1 Mosebok 27:6

KJV 1769 norsk

Og Rebekka sa til Jakob, sin sønn, Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 25:28 : 28 Isak elsket Esau, fordi han likte viltkjøttet hans, men Rebekka elsket Jakob.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5Men Rebekka hørte da Isak snakket til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det.

  • 84%

    41Og Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.

    42Og disse ordene av hennes eldste sønn Esau ble fortalt til Rebekka, og hun sendte og kalte på Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg selv med tanken på å drepe deg.

    43Derfor, min sønn, hør på min stemme; reis deg, flykt til Laban, min bror, i Haran.

  • 81%

    14Og han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.

    15Og Rebekka tok de beste klærne til sin eldste sønn, Esau, som hun hadde i huset, og la dem på Jakob, sin yngste sønn.

  • 80%

    17Og hun ga den velsmakende retten og brødet som hun hadde tilberedt, i hånden til sin sønn Jakob.

    18Han gikk til sin far og sa: Min far! Og han sa: Se, her er jeg; hvem er du, min sønn?

    19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.

  • 80%

    30Og det skjedde, så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.

    31Og han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.

    32Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.

  • 80%

    10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, og at han kan velsigne deg før han dør.

    11Og Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg er glatt.

    12Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham; og jeg vil bringe en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.

  • 79%

    21Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.

    22Jakob gikk nærmere Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Stemmene er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.

  • 7Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.

  • 28Isak elsket Esau, fordi han likte viltkjøttet hans, men Rebekka elsket Jakob.

  • 1Da det skjedde at Isak var gammel, og hans øyne var svake så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte ham: Se, her er jeg.

  • 77%

    5Så sendte Isaak Jakob avsted, og han dro til Paddan-Aram, til Laban, sønn av Betuel syreren, Rebekkas bror, Jakobs og Esaus mor.

    6Da Esau så at Isaak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han hadde gitt ham instrukser da han velsignet ham, og sagt: Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre,

  • 77%

    35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.

    36Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har bedratt meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

    37Og Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere, og med korn og vin har jeg opprettholdt ham: hva skal jeg gjøre for deg, min sønn?