1 Mosebok 44:11

KJV 1769 norsk

Da skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til bakken og åpnet hver sin sekk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    12Og han lette fra den eldste til den yngste, og koppen ble funnet i Benjamins sekk.

    13Da rev de klærne sine, lastet hver sitt esel og vendte tilbake til byen.

    14Og Juda og brødrene hans kom til huset til Joseph, for han var fortsatt der, og de falt ned foran ham på bakken.

  • 80%

    1Og han befalte forvalteren i huset sitt og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye som de kan bære, og legg hvert manns penger i munningen av sekken deres.

    2Og legg koppen min, sølvkoppen, i munningen av den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans. Og forvalteren gjorde som Joseph hadde sagt.

    3Så snart det ble lyst om morgenen, ble mennene sendt av sted, de selv og eslene deres.

  • 79%

    34Men ta hit deres yngste bror til meg, så jeg kan vite dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere tilbake broren deres og dere kan fritt handle i landet.

    35Og da de tømte sekkene sine, se, hver manns bundel med penger lå i sekken deres. Da de og deres far så pengepakkene, ble de redde.

    36Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs; Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg.

  • 77%

    7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.

    8Se, pengene som vi fant i sekkenes munning, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

    9Den av dine tjenere som koppen finnes hos, han skal dø, og vi vil bli min herres slaver.

    10Og han sa: La det være som dere sier; den som koppen finnes hos, skal være min slave, og dere andre skal være uskyldige.

  • 77%

    25Josef befalte så at sekkene deres skulle fylles med korn, at hver manns penger ble lagt tilbake i sekken hans, og at de skulle få forsyninger for reisen. Og slik gjorde han med dem.

    26Da lastet de sine esler med kornet og reiste derfra.

    27En av dem åpnet sekken sin for å gi eselet sitt fôr på herberget, og så sitt eget penger der; for se, det lå i sekkens åpning.

    28Han sa til brødrene sine: Mine penger er blitt tilbakebetalt; ja, det ligger i sekken min. Da mistet de motet og kvapp av redsel og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?

    29Da de kom tilbake til Jakob, sin far i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 75%

    20og sa: Herre, vi kom faktisk ned første gang for å kjøpe mat,

    21men da vi kom til vertshuset, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger lå i munnen på sekken, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake i hånden.

    22Og vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat: vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.

    23Han sa: Fred være med dere, frykt ikke. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i deres sekker. Jeg hadde pengene deres. Og han førte Simeon ut til dem.

    24Mannen førte mennene inn i Josefs hus, ga dem vann så de kunne vaske føttene sine, og ga fôr til eslene deres.

  • 74%

    15Mennene tok gaven, tok dobbelt med penger i hånden, og Benjamin; og de reiste og dro ned til Egypt og sto foran Josef.

    16Da Josef så Benjamin med dem, sa han til lederen for sitt hus: Ta disse mennene med hjem, slakt og gjør i stand, for disse mennene skal spise med meg til middag.

    17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.

    18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang, at vi blir tatt inn, så han kan finne en anledning mot oss, kaste seg over oss og gjøre oss til slaver, og ta våre esler.

  • 12Og ta dobbelt med penger i hånden deres, og pengene som ble lagt tilbake i munnen på sekkene deres, ta dem med igjen. Kanskje var det en feil.

  • 25Da satte de seg for å spise. Da de løftet blikket, så de en karavane fra Ismaelittene komme fra Gilead med kameler lastet med krydder, balsam og myrra, på vei til Egypt.

  • 70%

    16Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi snakke, eller hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har avdekket din tjeneres skyld; vi er min herres tjenere, både vi og han koppen ble funnet hos.

    17Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Mannen som koppen ble funnet hos, han skal være min slave, men dere andre kan dra tilbake i fred til faren deres.

  • 34Han sendte dem porsjoner fra sitt bord, men Benjamins porsjon var fem ganger så stor som noen av de andres. Og de drakk og var glade sammen med ham.

  • 69%

    22Til hver av dem ga han skift med klær, men til Benjamin ga han tre hundre sølvstykker og fem skift med klær.

    23Og til sin far sendte han denne gaven: ti esler lastet med gode ting fra Egypt, og ti eselhunner lastet med korn, brød og mat til sin far på reisen.

  • 4De handlet med list og gikk av sted som om de var sendebud, og tok med seg gamle sekker på eslene sine og gamle, sprukne vinsekker som de hadde bundet sammen.