Haggai 1:10
Derfor holder himmelen over dere tilbake dugg, og jorden holder tilbake sin grøde.
Derfor holder himmelen over dere tilbake dugg, og jorden holder tilbake sin grøde.
Derfor har himmelen over dere holdt tilbake duggen, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
Derfor har himmelen holdt duggen tilbake over dere, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
Derfor har himmelen over dere holdt tilbake sin dugg, og jorden har holdt igjen sin grøde.
Derfor holdt himmelen tilbake dugg over dere, og jorden holdt tilbake sin grøde.
Derfor holdes himmelen over dere tilbake fra dugg, og jorden holder tilbake sin grøde.
Derfor er himmelen over dere stengt for dugg, og jorden gir ikke av sin frukt.
Derfor holder himmelen tilbake duggen over dere, og jorden holder tilbake sin grøde.
Derfor har himmelen over dere holdt tilbake dugg, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
Derfor er himmelen over dere holdt tilbake fra dugg, og jorden er holdt tilbake fra sin grøde.
Derfor blir duggen holdt tilbake over dere, og jorden gir ikke sin frukt.
Derfor er himmelen over dere holdt tilbake fra dugg, og jorden er holdt tilbake fra sin grøde.
Derfor holder himmelen dugen tilbake over dere og jorden holder tilbake sin grøde.
Therefore, because of you, the heavens have withheld their dew and the earth its crops.
Derfor holder himmelen over dere duggen tilbake, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
Derfor lukke Himlene sig til over eder, at (de) ikke (give) Dug, og Jorder haver tillukket for sin Grøde.
Therefore the heavens above you withhold the dew, and the earth withholds its fruit.
Therefore the heaven over you is stayed from dew, and the earth is stayed from her fruit.
Derfor holder himmelen dugg tilbake for deres skyld, og jorden tilbakeholder sin frukt.
Derfor har himmelen over dere holdt tilbake dugg, og jorden har holdt tilbake sin avling.
Derfor holder himmelen dugg tilbake for dere, og jorden holder tilbake sin grøde.
Av den grunn holder himmelen over dere duggen tilbake, og jorden avstår fra å bære frukt.
Therefore for your sake the heavens withhold the dew, and the earth withholdeth its fruit.
Wherfore the heauen is forbydde to geue you eny dew, and the earth is forbydden to geue you encrease.
Therefore the heauen ouer you stayed it selfe from dewe, and the earth stayed her fruite.
Therfore vpon you the heauen is stayed from deawe, & the earth is stayed from yeelding her increase.
Therefore the heaven over you is stayed from dew, and the earth is stayed [from] her fruit.
Therefore for your sake the heavens withhold the dew, and the earth withholds its fruit.
Therefore, over you refrained have the heavens from dew, And the land hath refrained its increase.
Therefore for your sake the heavens withhold the dew, and the earth withholdeth its fruit.
Therefore for your sake the heavens withhold the dew, and the earth withholdeth its fruit.
For this cause the heaven over you is kept from giving dew, and the earth from giving her fruit.
Therefore for your sake the heavens withhold the dew, and the earth withholds its fruit.
This is why the sky has held back its dew and the earth its produce.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17da vil Herrens vrede flamme opp mot dere, og han vil lukke himmelen så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir avlingen sin, og dere vil snart bli utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
6Og jeg har også gitt dere rene tenner i alle deres byer og mangel på brød i alle deres steder, men dere har likevel ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
7Og jeg har også holdt regnet tilbake fra dere, når det ennå var tre måneder til høsten, og jeg lot det regne over én by, og ikke regne over en annen by; ett område fikk regn, og området hvor det ikke regnet tørket ut.
8Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt, men dere har likevel ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
9Jeg har slått dere med tørke og med mugg; når deres hager og vingårder og fikentrær og oliventrær økte, har gresshoppen fortært dem. Likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
11Jeg har kalt på tørke over landet, over fjellene, over kornet, over den nye vinen, over oljen, over alt som jorden bærer frem, over mennesker og dyr, og over alt arbeid som utføres med hendene.
17Kornet råtner under sine jordklumper, lagerhusene legges øde, fjøsene er ødelagt; fordi kornet er visnet.
10Marken er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket opp, oljen visner bort.
11Skam dere, dere jordbrukere; hyl, dere vinbønder, for hveten og byggen; for grødehøsten er ødelagt.
12Vinstokken er tørket opp, og fikentreet visner; granatepletreet, palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken visner: for gleden er visnet bort fra menneskebarna.
13Bind om dere og klag, dere prester; hyl, dere altertjenere: kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere: for matofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
17Jeg slo dere med svidde vinder og meldugg og hagl i alt arbeidet av deres hender, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
10Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan være mat i mitt hus, og sett meg nå på prøve med dette, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse en velsignelse over dere, så det ikke er nok plass til å ta det imot.
11Og jeg vil irettesette fortæreren for deres skyld, så han ikke skal ødelegge fruktene på deres jord; heller ikke skal vintreet deres kaste frukten sin før tiden på marken, sier Herren, hærskarenes Gud.
19Jeg vil knuse stoltheten av deres makt, og jeg vil gjøre himmelen over dere som jern og jorden under dere som bronse.
20Deres styrke skal bli brukt forgjeves, for landet skal ikke gi sin avling, og trærne i landet skal ikke bære sin frukt.
24Og de sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det sene, til sin tid: han holder for oss de bestemte ukene for innhøstingen.
25Deres misgjerninger har avvendt dette fra dere, og deres synder har holdt tilbake de gode tingene fra dere.
1Be Herren om regn i regntiden, så vil Herren skape lysende skyer og gi dem regnbyger, slik at hver har gress på marken.
3Derfor har regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe senregn; du hadde en horkvinnes panne, du nektet å skamme deg.
12For såkornet skal gi sin grøde, vinranken skal gi sin frukt, jorden skal gi sitt utbytte, og himmelen skal gi sin dugg. Jeg vil gi restene av dette folket alt dette.
4Fordi jorden er sprukken, for det har ikke vært regn i landet, ble plogmennene skamfulle; de dekket sine hoder.
14at jeg vil gi landet deres regn i rett tid, både høstregnet og vårregnet, så du kan samle inn ditt korn, din vin og din olje.
10For som regnet kommer ned, og snøen fra himmelen, og ikke vender tilbake, men vanner jorden og gjør den fruktbar og får den til å spire, slik at den gir såkorn til den som sår og brød til den som spiser,
6Jeg vil legge den øde; den skal verken beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal gro fram. Jeg vil også befale skyene om å ikke slippe regn på den.
5Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk over hvordan dere lever.
6Dere har sådd mye, men høstet lite; dere har spist, men blir ikke mette; dere har drukket, men blir ikke forsynt; dere kledde dere, men blir ikke varme; og han som tjener lønn, legger den i en sekk med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk over hvordan dere lever.
4så vil jeg gi dere regn i riktig tid, og landet skal gi sin avling, og trærne på marken skal bære sin frukt.
24Herren skal forvandle regnet i ditt land til støv og sand; fra himmelen skal det falle over deg til du blir ødelagt.
30For dere skal være som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
17Selv om fikentreet ikke skal blomstre, og det ikke er frukt på vinrankene; oliventrærnes innsats skal svikte, og markene skal ikke gi mat; flokken blir fjernet fra innhegningen, og det skal ikke være storfe i båsen.
22Er det noen blant hedningenes tomme avguder som kan gi regn? Eller kan himmelen gi regnskurer? Er det ikke du, Herre, vår Gud? Derfor vil vi vente på deg, for du har gjort alle disse tingene.
1Se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda både støtte og stav, hele brødets støtte og hele vannets.
1Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken.
30Og jeg vil mangfoldiggjøre frukten av treet og økningen av marken, slik at dere ikke lenger skal bære vanære av hungersnød blant hedningene.
4For slik har Herren sagt til meg: Jeg vil hvile og betrakte fra mitt bosted, som en klar varme på urter, og som en sky av dugg i varmehøstingen.
11Fordi dere tråkker på de fattige og krever kornavgift fra dem, har dere bygget hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men skal ikke drikke vinen fra dem.
7For jorden som drikker inn regnet som ofte faller på den, og som produserer vekster som er til nytte for dem den dyrkes for, mottar velsignelse fra Gud.
10Og gleden er tatt bort, og fryden fra den frodige marken; og i vinmarker skal det ikke være sang, heller ikke rop: vintråkkerne skal ikke mer tråkke ut vin i sine presser; jeg har gjort slutt på deres høstjubel.
12Så i rettferdighet for dere selv, høst i nåde; bryt opp den brakkede marken deres, for det er på tide å søke Herren til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
13Dere har pløyd urettferdighet, dere har høstet ondskap; dere har spist frukten av løgner fordi du stolte på din vei, på mengden av dine mektige menn.
17«Og det skal skje at de familiene på jorden som ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren over hærskarene, over dem skal det ikke komme regn.»
15Se, han holder tilbake vannene, og de tørker opp: han sender dem også ut, og de omvelter jorden.
10Hvem av dere vil lukke dørene gratis? Eller tenne ild på mitt alter gratis? Jeg har ingen glede i dere, sier hærskarenes Herre, og jeg vil ikke ta imot noe offer fra deres hånd.
34et fruktbart land til ubarmhjertighet på grunn av de ondes ondskap som bor der.
9Jorden sørger og visner: Libanon skammer seg og blir felt: Sharon er som en ødemark; og Basan og Karmel kaster av seg sine frukter.
7Du har ikke gitt vann til den trette, og du har holdt brød tilbake fra den sultne.
19Hør, o jord: se, jeg vil føre ondskap over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord, heller ikke til min lov, men har forkastet den.