Hebreerbrevet 5:4
Og ingen tar denne ære til seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
Og ingen tar denne ære til seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
Og ingen tar denne æren på seg selv, men den som er kalt av Gud, slik Aron var.
Og ingen tar denne æren for seg selv; den får bare den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og ingen tar denne æren for seg selv; han blir kalt av Gud, slik også Aron ble.
Og ingen tar denne æren på seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
Ingen tar på seg æren for å bli overprest, men han som er kalt av Gud, på samme måte som Aron.
Og ingen tar æren for seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og ingen tar denne ære til seg selv, men bare den som blir kalt av Gud, slik som Aron var.
Og ingen tar denne æren til seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og ingen tar denne verdighet for seg selv, men han som er kalt av Gud, slik også Aron var.
Og ingen tar denne æren til seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik Aron var.
Ingen tar denne æren til seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aaron var.
Og ingen tar seg denne æren selv; han må være kalt av Gud, slik Aron ble det.
Og ingen tar seg denne æren selv; han må være kalt av Gud, slik Aron ble det.
Og ingen tar denne ære til seg selv, men han som er kalt av Gud, akkurat som Aaron.
And no one takes this honor for himself, but only when called by God, just as Aaron was.
Og ingen tar denne ære på seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og Ingen tager sig selv den Ære, men den (haver den), som er kaldet af Gud, ligesom og Aron var.
And no man takes this honor unto himself, but only he who is called by God, as was Aaron.
And no man taketh this honour unto himself, but he that is called of God, as was Aaron.
Ingen tar denne æren på seg selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron var.
og ingen tar seg selv denne ære, men den som er kalt av Gud, som også Aron var.
Og ingen tar denne æren for seg selv, men kun når han er kalt av Gud, slik som Aron var.
Ingen tar denne æren for seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
And no man taketh honour vnto him silfe but he that is called of God as was Aaron.
And noma taketh ye honoure vnto himselfe, but he that is called of God, as was Aaron.
And no man taketh this honor vnto him selfe, but he that is called of God, as was Aaron.
And no man taketh the honour vnto hym selfe, but he that is called of God, as was Aaron.
And no man taketh this honour unto himself, but he that is called of God, as [was] Aaron.
Nobody takes this honor on himself, but he is called by God, just like Aaron was.
and no one to himself doth take the honour, but he who is called by God, as also Aaron:
And no man taketh the honor unto himself, but when he is called of God, even as was Aaron.
And no man taketh the honor unto himself, but when he is called of God, even as was Aaron.
And no man who is not given authority by God, as Aaron was, takes this honour for himself.
Nobody takes this honor on himself, but he is called by God, just like Aaron was.
And no one assumes this honor on his own initiative, but only when called to it by God, as in fact Aaron was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så også Kristus opphøyde ikke seg selv for å bli gjort til yppersteprest, men han som sa til ham: "Du er min Sønn, i dag har jeg født deg."
6Som han også sier på et annet sted: "Du er prest for evig etter Melkisedeks orden."
3Og på grunn av dette må han, akkurat som for folket, så også for seg selv, ofre for synder.
10Kalt av Gud til yppersteprest etter Melkisedeks orden.
1For hver yppersteprest som er tatt blant mennesker, blir innviet for mennesker i saker som angår Gud, slik at han kan bære frem både gaver og ofre for synder.
13Du skal kle Aaron i de hellige klærne, salve ham og hellige ham, så han kan tjene meg som prest.
3Dette er navnene på Arons sønner, prestene som ble salvet og som han innviet til å tjene i prestetjenesten.
1Og Herren sa til Aron: Du og dine sønner og din fars hus skal bære ansvaret for syndene mot helligdommen. Du og dine sønner skal bære ansvaret for deres prestetjeneste.
30Du skal også salve Aron og hans sønner og innvie dem, så de kan gjøre tjeneste for meg som prester.
1Ta til deg Aron, din bror, og hans sønner med ham, blant Israels barn, så de kan tjene meg i prestetjenesten: Aron, Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar, Arons sønner.
2Du skal lage hellige klær til Aron, din bror, for ære og skjønnhet.
3Du skal tale til alle som er visehjertet, som jeg har fylt med visdommens ånd, så de kan lage Arons klær, for å hellige ham, så han kan gjøre tjeneste for meg i prestetjenesten.
41Du skal sette dem på Aron, din bror, og hans sønner med ham, og salve dem, innvie dem og hellige dem, så de kan tjenestegjøre for meg i prestetjenesten.
2en prestetjener i helligdommen og det sanne tabernaklet, som Herren har reist, ikke menneske.
3For enhver yppersteprest er innsatt for å bære frem gaver og offer, derfor er det også nødvendig at denne har noe å ofre.
4Hvis han var på jorden, ville han ikke vært en prest, siden det finnes prester som bærer frem gaver etter loven.
19Men slik skal dere gjøre mot dem, så de kan leve og ikke dø når de kommer nær de aller helligste ting; Aron og hans sønner skal gå inn og utnevne hver enkelt til sin tjeneste og sitt ansvar.
8Herren talte til Aron og sa:
12Moses helte så salvingsoljen over Arons hode og salvet ham, for å hellige ham.
20Og i den grad han ikke ble prest uten ed,
21(For de andre prestene ble innsatt uten ed; men denne med ed av ham som sa til ham: Herren har sverget, og vil ikke angre, Du er prest for alltid etter Melkisedeks orden:)
17Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
8Og Herren talte til Aron: Jeg har gitt deg ansvaret for mine offergaver av alle de hellige tingene til Israels barn; jeg har gitt dem til deg og dine sønner gjennom salvelsen som en evig forordning.
21Ingen av Arons avkom som er prest og har en lyte skal komme nær for å bære Herrens ildofre; han har en lyte, han skal ikke komme nær for å bære fram sin Guds brød.
29Og de hellige klærne til Aron skal være til hans sønner etter ham, så de kan salves og helliges i dem.
21Og du skal ta noe av blodet på alteret og noe av salvingsoljen og sprenge det på Aron og klærne hans, og på hans sønner og klærne deres med ham. Da skal han helliges, og hans klær, og hans sønner, og hans sønners klær også.
16Og Herren talte til Moses og sa:
17Si til Aron: Ingen av dine etterkommere gjennom generasjonene som har en lyte, skal komme nær for å bære fram sin Guds brød.
49Men Aaron og hans sønner var de som brakte ofre på brennofferalteret og røkelsesalteret, og ble utpekt til alt arbeid på det rette sted, og til å gjøre forsoning for Israel, i samsvar med alt det Guds tjener Moses hadde befalt.
2Si til Aron og hans sønner at de skal holde seg unna de hellige gjenstandene fra Israels barn og ikke vanhellige mitt hellige navn i det som de helliger for meg: Jeg er Herren.
1Det skjedde den åttende dagen at Moses kalte til seg Aron og hans sønner, samt Israels eldste.
3Moses sa til Aron: «Dette er det Herren talte om da han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.'» Og Aron tidde.
13For han om hvem disse ting er sagt, tilhører en annen stamme, og ingen fra den stammen har noen gang tjent ved alteret.
30Moses tok av salvingsoljen og blodet fra alteret og sprengte det på Aron og klærne hans, hans sønner og deres klær. Han helliget dermed Aron, hans klær, sønnene hans og deres klær.
20Du skal gi ham noe av din ære, slik at alle Israels barn kan adlyde ham.
10Og han har brakt deg nær til seg, og alle dine brødre Levi's sønner med deg: og dere etterstreber også prestedømmet?
3For denne mannen ble funnet verdig til mer ære enn Moses, slik den som har bygd huset, har større ære enn huset.
28For loven utnevner mennesker som er svake til å være yppersteprester; men ordet om eden, som kom senere enn loven, utnevner Sønnen, som er fullendt for alltid.
2Og Herren sa til Moses: Tal til Aron, din bror, og si at han ikke til enhver tid må komme inn i det hellige stedet bak forhenget foran nådestolen som er på arken, for at han ikke skal dø, for jeg vil vise meg i skyen over nådestolen.
3Slik skal Aron komme inn i det hellige stedet: med en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer.
1Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
35Dette er den del av HERRENS ildoffer som tilfalt Aron, og hans sønner da de ble salvet, på den dagen da de ble innviet til tjeneste for Herren.
9Og du skal binde dem med belter, Aron og hans sønner, og sette turbaner på dem. Presteembetet skal være deres ved en evig ordning. Du skal innvie Aron og hans sønner.
23Men han skal ikke gå innenfor forhenget eller nærme seg alteret, fordi han har en lyte, så han ikke vanhelliger mine helligdommer; for jeg, Herren, helliger dem.
11Hvis fullkommenhet derfor var mulig under det levittenes prestedømme, (for under det fikk folket loven,) hva skulle da behovet være for at en annen prest skulle stå opp etter Melkisedeks orden, og ikke kalles etter Arons orden?
13Amrams sønner: Aron og Moses. Aron ble satt til side for å hellige de aller helligste ting, han og hans sønner for alltid, for å brenne røkelse for Herren, tjene ham og velsigne i hans navn for alltid.
38Den skal være på Arons panne, slik at Aron kan bære skylden for de hellige ting som Israels barn holder hellige i alle sine gaver. Den skal hele tiden være på hans panne, så de kan bli godtatt for Herrens ansikt.
35Og slik skal du gjøre med Aron og hans sønner etter alt jeg har befalt deg. Sju dager skal du innvie dem.
5For Herren din Gud har utvalgt ham blant alle dine stammer til å stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner for alltid.