Jer 50:1-51:64 : 1 Dette er ordet som Herren talte mot Babylon og mot landet Kaldea gjennom profeten Jeremia.
2 Forkynn blant nasjonene, og kunngjør, sett opp et banner; kunngjør, og skjul ikke: Si, Babylon er falt, Bel er til skamme, Merodach er knust; hennes avguder er til skamme, hennes bilder er knust.
3 For fra nord kommer en nasjon mot henne, som skal gjøre landet øde, og ingen skal bo der: både mennesker og dyr skal flykte og dra bort.
4 På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, i gråt og søken etter Herren sin Gud.
5 De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
6 Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
7 Alle som fant dem, har oppslukt dem: og deres fiender sier: Vi synder ikke, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, Herren, deres fedres håp.
8 Flytt vekk fra Babylon, gå ut av Kaldeas land, og vær som lederbukkene foran flokkene.
9 For se, jeg vil reise en forsamling av store nasjoner fra nord som skal komme mot Babylon, og de skal stille seg opp mot henne; fra der skal hun bli tatt: Deres piler skal være som fra en dyktig kriger, ingen skal vende tilbake forgjeves.
10 Og Kaldea skal bli til bytte: alle som plyndrer henne, skal bli tilfredsstilt, sier Herren.
11 Fordi dere gleder dere og fryder dere, dere ødeleggere av min arv, fordi dere er blitt fete som en kalv på marken og bærer dere som okser,
12 skal deres mor bli fullstendig til skamme; hun som fødte dere, skal bli hengt med skam: se, den bakerste delen av nasjonene skal bli en ørken, et tørt land og en villmark.
13 På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men det skal bli fullstendig øde: alle som går forbi Babylon skal bli forbløffet og plystre over alle hennes plager.
14 Krigfør mot Babylon fra alle kanter: alle dere som spenner buen, skyt mot henne, spar ikke piler: for hun har syndet mot Herren.
15 Rop mot henne fra alle kanter: hun strekker seg ut til tilbøyelighet; hennes grunnmurer har falt, hennes murer er revet ned: for det er Herrens hevn; hevn mot henne, gjør slik mot henne som hun har gjort.
16 Kapp av såmannen fra Babylon, og den som håndterer ljåen i innhøstingens tid: for frykt for det undertrykkende sverdet skal de alle vende tilbake til folket, og de skal flykte til sine egne land.
17 Israel er en spredt flokk; løvene har drevet ham bort: først har Assyrias konge fortært ham, og sist har Nebukadnesar, kongen av Babylon, knekket hans ben.
18 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg har straffet Assyrias konge.
19 Jeg vil føre Israel tilbake til sitt bosted, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli tilfreds på Efraims berg og Gilead.
20 I de dager, og på den tid, sier Herren, skal man lete etter Israels synd, men den skal ikke finnes; og Judas synder, men de skal ikke bli funnet: for jeg vil tilgi dem jeg bevarer.
21 Gå opp imot landet Meratajim, og imot innbyggerne i Pekod: ødelegg og utslett dem, sier Herren, og gjør alt etter det jeg har befalt deg.
22 Lyden av kamp er i landet, og av stor ødeleggelse.
23 Hvordan kan jordens hammer bli slått fra hverandre og knust! Hvordan har Babylon blitt en ørken blant nasjonene!
24 Jeg har lagt en felle for deg, og du er også tatt, O Babylon, og du var ikke klar over det: du er funnet og også fanget, fordi du har stridet mot Herren.
25 Herren har åpnet sitt rustkammer, og har hentet fram sine vredens våpen: for dette er Herrens, hærskarenes Guds gjerning i Kaldeas land.
26 Kom mot henne fra den ytterste grense, åpne hennes lagerhus: kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig: la ingenting av henne bli tilbake.
27 Drep alle hennes okser; la dem gå ned til slaktingen: ve dem! For deres dag er kommet, tiden for deres straff.
28 Lyden av dem som flykter og slipper unna Babylon, for å forkynne i Sion Herrens, vår Guds, hevn, hevnen for hans tempel.
29 Kall sammen alle bueskytterne mot Babylon: alle dere som bøyer buen, slå leir omkring henne; la ingen slippe unna: gjengjeld henne etter hennes gjerninger; gjør mot henne alt som hun har gjort, for hun har vært stolt mot Herren, Israels Hellige.
30 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal utryddes på den dagen, sier Herren.
31 Se, jeg er imot deg, du stolte, sier Herren Gud for hærskarer: for din dag er kommet, tiden da jeg vil straffe deg.
32 Den stolte skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp: Jeg vil sette ild på hans byer, og den skal fortære alle rundt ham.
33 Så sier Herren for hærskarer; Israels barn og Judas barn har blitt undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, har holdt fast på dem og nektet å la dem gå.
34 Deres Gjenløser er sterk; hærskarenes Herre er hans navn: Han skal føre deres sak grundig, for å gi landet hvile og beboerne i Babylon uro.
35 Et sverd er mot kaldeerne, sier Herren, og mot innbyggerne i Babylon, og mot hennes fyrster, og mot hennes vise menn.
36 Et sverd er mot løgnerne; og de skal bli forvirret: et sverd er mot hennes mektige menn; og de skal bli forferdet.
37 Et sverd er mot deres hester, og mot deres vogner, og mot alle de blandede folkeslagene som er blant henne; og de skal bli som kvinner: et sverd er mot hennes skatter; og de skal bli røvet.
38 Tørke er mot hennes vann; og de skal tørke opp: for det er et land av utskårne bilder, og de er gale etter sine avguder.
39 Derfor skal ørkenens villdyr med villdyrene til øyene bo der, og ugler skal bo der: det skal aldri mer bli bebodd, verken i generasjoner framover.
40 Som Gud styrtet Sodom og Gomorra og nabobyene, sier Herren; slik skal ingen mann bo der, og heller ingen menneskesønn slå seg ned der.
41 Se, et folk skal komme fra nord, en stor nasjon, og mange konger skal reises opp fra jordens ytterste grense.
42 De skal bære bue og spyd: de er grusomme, og vil ikke vise medlidenhet: deres lyder skal bruse som havet, og de skal ri på hester, alle innrettet som mann til kamp mot deg, du Babylons datter.
43 Babylons konge har hørt rapporten om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og smerter som hos en fødende kvinne.
44 Se, han skal stige opp som en løve fra Jordans stolthet mot den sterke boplassen, men jeg vil plutselig få dem til å flykte fra henne: og hvem er den utvalgte mannen som jeg kan innsette over henne? For hvem er som meg? Og hvem vil avtale med meg tid? Og hvem er den hyrde som vil stå foran meg?
45 Derfor, hør Herrens råd som han har tatt mot Babylon; og hans hensikter som han har tenkt mot landet Kaldea: Sannelig skal den minste av flokken dra dem ut: sannelig skal han gjøre deres bosted øde med dem.
46 Ved lyden av Babylons erobring skal jorden skjelve, og ropet høres blant nasjonene.
1 Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp en ødeleggende vind mot Babylon og mot dem som bor i midten av dem som reiser seg mot meg.
2 Og jeg vil sende til Babylon folk som skiller kornet fra agnene, og de skal rense henne og gjøre hennes land tomt. For i nødens dag skal de være mot henne på alle kanter.
3 Mot dem som spenner buen, skal bueskytteren bøye buen, og mot dem som løfter seg opp i rustningen; skån ikke hennes unge menn, ødelegg hele hennes hær fullstendig.
4 Så skal de fallne falle i kaldeernes land, og de som er gjennomboret i hennes gater.
5 For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
6 Flykt bort fra Babylon og redd hver mann sin sjel; bli ikke oppslukt i hennes urettferdighet, for dette er Herrens hevnens tid; han vil gi henne full gjengjeldelse.
7 Babylon har vært en gyllen begerskål i Herrens hånd, som gjorde hele jorden full; folkene har drukket av hennes vin, derfor ble folkeslagene gale.
8 Babylon er plutselig falt og ødelagt; klag over henne; ta balsam for hennes smerte, kanskje hun kan bli helbredet.
9 Vi ville ha helbredet Babylon, men hun har ikke blitt helbredet; forlat henne, og la hver mann gå til sitt eget land, for hennes dom når opp til himmelen og er hevet til skyene.
10 Herren har åpenbart vår rettferdighet; kom, la oss fortelle i Sion om Herrens, vår Guds, verk.
11 Gjøre pilene lysende; samle skjoldene; Herren har oppreist ånden hos kongene av Media; for hans formål er mot Babylon, for å ødelegge det; fordi det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.
12 Sett opp standarene på Babylons murer, gjør vakten sterk, sett opp vaktmenn, forbered bakhold; for Herren har planlagt og utført det han har sagt mot Babylons innbyggere.
13 Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og din grådighet er målt.
14 Herren, hærskarenes Gud, har sverget ved seg selv, og sagt: Sannelig, jeg vil fylle deg med menn som med gresshopper, og de skal rope ut mot deg.
15 Han skapte jorden med sin makt, han satte verden på plass med sin visdom og strakte himmelen ut med sin innsikt.
16 Når han lar sin røst lyde, er det en mengde av vann i himlene, og han får dampen til å stige opp fra jordens ender. Han lager lyn sammen med regn, og bringer vinden fram fra sine forråd.
17 Hver mann er uvitende på grunn av sin kunnskap; hver moldstøper er skamfull av sitt utskårne bilde, for hans støpte bilde er en løgn, og det er ingen ånd i dem.
18 De er forfengelighet, et verk av feil; i den tid de blir besøkt, skal de gå til grunne.
19 Jakobs del er ikke som dem; for han er alts opphavsmann, og Israel er hans arvstyre; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
20 Du er mitt kraftige redskap og mine krigsvåpen; med deg skal jeg slå folkene i stykker, og med deg skal jeg ødelegge riker.
21 Og med deg skal jeg slå i stykker hesten og dens rytter; og med deg skal jeg bryte i stykker vognen og dens kjører.
22 Med deg skal jeg også slå i stykker mann og kvinnen; med deg skal jeg knuse gammel og ung; og med deg skal jeg ituslå den unge mannen og jomfruen.
23 Jeg skal også knuse med deg hyrden og hans flokk; og med deg skal jeg knuse jordbrukeren og hans oksespann; og med deg skal jeg bryte i stykker herskere og fyrster.
24 Og jeg vil gi tilbake til Babylon og alle kaldeerens innbyggere all den onde de har gjort mot Sion i din tid, sier Herren.
25 Se, jeg er imot deg, du ødeleggende berg, sier Herren, som ødelegger hele jorden. Jeg vil strekke ut min hånd over deg og rulle deg ned fra klippene, og jeg vil gjøre deg til et brent fjell.
26 Og de skal ikke ta fra deg en stein til en hjørnestein, heller ikke en stein til fundamenter; du skal bli liggende øde for alltid, sier Herren.
27 Reis opp et banner i landet, blås trompet blant nasjonene, forbered folkene mot henne, samle for henne kongerikene Ararat, Minni og Ashkenaz; utnevnt en anfører mot henne; la hestene komme opp som fæle gresshopper.
28 Forbered nasjonene mot henne, med kongene av Media, dens fyrster og alle dens herskere, og hele landet under hans herredømme.
29 Og landet skal skjelve og sørge, for hvert mål fra Herren skal utføres mot Babylon, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere.
30 Babylons tapre menn har sluttet å kjempe, de har blitt værende i sine festninger; deres styrke er utarmet; de har blitt som kvinner; de har satt ild på hennes boliger, hennes jernstenger er brutt.
31 En løper skal løpe for å møte en annen, og en budbringer for å møte en annen, for å vise Babylon-kongen at hans by er tatt på den ene enden.
32 Og at overgangene er blitt blokkert, vassveiene har de satt i brann, og krigerne er blitt skremt.
33 For slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Babylons datter er som et treskegulv, det er tid for å tråkke henne; om litt, og tiden for hennes innhøsting skal komme.
34 Nebukadrezar, Babylons konge, har fortært meg, han har knust meg, han har gjort meg til et tomt kar, han har slukt meg som en drage, han har fylt sin mage med mine delikatesser, han har kastet meg ut.
35 Den vold som er gjort mot meg og mitt kjød, må komme over Babylon, skal Zions innbyggere si; og min blodskyld på kaldeernes innbyggere, skal Jerusalem si.
36 Derfor, slik sier Herren: Se, jeg vil føre din sak og hevne meg for deg; jeg vil tørke ut hennes hav og la hennes kilder bli tørre.
37 Og Babylon skal bli til hauger, et bosted for drager, en forferdelse og en illevarslende piping, uten noen innbygger.
38 De skal brøle sammen som ungløver, de skal skrike som løveunger.
39 Mens de er opptente, vil jeg lage dem et måltid og gjøre dem drukne, så de kan glede seg, og vil sove en evig søvn og ikke våkne, sier Herren.
40 Jeg vil føre dem ned som lam til slakteren, som værer med bukker.
41 Hvordan er Sjisjak tatt! og hvordan er det hele jordens ros forbauset! Hvordan er Babylon blitt en forferdelse blant nasjonene!
42 Havet har kommet opp over Babylon; hun er dekket med bølgebruset.
43 Hennes byer er en ørken, et tørt land og en ødemark, et land hvor ingen mann bor, heller ikke passerer noen sønn av mennesket der.
44 Og jeg vil straffe Bel i Babylon og trekke ut av hans munn det han har slukt; og folkeslagene skal ikke samle seg mer til ham; ja, Babylons mur skal falle.
45 Mitt folk, gå ut av hennes midte, og redd hver mann sin sjel fra Herrens voldsomme vrede.
46 Og la ikke deres hjerter bli skremt, og frykt ikke for ryktet som skal høres i landet; et rykte skal komme det ene året, og etter det i et annet år skal et rykte komme, og vold i landet, hersker mot hersker.
47 Derfor, se, de dager kommer da jeg vil utføre dom over Babylons utskårne bilder, og hele hennes land skal bli forvirret, og alle hennes fallne skal falle midt i henne.
48 Da skal himmelen og jorden og alt som er i dem, synge for Babylon, for herjingene skal komme over henne fra nord, sier Herren.
49 Slik Babylon har fått drepte fra Israel til å falle, så skal de drepte fra hele jorden falle ved Babylon.
50 Dere som har sluppet unna sverdet, dra bort, stå ikke stille; husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme i deres tanker.
51 Vi er forvirret, fordi vi har hørt hån; skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i Herrens helligdommer.
52 Derfor, se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil utføre dom over hennes utskårne bilder; og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
53 Selv om Babylon skulle stige opp til himmelen, og om hun skulle befeste høyden av sin styrke, vil likevel herjere komme over henne fra meg, sier Herren.
54 Lyden av et rop kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
55 Fordi Herren har herjet Babylon, og ødelagt stemmen som var i henne; når hennes bølger brøler som store vann, og lyden av deres stemme høres.
56 Fordi herjeren er kommet over henne, til og med Babylon, og hennes sterke menn er tatt, hver av deres buer er brutt; for Herren, gjengjeldelsens Gud, skal sannelig gi gjengjeld.
57 Og jeg vil gjøre hennes fyrster drukne, hennes vise menn, hennes fyrster og hennes herskere, og hennes sterke menn; og de skal sove en evig søvn og ikke våkne, sier Kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
58 Så sier Herren, hærskarenes Gud; Babylons brede murer skal bli fullstendig brutt, og hennes høye porter skal brennes med ild; og folket skal arbeide forgjeves, og folkeslagene i flammer, og de skal bli slitne.
59 Ordene som Jeremias profeten befalte Seraja, sønn av Nerija, sønn av Maaseja, da han dro med Sidkia, Juda konge, til Babylon i det fjerde året av hans regjering. Og denne Seraja var en stille fyrste.
60 Så skrev Jeremias i en bok alle de ulykker som skulle komme over Babylon, ja, alle disse ordene som er skrevet mot Babylon.
61 Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, og ser det og leser alle disse ordene;
62 Da skal du si: Herre, du har talt mot dette sted, for å utslette det, så ikke noen skal bli værende i det, verken menneske eller dyr, men at det skal bli øde for alltid.
63 Og det skal skje, når du har sluttet å lese denne boken, at du skal binde en stein til den, og kaste den midt i Eufrat.
64 Og du skal si: Slik skal Babylon synke og ikke stige opp igjen fra den ondskapen som jeg vil bringe over henne, og de skal bli slitne. Så langt går Jeremias' ord.