Hosea 6:4
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgenens tåke, som duggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgenens tåke, som duggen som tidlig forsvinner.
Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For trofastheten deres er som en morgensky, som morgenduggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som en morgentåke, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva kan jeg gjøre med deg, Efraim? Hva kan jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som morgenens tåke; den forsvinner raskt, som dugg på jorden.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenky, som dugg som snart forsvinner.
Å, Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å, Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For din godhet er som en morgenrøyk, som duggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er lik en morgentåke, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres kjærlighet er som morgentåken, som duggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Ø, Efraim, hva skal jeg gjøre mot deg? Ø, Juda, hva skal jeg gjøre mot deg? For deres godhet er som en morgen tåke, og den tidlige dugg forsvinner raskt.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som en morgen-sky, som dugg som tidlig forsvinner.
What shall I do with you, Ephraim? What shall I do with you, Judah? Your love is like the morning cloud, like the dew that disappears early.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som snart forsvinner.
Hvad skal jeg gjøre ved dig, Ephraim? hvad skal jeg gjøre ved dig, Juda? thi eders Miskundhed er som en Sky om Morgenen, og som Duggen, der kommer aarle, som (snart gaaer) bort.
O Ephraim, what shall I do to you? O Judah, what shall I do to you? for your goodness is like a morning cloud, and as the early dew it vanishes.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
«Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgenføre sky, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres trofasthet er som morgentåken, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenrøyk, som dugg som svinner bort tidlig.
Å Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgen-sky, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim,{H669} what shall I do{H6213} unto thee? O Judah,{H3063} what shall I do{H6213} unto thee? for your goodness{H2617} is as a morning{H1242} cloud,{H6051} and as the dew{H2919} that goeth early{H7925} away.{H1980}
O Ephraim{H669}, what shall I do{H6213}{(H8799)} unto thee? O Judah{H3063}, what shall I do{H6213}{(H8799)} unto thee? for your goodness{H2617} is as a morning{H1242} cloud{H6051}, and as the early{H7925}{(H8688)} dew{H2919} it goeth away{H1980}{(H8802)}.
O Ephraim, what shal I do vnto the? O Iuda, how shal I intreate the? seynge youre loue is like a mornynge cloude, & like a dew yt goeth early awaye.
O Ephraim, what shall I doe vnto thee? O Iudah, how shall I intreate thee? for your goodnesse is as a morning cloude, and as the morning dewe it goeth away.
O Ephraim, what shall I do vnto thee? O Iuda, howe shall I intreate thee? for your goodnesse is lyke a morning cloude, & like a deawe that goeth early away.
¶ O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness [is] as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, And like the dew that disappears early.
What do I do to thee, O Ephraim? What do I do to thee, O Judah? Your goodness `is' as a cloud of the morning, And as dew rising early -- going.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what am I to do to you? O Judah, what am I to do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew which goes early away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew that disappears early.
Transitory Faithfulness and Imminent Judgment What am I going to do with you, O Ephraim? What am I going to do with you, O Judah? For your faithfulness is as fleeting as the morning mist; it disappears as quickly as dawn’s dew!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Derfor har jeg hugget dem ved profetene; jeg har drept dem med ord fra min munn, og din dom skal stråle fram som lyset.
3 Da skal vi lære å kjenne Herren; hans komme er like sikkert som morgenens lys. Han skal komme til oss som regnet, som vår- og høstregn som vanner jorden.
3 Derfor skal de bli som morgenens sky, som den tidlige dugg som forsvinner, som agner som blåses bort av en virvelvind fra treskeplassen, og som røk fra pipa.
8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg slik som Adma? Hvordan kan jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medfølelse er vekket.
11 Efraim er undertrykt og knust i dommen, fordi han villig fulgte budet.
12 Derfor vil jeg bli som en møll for Efraim og som råte for Judas hus.
11 Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg har lagt et åk på hennes vakre nakke; jeg vil sette Efraim til å pløye. Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp klumpene.
12 Så i rettferdighet for dere selv, høst i nåde; bryt opp den brakkede marken deres, for det er på tide å søke Herren til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
4 Han skal være som lyset av morgenen, når solen stiger opp, en morgen uten skyer; som det friske gresset som spirer opp av jorden ved klart skinn etter regn.
4 For slik har Herren sagt til meg: Jeg vil hvile og betrakte fra mitt bosted, som en klar varme på urter, og som en sky av dugg i varmehøstingen.
6 Om morgenen blomstrer og vokser det opp; om kvelden blir det avskåret og visner.
12 Derfor vil jeg gjøre dette mot deg, Israel: Og fordi jeg vil gjøre dette mot deg, gjør deg klar til å møte din Gud, Israel.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå, Efraim, har du drevet hor, og Israel er blitt besmittet.
5 Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje og slå røtter som trærne på Libanon.
10 Derfor holder himmelen over dere tilbake dugg, og jorden holder tilbake sin grøde.
8 Han har vist deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg, annet enn å gjøre rett, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med din Gud?
17 Dere har slitt Herren ut med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi slitt ham ut? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
2 Min lære skal dryppe som regn, mitt budskap skal falle som dugg ved mild regn på gresset, og som regnskyll over engene.
12 Du Davids hus, dette sier Herren: Utfør rettferdig dom om morgenen, og befri den som er ranet fra håndens undertrykker, for at min harme ikke skal fare ut som ild og brenne, og ingen kan slukke den, på grunn av ondskapen i deres gjerninger.
1 Be Herren om regn i regntiden, så vil Herren skape lysende skyer og gi dem regnbyger, slik at hver har gress på marken.
20 Sannelig, som en kvinne forlater sin ektemann troløst, slik har dere handlet svikefullt mot meg, Israels hus, sier Herren.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Og hvordan har jeg plaget deg? Vitne mot meg!
9 Efraim skal bli øde i dagen for irettesettelse. Blant Israels stammer har jeg gjort kjent hva som vil skje.
7 Og jeg har også holdt regnet tilbake fra dere, når det ennå var tre måneder til høsten, og jeg lot det regne over én by, og ikke regne over en annen by; ett område fikk regn, og området hvor det ikke regnet tørket ut.
6 Med sine flokker og med sine hjorder skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og de har sverget ved det som ikke er guder. Da jeg lot dem bli mett, drev de likevel hor og flokket seg sammen i skjøgenes hus.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å omvende meg.
1 Hør Herrens ord, dere Israels barn: For Herren har en strid med innbyggerne i landet, fordi det ikke finnes sannhet, barmhjertighet eller kunnskap om Gud i landet.
19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg: Vit derfor og se at det er en ond ting og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
2 Gå og rop til innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Jeg husker deg, din ungdoms trofasthet, kjærligheten under din forlovelsestid, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
6 Så sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.
6 Derfor, vend tilbake til din Gud; hold fast på barmhjertighet og rettferdighet, og vent alltid på din Gud.
5 Så sier Herren: Hva urett har deres fedre funnet i meg, siden de har vendt seg bort fra meg, fulgt tomhet, og blitt tomme?
2 HERREN har også en sak med Juda, og han vil straffe Jakob etter hans gjerninger; han vil gjengjelde ham etter hans handlinger.
3 Derfor har regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe senregn; du hadde en horkvinnes panne, du nektet å skamme deg.
20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et behagelig barn? For siden jeg talte imot ham, minnes jeg ham fortsatt ivrig: derfor er mitt indre fylt av omsorg for ham; Jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
7 Dere som gjør rettferdighet bitter som malurt og lar rettferdighet falle til jorden,
16 Efraim er slått, deres rot er tørket opp, de skal ikke bære frukt; ja, selv om de føder, vil jeg drepe det kjære frukten av deres liv.
15 Selv om han er fruktbar blant sine brødre, skal en østenvind komme, Herrens vind skal stige opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørkes ut, og hans brønn skal bli tørr. Han skal plyndre skatten av alle de vakre gjenstandene.
15 Slik skal Betel gjøre med dere på grunn av deres store ondskap; i morgengryet skal Israels konge bli fullstendig kuttet av.
14 at jeg vil gi landet deres regn i rett tid, både høstregnet og vårregnet, så du kan samle inn ditt korn, din vin og din olje.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?
16 Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, for de har forlatt meg, og har brent røkelse til andre guder, og tilbedt det deres egne hender har laget.
4 Så sier Herren: For tre overtredelser av Juda, ja for fire, vil jeg ikke holde tilbake straffen, fordi de har foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud. Deres løgner har ført dem på avveie, slik deres fedre fulgte.
11 Også for deg, Juda, er det berett en høst når jeg vender folkets fangenskap.
23 Vær glade, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud, for han har gitt dere høstregnet i rett tid, og han skal sende dere regnet, både høstregn og vårregn som før.
10 Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?
31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
14 For jeg vil bli som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus. Jeg, ja, jeg vil rive og gå min vei; jeg vil bortføre, og ingen skal redde dem.