Esekiel 45:8
I landet skal han ha sin eiendom i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal han ha sin eiendom i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal han ha sin eiendom i Israel. Og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal tilhøre høvdingen som en eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, og de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; de skal gi resten av landet til Israels hus, etter deres stammer.
I landet skal hans besittelse være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; den øvrige delen av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette skal være hans eiendom i landet i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men gi Israels hus landet etter deres stammer.
Dette skal være hans eiendom i landet. De skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men landet skal gis til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eie ligge i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal gis til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke folket, men de skal dele ut landet til Israels hus etter deres stammer.
This land will be his possession in Israel, and my princes will no longer oppress my people. They are to give the land to the house of Israel according to their tribes.
Denne delen av landet skal tilhøre fyrsten i Israel, slik at mine fyrster ikke lenger skal undertrykke mitt folk. Resten av landet skal gis til Israels hus etter stammene deres.
Det skal være ham i Landet til en Eiendom i Israel; og mine Fyrster skulle ikke ydermere berøve mit Folk, men give Israels Huus Landet efter deres Stammer.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no longer oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
I landet skal det være en eiendom for ham i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Av landet skal han eie en eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke undertrykke mitt folk lenger, men gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal det være til ham for en eiendom i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Og dette skal være hans arv i Israel. Mine herskere skal ikke lenger være nådeløse overfor mitt folk, men de skal gi landet som arv til Israels barn etter deres stammer.
In the land{H776} it shall be to him for a possession{H272} in Israel:{H3478} and my princes{H5387} shall no more oppress{H3238} my people;{H5971} but they shall give{H5414} the land{H776} to the house{H1004} of Israel{H3478} according to their tribes.{H7626}
In the land{H776} shall be his possession{H272} in Israel{H3478}: and my princes{H5387} shall no more oppress{H3238}{(H8686)} my people{H5971}; and the rest of the land{H776} shall they give{H5414}{(H8799)} to the house{H1004} of Israel{H3478} according to their tribes{H7626}.
This shalbe his owne lode in Israel, that my princes be no more chargeable vnto my people. And soch as remayneth yet ouer in the londe, shalbe geuen to the house of Israel acordinge to their trybes.
In this lande shalbe his possession in Israel: and my princes shal no more oppresse my people, and the rest of the land shall they giue to ye house of Israel, according to their tribes.
In this lande shalbe his possession in Israel: and my princes shall no more oppresse my people, and the rest of the lande shall they geue to the house of Israel according to their tribes.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and [the rest of] the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
of the land there is to him for a possession in Israel, and My princes do not oppress any more My people, and the land they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
And this will be his heritage in Israel: and my rulers will no longer be cruel masters to my people; but they will give the land as a heritage to the children of Israel by their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
of the land. This will be his property in Israel. My princes will no longer oppress my people, but the land will be allotted to the house of Israel according to their tribes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal arven tilhøre hans sønner; den skal være deres eiendom ved arv.
17 Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans inntil frigivelsesåret; etter det skal det vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være for hans sønner til dem.
18 Fyrsten skal heller ikke ta folkets arv ved undertrykkelse for å kaste dem ut av deres eiendom, men han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, alle fra sin eiendom.
9 Så sier Herren Gud: La det være nok for dere, dere Israels fyrster: fjern vold og plyndring, og gjennomfør rettferdighet og rett, ta vekk deres urettferdige avgifter fra mitt folk, sier Herren Gud.
6 Og dere skal tildele byen en eiendom, fem tusen bred og femogtyve tusen lang, ved siden av offeret til den hellige del: det skal være for hele Israels hus.
7 Og en del skal være for fyrsten på den ene siden og på den andre siden av offeret til den hellige del, og av eiendommen til byen, foran offeret til den hellige del, og foran eiendommen til byen, fra vestkanten vestover, og fra øst til øst: og lengden skal ligge mot en av delene, fra vestgrensen til østgrensen.
16 Alle folkene i landet skal gi dette offeret til fyrsten i Israel.
17 Og det skal være fyrstens oppgave å gi brennoffer, matoffer og drikkoffer ved høytidene, ved nymånene og ved sabbatene, ved alle Israels høytider: han skal forberede syndofferet, matofferet, brennofferet og fredsofferet for å forsone Israels hus.
25 De skal bo i det landet jeg har gitt til min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. Der skal de bo, de og deres barn og barnebarn, til evig tid, og min tjener David skal være deres fyrste for evig.
21 Og resten skal være for fyrsten, på den ene siden og på den andre siden av den hellige gaven, og av byens eiendom, overfor de femogtyve tusen av gaven mot østgrensen, og vestover overfor de femogtyve tusen mot vestgrensen, overfor delene for fyrsten: og det skal være den hellige gaven; og helligdommen i huset skal være midt i den.
22 Dessuten fra levittenes eiendom, og fra byens eiendom, som er midt i det som tilhører fyrsten, mellom grensen til Juda og grensen til Benjamin, skal være for fyrsten.
28 Og det skal være for dem som en arv: Jeg er deres arv: og dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel: jeg er deres eiendom.
12 Ja, jeg vil få folk til å gå på dere, mitt folk Israel; de skal eie deg, og du skal være deres arv, og du skal ikke mer fratage dem mennesker.
2 Folket skal ta dem med og føre dem til deres sted, og Israels hus skal eie dem i Herrens land som tjenere og tjenestepiker. De skal ta dem til fange, de som tidligere var deres fangevoktere, og herske over sine undertrykkere.
17 Og han har kastet lodd for dem, og hans hånd har delt det ut til dem med målesnor: de skal eie det for alltid, fra slekt til slekt skal de bo der.
10 Jeg vil også gi et sted for mitt folk Israel, og jeg vil plante dem, så de kan bo i sitt eget land, og ikke flytte mer; heller ikke skal ondskapens barn plage dem mer, slik som før,
13 Så sier Herren Gud: Dette skal være grensen der dere skal dele landet etter Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler.
14 Dere skal arve det, en like mye som den andre, angående det som jeg sverget med løftet hånd å gi deres fedre. Dette landet skal bli deres arv.
29 Dette er landet som dere skal dele ved lodd til Israels stammer som arv, og dette er deres deler, sier Herren Gud.
9 Jeg vil også gi et sted til mitt folk Israel og plante dem, slik at de kan bo der i ro og ikke bli forstyrret mer. Urettens barn skal ikke kue dem mer, slik de gjorde før,
15 Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: «Bort fra Herren, dette landet er gitt til oss som eiendom.»
9 Jeg vil føre frem en ætt fra Jakob og fra Juda en arving til mine fjell; mine utvalgte skal få det, og mine tjenere skal bo der.
21 Ditt folk skal også være alle rettferdige: de skal arve landet for alltid, en gren av min beplantning, et verk av mine hender, for at jeg kan bli herliggjort.
18 Dere skal velge én leder fra hver stamme for å fordele landet som arv.
46 Dere kan bruke dem som arv for deres barn etter dere, som en besittelse; de skal være deres slaver for alltid. Men over deres brødre blant Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet.
21 Slik skal dere dele dette landet blant Israels stammer.
3 For se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil føre tilbake fangenskapet til mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil la dem vende tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal eie det.
15 Jeg vil plante dem på deres egen jord, og de skal aldri mer bli rykket opp fra den jorden jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
8 For det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk fra din nakke og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke mer tjene ham.
25 Så sier Herren Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkene blant hvilke de er spredt, og blir helliggjort i dem for hedningene, da skal de bo i sitt land som jeg har gitt min tjener Jakob.
9 For Herrens del er hans folk; Jakob er hans arv.
8 Gilead er mitt, Manasse er mitt, Efraim også er styrken på mitt hode; Juda er min lovgiver;
9 Heller ikke skal arven flyttes fra en stamme til en annen stamme; men hver av stammene til Israels barn skal holde seg til sin egen arv.
18 Edom skal bli en eiendom, og Se'ir skal også bli en eiendom for sine fiender, mens Israel skal vise kraft.
7 Slik skal ikke arven til Israels barn flyttes fra stamme til stamme; for hver og en av Israels barn skal holde seg til arven i sin fars stamme.
12 Og ga deres land som arv, som arv til Israel, sitt folk.
19 Og de fra sørlandet skal ta Esaus fjell i eie; og de fra lavlandet filisternes; de skal ta Efraims felt og Samarias felt i eie; og Benjamin skal ta Gilead.
4 Den hellige delen av landet skal være for prestene, tjenere i helligdommen, de som kommer nær for å tjene Herren: og det skal være et sted for deres hus, og et hellig sted for helligdommen.
24 I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet for innløsning.
5 De skal dele det i syv deler: Juda skal ha sitt område i sør, og Josefs hus skal ha sitt område i nord.
10 Fordi du har sagt: Disse to folkene og disse to landene skal bli mine, og vi skal eie dem - enda Herren var der -
53 Og dere skal fordrive innbyggerne i landet og bo der, for jeg har gitt dere landet så dere kan ta det i eie.
8 De skal få samme andel å spise, i tillegg til det som kommer fra salget av hans fedrearv.
8 Han skal herske fra hav til hav, og fra elven til jordens ender.
2 Derfor skal de ikke ha noen arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har sagt til dem.
7 Gilead er min, og Manasse er min; også Efraim er min hjernes styrke; Juda er min lovgiver.
18 Og mitt folk skal bo i fredelige hjem, i sikre boliger, og på rolige hvilesteder.
15 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hus og åkre og vingårder skal igjen bli eid i dette landet.
12 For såkornet skal gi sin grøde, vinranken skal gi sin frukt, jorden skal gi sitt utbytte, og himmelen skal gi sin dugg. Jeg vil gi restene av dette folket alt dette.
10 Svar dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden angår fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er der.