1 Mosebok 3:10
Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg."
Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg."
Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.
Mannen svarte: «Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Og han svarte: Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg.
Og han sa: Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd, så jeg skjulte meg, fordi jeg var naken.
Adam svarte: Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.
Han svarte: "Jeg hørte lyden av Deg i hagen, og ble redd fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg."
Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Adam svarte: «Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg."
He said, 'I heard Your voice in the garden, and I was afraid because I was naked, so I hid myself.'
Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen. Jeg ble redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.»
Og han sagde: Jeg hørte din Røst i Haven og frygtede, thi jeg var nøgen, og skjulte mig.
And he said, I heard Your voice in the garden, and I was afraid because I was naked; and I hid myself.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
Mannen svarte: «Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Han svarte: "Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg var redd fordi jeg er naken, så jeg gjemte meg."
Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.
And he said,{H559} I heard{H8085} thy voice{H6963} in the garden,{H1588} and I was afraid,{H3372} because I{H595} was naked;{H5903} and I hid myself.{H2244}
And he said{H559}{(H8799)}, I heard{H8085}{(H8804)} thy voice{H6963} in the garden{H1588}, and I was afraid{H3372}{(H8799)}, because I{H595} was naked{H5903}; and I hid myself{H2244}{(H8735)}.
And he answered. Thy voyce I harde in the garden but I was afrayd because I was naked and therfore hyd myselfe.
And he saide: I herde thy voyce in the garden, and was afrayed, because I am naked, and therfore I hyd my self.
Who saide, I heard thy voyce in the garden, and was afraide: because I was naked, therefore I hid my selfe.
Which sayde: I hearde thy voyce in the garden, and was afrayde because I was naked, and hyd my selfe.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I [was] naked; and I hid myself.
The man said, "I heard your voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself."
and he saith, `Thy sound I have heard in the garden, and I am afraid, for I am naked, and I hide myself.'
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
And he said, Hearing your voice in the garden I was full of fear, because I was without clothing: and I kept myself from your eyes.
The man said, "I heard your voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself."
The man replied,“I heard you moving about in the orchard, and I was afraid because I was naked, so I hid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå var slangen mer listig enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av noe tre i hagen?"
2 Kvinnen svarte slangen: "Vi kan spise av frukten fra trærne i hagen,
3 men Gud har sagt: Dere skal ikke spise av frukten fra treet som står midt i hagen. Dere skal heller ikke røre det, for da skal dere dø."
4 Men slangen sa til kvinnen: "Dere skal slett ikke dø.
5 Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt."
6 Kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre man skulle ønske å få visdom fra. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
7 Da ble øynene deres begge åpnet, og de oppdaget at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og laget seg belter.
8 De hørte Herren Guds stemme som gikk i hagen da dagen var blitt sval, og Adam og hans kone gjemte seg for Herrens Guds ansikt blant trærne i hagen.
9 Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
11 Da sa Gud: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?"
12 Mannen sa: "Kvinnen du ga meg til å være med, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
13 Da sa Herren Gud til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen forledet meg, og jeg spiste."
21 Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22 Herren Gud sa: "Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. La oss nå hindre at han rekker ut hånden og også tar av livets tre og spiser og lever evig."
23 Derfor sendte Herren Gud dem bort fra Edens hage, for å dyrke jorden som han var tatt av.
24 Han drev mennesket ut, og plasserte ved inngangen til Edens hage kjeruber med et flammesverd som svingte rundt for å vokte veien til livets tre.
25 Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
33 Om jeg dekket mine overtredelser som Adam, ved å skjule min urett i mitt bryst;
17 Og til Adam sa han: "Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er marken forbannet for din skyld. Med møye skal du leve av den alle dine dager.
18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete markens urter.
13 Kain sa til Herren: Min straff er større enn jeg kan bære.
14 Se, du har i dag drevet meg bort fra jordens overflate, og jeg skal være skjult fra ditt ansikt. Jeg skal være en flyktning og omstreifer på jorden; og det skal skje at hver den som finner meg, vil drepe meg.
9 Herren sa til Kain: Hvor er din bror Abel? Han svarte: Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?
10 Herren sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
10 Da ble mennene svært redde og spurte ham: «Hvorfor har du gjort dette?» For de visste at han flyktet fra Herrens nærhet, fordi han hadde sagt det til dem.
15 Og Herren Gud tok mannen og satte ham i hagen i Eden for å dyrke og ta vare på den.
16 Og Herren Gud befalte mannen, og sa: Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
17 men av treet til kunnskap om godt og ondt, skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du visselig dø.
21 Og han drakk av vinen og ble full; og han lå uten klær inne i teltet sitt.
22 Og Kam, faren til Kanaan, så sin fars nakenhet og fortalte det til sine to brødre utenfor.
23 Da tok Sem og Jafet et klesplagg og la det på skuldrene sine, og de gikk baklengs inn og dekket over sin fars nakenhet. Og ansiktene deres var snudd bort, og de så ikke sin fars nakenhet.
8 Og Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst; der satte han mennesket som han hadde formet.
9 Og fra jorden lot Herren Gud vokse hvert tre som er tiltalende å se på og godt for mat; livets tre midt i hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
25 Så jeg ble redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.
18 Men da jeg hevet stemmen og ropte, forlot han kappen hos meg og flyktet ut.»
15 Da han hørte meg skrike, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut.»
17 Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør?
4 Da Herren så at han gikk bort for å se det, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
6 Videre sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.