1 Mosebok 31:43
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og disse dyrene er mine dyr, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot barna de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og disse dyrene er mine dyr, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot barna de har født?
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt det du ser er mitt; og hva kan jeg gjøre i dag til disse mine døtre, eller til deres barn som de har født?
Laban svarte Jakob og sa: «Døtrene er mine døtre, og sønnene er mine sønner, og buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre eller deres sønner som de har født?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
Laban answered Jacob, 'The women are my daughters, the children are my children, and the flocks are my flocks. All you see is mine. Yet what can I do today about these daughters of mine or about the children they have borne?
Da svarte Laban og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, disse barna er mine barn, denne buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre eller deres barn som de har født?
Og Laban svarede og sagde til Jakob: De Døttre ere mine Døttre, og de Sønner ere mine Sønner, og det Qvæg er mit Qvæg, og alt det, du seer, er mit; hvad kan jeg gjøre disse mine Døttre idag, eller deres Sønner, som de have født?
And Laban answered and said to Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokkene er mine flokker, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot deres barn som de har båret?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Døtrene er mine døtre, sønnene mine sønner, flokken min flokk, og alt du ser er mitt; men til mine døtre, hva kan jeg gjøre i dag, eller til sønnene de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Da svarte Laban: Disse kvinnene er mine døtre, og disse barna er mine barn, disse flokkene er mine, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for mine døtre eller deres barn?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban answered ad sayde vnto Iacob: the doughters are my doughters and the childern ar my childern and the shepe are my shepe ad all that thou seist is myne. And what can I do this daye vnto these my doughters or vnto their childern which they haue borne?
Laban answered and sayde: The doughters are my doughters, & the children are my childre, and the flockes are my flockes, & all that thou seist is myne. What can I do this daye vnto these my doughters, or to their children whom they haue borne?
Then Laban answered, and saide vnto Iaakob, These daughters are my daughters, & these sonnes are my sonnes, and these sheepe are my sheepe, and all that thou seest, is mine, and what can I doe this day vnto these my daughters, or to their sonnes which they haue borne?
And Laban aunswered and sayd vnto Iacob: these daughters are my daughters, and these chyldren are my chyldren, & these sheepe are my sheepe, and all that thou seest is myne: and what can I do this day vnto these my daughters, or vnto their children which they haue borne?
¶ And Laban answered and said unto Jacob, [These] daughters [are] my daughters, and [these] children [are] my children, and [these] cattle [are] my cattle, and all that thou seest [is] mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answereth and saith unto Jacob, `The daughters `are' my daughters, and the sons my sons, and the flock my flock, and all that thou art seeing `is' mine; and to my daughters -- what do I to these to-day, or to their sons whom they have born?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
Then Laban, answering, said, These women are my daughters and these children my children, the flocks and all you see are mine: what now may I do for my daughters and for their children?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
Laban replied to Jacob,“These women are my daughters, these children are my grandchildren, and these flocks are my flocks. All that you see belongs to me. But how can I harm these daughters of mine today or the children to whom they have given birth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han hørte ordene til Labans sønner som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og med det som var vår fars, har han oppnådd all denne rikdommen.
2Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
30Nå, selv om du er dratt fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?
31Og Jakob svarte Laban og sa: Fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
32Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke leve. Foran våre brødre, se etter det du har hos meg og ta det. Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i de to tjenestepikenes telt; men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
25Da Laban innhentet Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt på fjellet; og Laban med sine brødre slo også opp sitt på Gilead-fjellet.
26Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, at du har rømt uten å si fra til meg og ført bort mine døtre som fanger tatt med sverdet?
44Kom nå, la oss lage en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
12Og han sa: Løft nå blikket ditt og se, alle værene som hopper på dyrene er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt som Laban gjør mot deg.
16For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå det Gud har sagt til deg.
50Hvis du plager mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, se, Gud er vitne mellom meg og deg.
51Og Laban sa til Jakob: Se denne haugen og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
36Da ble Jakob vred og gikk i rette med Laban: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du så heftig har forfulgt meg?
37Siden du har gjennomsøkt alle mine ting, hva har du funnet av ditt husgeråd? Legg det her foran mine brødre og dine brødre, slik at de kan dømme mellom oss begge.
14Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod! Og han ble hos ham i en måned.
15Laban sa til Jakob: Skal du tjene meg vederlagsfritt fordi du er min slektning? Si hva du vil ha i lønn.
16Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
33Slik skal min rettferdighet tale for meg når tiden kommer for min lønn: Hver av geitene som ikke er flekkete og spraglete, og hver brun sau, skal regnes som stjålet dersom de er hos meg.
34Laban sa: La det bli som du har sagt.
35Den dagen fjernet han alle bukker som var stripete og spraglete, og alle geiter som var flekkete og spraglete, hver som hadde noe hvitt i seg, og alle de brune blant sauene, og ga dem til sine sønner.
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt arbeid og mine henders slit, og irettesatte deg i går natt.
26Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
27Laban sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
28Og han sa: Sett din lønn, og jeg vil gi den.
29Jakob sa til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
30For det du hadde før jeg kom, var lite, men har nå vokst til mengde; Herren har velsignet deg siden jeg kom. Nå, når skal jeg skaffe for mitt eget hus også?
31Så sa han: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg på ny gjete og vokte flokken din.
42Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der; slik ble de svake Labans, og de sterke ble Jakobs.
43Mannen ble meget rik og hadde store flokker, tjenestepiker og tjenestegutter, kameler og esler.
19Laban sa: Det er bedre jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg!
14Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
18Og han tok all sin buskap og all den rikdom han hadde samlet seg, buskapen han hadde ervervet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
9Slik har Gud tatt bort deres fars buskap og gitt den til meg.
6Han spurte dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det står vel til; se, her kommer hans datter Rakel med sauene.