Esekiel 9:1
Han ropte også i mine ører med høy røst og sa: La dem som har ansvar for byen tre frem, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
Han ropte også i mine ører med høy røst og sa: La dem som har ansvar for byen tre frem, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
Han ropte også i mine ører med høy røst: Kall hit dem som har tilsyn med byen, hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.
Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som skal straffe byen! Hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»
Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som er satt til å føre dom over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»
La de som styrer byen komme nær, og hver mann skal ha sine destruktive verktøy i hånden.
Han ropte også i mine ører med høy røst og sa: La dem som har ansvaret for byen komme nær, enhver med sitt ødeleggende våpen i hånden.
Han ropte også høyt til meg og sa: La de som er ansvarlige for byen komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
Og han ropte høylytt i ørene mine og sa: La byens gjerningsmenn komme nær, alle med sine ødeleggende våpen i hånden.
Da hørte jeg en høy røst som sa: 'Kall dem som er satt til å straffe byen nær, og la hver mann ha sitt ødeleggende våpen i hånden.'
Han ropte også med høy røst i mine ører og sa: La dem som har ansvar over byen komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
Han ropte også i mitt øre med en høy røst og sa: «Få dem som har ansvaret for byen til å komme nær, hver og en med sitt ødeleggende våpen i hånden.»
Han ropte også med høy røst i mine ører og sa: La dem som har ansvar over byen komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
Han ropte høyt i mine ører og sa: 'Kom nær, dere som er ansvarlige for byen, og la hver mann ha sitt ødeleggende våpen i hånden.'
Then he called out in a loud voice for me to hear, saying, 'Bring near those appointed to punish the city, each carrying his weapon of destruction in his hand.'
Og med høy røst ropte han i mine ører og sa: 'La tilsynsmennene for byen komme nær, hver med sitt ødeleggende våpen i hånden.'
Og han raabte for mine Øren med høi Røst og sagde: Lader Stadens Hjemsøgelser komme nær, og hver skal have sit fordærvelige Vaaben i sin Haand.
He also cried in my ears with a loud voice, saying, Bring near those who have charge over the city, each with his destroying weapon in his hand.
He cried also in mine ears with a loud voice, saying, Cause them that have charge over the city to draw near, even every man with his destroying weapon in his hand.
Da ropte han i mine ører med høy røst og sa: Få dem som har ansvar over byen til å komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
Og han ropte inn i ørene mine med høy røst og sa: 'Nå har vokterne av byen kommet fram, og hver har sitt ødeleggelsesvåpen i sin hånd.'
Så ropte han i mine ører med høy røst og sa: Få dem som har ansvar for byen, til å nærme seg, hver med sitt dødelige våpen i hånden.
Da ropte han høyt i min høring, og sa: La byens tilsynsmenn komme nær, hver mann bevæpnet.
He cried also with a loude voyce in myne eares, sayenge: Come here ye rulers of the cite, euery man with his weapened honde to the slaughter.
He cryed also with a loude voyce in mine eares, saying, The visitations of the citie draw neere, and euery man hath a weapon in his hande to destroy it.
He cryed also with a loude voyce in mine eares, saying: Drawe neare ye visitations of the citie, euery man with a destroying weapon in his hande.
¶ He cried also in mine ears with a loud voice, saying, Cause them that have charge over the city to draw near, even every man [with] his destroying weapon in his hand.
Then he cried in my ears with a loud voice, saying, Cause you them that have charge over the city to draw near, every man with his destroying weapon in his hand.
And He crieth in mine ears -- a loud voice -- saying, `Drawn near have inspectors of the city, and each his destroying weapon in his hand.'
Then he cried in mine ears with a loud voice, saying, Cause ye them that have charge over the city to draw near, every man with his destroying weapon in his hand.
Then he cried in mine ears with a loud voice, saying, Cause ye them that have charge over the city to draw near, every man with his destroying weapon in his hand.
Then crying out in my hearing in a loud voice, he said, Let the overseers of the town come near, every man armed.
Then he cried in my ears with a loud voice, saying, Cause those who are in charge of the city to draw near, every man with his destroying weapon in his hand.
The Execution of Idolaters Then he shouted in my ears,“Approach, you who are to visit destruction on the city, each with his destructive weapon in his hand!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og se, seks menn kom fra veien til den høyere porten som vender mot nord, og hver mann hadde et drapsvåpen i hånden. En mann blant dem var kledd i lin og hadde et skriveredskap ved sin side. De gikk inn og stilte seg ved bronsalteret.
3Og Herrens herlighet flyttet seg fra kjeruben han var over, til dørterskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
4Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og klager over alle styggedommene som gjøres der.
5Og til de andre sa han, mens jeg hørte det: Følg etter ham gjennom byen og slå ned; la ikke øynene deres skåne, og ha ingen medlidenhet.
6Drep fullstendig gamle og unge, både jomfruer, små barn og kvinner, men kom ikke nær noen mann som har merket; og begynn ved min helligdom. Så begynte de med de eldste som var foran huset.
7Og han sa til dem: Gjør huset urent, og fyll forgårdene med de drepte; gå ut. Og de gikk ut og slo ned i byen.
8Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var alene igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utslette hele resten av Israel når du utøser din vrede over Jerusalem?
9Da sa han til meg: Urettferdigheten til Israels hus og Juda er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen full av perversitet; for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå dørterskelen så stolpene rister. Knus dem alle i hodet! Jeg vil drepe dem som er igjen med sverdet. Den som flykter, skal ikke unnslippe, og den som slipper unna, skal ikke bli reddet.
9Forkynn dette blant folkeslagene: Forbered krig, vek opp de sterke mennene, la alle krigsmenn nærme seg og komme opp.
10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres rop fra Fiskerporten, og jamring fra den andre delen, og et stort brak fra høydene.
11Klag, dere innbyggere i Maktesh, for alle handelsmenn er utslettet; alle de som veide sølv er utryddet.
18Så ropte de med høy stemme på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme dem og skake dem, slik at de kunne innta byen.
9Og se, her kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Og han svarte og sa: Babylon er falt, er falt; og alle de utskårne bildene av hennes guder har han knust til jorden.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
16En dag med trompet og larm mot de befestede byene og mot de høye tårnene.
1Herrens ord kom til meg, og sa:
22Ved hans høyre hånd var spådommen for Jerusalem, for å utpeke kapteiner, for å åpne munnen i slakting, for å heve stemmen med rop, for å utpeke murbrytere mot portene, for å kaste opp en voll og bygge en festning.
9Han skal sette beleiringsmaskiner mot dine murer, og med sine økser skal han bryte ned dine tårn.
2Og han talte til mannen kledd i lin, og sa: Gå inn mellom hjulene, under kjeruben, og fyll hendene dine med glødende kull fra mellom kjerubene, og spred dem over byen. Og han gikk inn mens jeg så på.
9Og Herrens ord kom til meg, og sa:
8Og mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
14De har blåst i trompeten for å gjøre alt klart, men ingen går ut til kamp. For min vrede er over hele mengden.
15Sverdet er utenfor, pest og sult er innenfor; den som er på marken, skal dø ved sverdet, og den som er i byen, sult og pest skal fortære ham.
6For slik har Herren sagt til meg: Gå, sett en vaktmann, la ham forklare hva han ser.
9Og han sa til meg: Gå inn og se de ondskapsfulle avskyelighetene som de gjør her.
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, men det er for å fylle dem med døde menneskelik, dem jeg har drept i min vrede og min harme, og på grunn av hvis ugjerninger jeg har skjult mitt ansikt fra denne byen.
29For se, jeg begynner å sende ulykke over byen som bærer mitt navn, og skulle dere være helt ustraffet? Dere skal ikke bli ustraffet, for jeg kaller på sverdet over alle jordens innbyggere, sier Herren over hærskarene.
11Og se, mannen kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side, rapporterte saken og sa: Jeg har gjort som du har befalt meg.
8Og jeg vil gjøre denne byen til ruiner, et hån, slik at enhver som går forbi skal bli sjokkert og håne på grunn av alle dens plager.
6Dere har multiplisert de drepte i denne byen, og dere har fylt dens gater med de drepte.
14Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte frem over alle innbyggerne i landet.
15For se, jeg vil kalle på alle rikene i nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til portene i Jerusalem, og mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
21Da sa jeg: Hva kommer disse for å gjøre? Og han svarte og sa: Dette er hornene som har spredt Juda, så ingen kunne løfte hodet; men disse er kommet for å skremme dem, for å kaste ut hornene til hedningene som løftet sine horn over Juda-landet for å spre det.
16Fortell til nasjonene; se, kunngjør mot Jerusalem, at vakter kommer fra et land langt borte og reiser sin røst mot Judas byer.
18Hver av bygningsmennene hadde sverdet festet ved siden sin, og slik bygde de. Han som blåste i trompeten stod ved min side.
2Menneskesønn, tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og folket i landet velger en mann blant seg som vaktmann,
9Herrens røst roper til byen, og den vise vil se ditt navn: Hør staven, og hvem som har satt den.
1Blås i basunen på Sion, og la alarmen lyde på mitt hellige fjell! La alle som bor i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.
20Så ropte folket da prestene blåste i hornene. Og så snart folket hørte lyden av hornet og folket ropte høyt, falt muren sammen, og folket gikk rett frem, og de inntok byen.
5Forkynn i Juda, og offentliggjør i Jerusalem; og si, blås i hornet i landet: Rop, samle dere, og si, kom sammen og la oss dra inn i de befestede byene.
15Jeg har satt spissen av sverdet mot alle deres porter, for at deres hjerter skal svinne hen og deres ruiner økes: akk! det er gjort skinnende, det er pakket inn for slaktingen.
3Han førte meg dit, og se, der var en mann med en fremtoning som bronse, med en linmålesnor og en målereed i hånden; og han sto i porten.
12Gråt og hyl, menneskesønn: for det skal komme over mitt folk, det skal komme over alle Israels fyrster: skrekk på grunn av sverdet skal komme over mitt folk: slå derfor på låret.
19Og jeg spurte engelen som talte med meg: Hva er disse? Og han svarte meg: Dette er hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.
6Hyl, for Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige.
9De som bor i Israels byer skal gå ut og sette fyr på og brenne våpnene—både skjold og brynjer, buer og piler, håndstaver og spyd. De skal brenne dem med ild i sju år.
25Herren har åpnet sitt rustkammer, og har hentet fram sine vredens våpen: for dette er Herrens, hærskarenes Guds gjerning i Kaldeas land.
18La dem skynde seg og begynne en klage for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
1Kom nær, dere nasjoner, for å høre; og lytte, dere folk: la jorden høre, og alt som er i den; verden, og alt som kommer ut av den.