.

  • 8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

  • 71%

    1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.

    2Og ånden kom inn i meg da han talte til meg, og satte meg på føttene, så jeg hørte ham som talte til meg.

  • 70%

    13Mens jeg profeterte, da døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy stemme: Å Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele restene av Israel?

    14Så kom Herrens ord til meg igjen, og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 4Derfor, profetér mot dem, profetér, menneskesønn.

  • 1Herrens ord kom igjen til meg, og sa,

  • 1Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 16Og det skjedde ved slutten av de sju dager at Herrens ord kom til meg, og sa,

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 7Våre ben er spredt ved gravens åpning, som når man hugger og kløyver ved på jorden.

  • 1Herrens ord kom til meg, og sa,

  • 4Samle bitene i den, selv det beste stykket, låret og skulderen; fyll den med de edle benene.

  • 1Herrens ord kom igjen til meg og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 14kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.

  • 1Herrens ord kom til meg og sa,

  • 1Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 1Du menneskesønn, profetér over Israels fjell, og si: Dere Israels fjell, hør Herrens ord.

  • 17Herrens ord kom også til meg og sa:

  • 26Herrens ord kom igjen til meg og sa:

  • 1Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 5Jeg vil legge de døde kroppene til Israels barn foran deres avguder, og jeg vil spre deres ben rundt alterne deres.

  • 1Herrens ord kom også til meg og sa:

  • 21Det skjedde mens de var i ferd med å begrave en mann, at de så en gruppe menn; og de kastet mannen inn i Elishas grav. Da mannen kom ned og rørte ved Elishas ben, ble han levende igjen og sto opp på føttene.

  • 19For i min nidkjærhet og i mitt vredes flamme har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.

  • 16Herrens ord kom til meg og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 11Og gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem, og si til dem: Så sier Herren Gud; enten de hører, eller de lar være.

  • 2Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 17Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 8Om morgenen kom Herrens ord til meg:

  • 21Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 16Da jeg hørte det, skalv magen min; leppene mine beveget seg ved stemmen; råte kom inn i beina mine, og jeg skalv i meg selv, så jeg kunne hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine hærer.