Jesaja 14:12
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenrødens sønn! Hvordan er du hugget ned til jorden, du som svekket folkene!
Hvordan er du ikke falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er blitt slått til jorden, du som gjorde folkeslag maktesløse.
Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! Du er hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde.
Hvordan har du falt fra himmelen, morgenens lys, du sønn av daggry! Du er blitt kastet til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogget ned til jorden, du som gjorde folkeslagene svake!
Hvordan har du falt fra himmelen, O Lucifer, du som stråler som morgenens lys! Hvordan er du blitt kastet ned til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan har du falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn? Hvordan er du blitt kastet til jorden, du som svekket nasjonene?
Hvordan er du falt fra himmelen, du lysende morgenstjerne, sønn av morgenrødens daggry! Du er hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene.
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan har du falt fra himmelen, du morgenstjernes sønn, Lucifer! Hvordan er du blitt slått ned til jorden, du som en gang svekket nasjonene!
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, sønn av morgenrøden! Du er felt til jorden, du som forfengelig svekket nasjonene.
How you have fallen from heaven, O morning star, son of the dawn! You have been cut down to the ground, you who laid low the nations.
Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenens sønn! Du er slått til jorden, du som svakhetutsatte folkene.
Hvorledes er du falden af Himmelen, du Morgenstjerne, du Morgenrødes Søn? (hvorledes) er du nedhuggen til Jorden, du, som svækkede Hedningerne?
How are you fallen from heaven, O Lucifer, son of the morning! How are you cut down to the ground, who did weaken the nations!
How art thou fallen from heaven, O Lucifer, son of the morning! how art thou cut down to the ground, which didst weaken the nations!
Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, du morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde!
Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende, morgenens sønn! Du er blitt hogget ned til jorden, du som svekket nasjonene.
Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som nedla nasjonene!
Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, lav blant de dødes kropper!
How art thou fallen from heauen (o Lucifer) thou faire mornige childe? hast thou gotten a fall euen to the grounde, thou that (notwithstondinge) dyddest subdue the people?
How art thou fallen from heauen, O Lucifer, sonne of the morning? and cutte downe to the grounde, which didest cast lottes vpon the nations?
Howe art thou fallen from heauen O Lucifer, thou faire mornyng chylde? Howe hast thou gotten a fall euen to the grounde, which didst weaken the nations?
How art thou fallen from heaven, O Lucifer, son of the morning! [how] art thou cut down to the ground, which didst weaken the nations!
How you are fallen from heaven, day-star, son of the morning! How you are cut down to the ground, who laid the nations low!
How hast thou fallen from the heavens, O shining one, son of the dawn! Thou hast been cut down to earth, O weakener of nations.
How art thou fallen from heaven, O day-star, son of the morning! how art thou cut down to the ground, that didst lay low the nations!
How art thou fallen from heaven, O day-star, son of the morning! how art thou cut down to the ground, that didst lay low the nations!
How great is your fall from heaven, O shining one, son of the morning! How are you cut down to the earth, low among the dead bodies!
How you have fallen from heaven, morning star, son of the dawn! How you are cut down to the ground, who laid the nations low!
Look how you have fallen from the sky, O shining one, son of the dawn! You have been cut down to the ground, O conqueror of the nations!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst mot nord.
14Jeg vil stige opp over skyenes høyder, jeg vil være lik den Aller Høyeste.
15Men du skal føres ned til dødsriket, til avgrunnens sider.
16De som ser deg, skal se nøye på deg og tenke over deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å beve og som rystet riker?
8Ja, trærne i skogen gleder seg over deg, og Libanons sedertrær sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hugger kommet opp mot oss.
9Dødsriket nedenfor beveger seg for å møte deg ved din ankomst. Det vekker de døde for deg, alle jordens mektige, og reisner opp fra troner alle nasjonenes konger.
10Alle skal de tale og si til deg: Er du også blitt svak som oss? Er du blitt lik oss?
11Din prakt er ført ned til graven, og lyden av dine harper; ormen er bredt ut under deg, og mark dekker deg.
14Du er den salvede kjerub som dekker; og jeg satte deg slik: Du var på Guds hellige berg; du har vandret midt blant ildsteiner.
15Du var fullkommen i dine veier fra den dag du ble skapt, inntil det ble funnet urettferdighet i deg.
16Ved din store handel fylte de midten av deg med vold, og du har syndet: Derfor vil jeg kaste deg ut av Guds berg som vanhellig, og jeg vil ødelegge deg, du dekkende kjerub, fra midten av ildsteinene.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt: Jeg vil kaste deg til jorden og legge deg foran konger, så de kan se på deg.
18Du har vanhelliget dine helligdommer ved dine mange synder, ved din urettferdige handel; derfor vil jeg sende en ild fra deg, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle dem som ser deg.
18Og han sa til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
16Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket med dem som stiger ned i graven: og alle Edens trær, de utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, ble trøstet i jordens dypere deler.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippens sprekker, hvis bolig er høy; du sier i ditt hjerte: 'Hvem skal få meg ned på jorden?'
4Om du hever deg som en ørn, og om du bygger ditt rede blant stjernene, derfra skal jeg føre deg ned, sier Herren.
8Men de kunne ikke stå seg, og det ble ikke funnet plass for dem lenger i himmelen.
9Og den store dragen ble kastet ut, den gamle slangen, kalt Djevelen og Satan, som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og hans engler ble kastet ut med ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har strukket sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt stolt av hans høyde,
12Og den sterke festningens høye mur skal han bringe ned, legge lavt, og føre til bakken, helt ned i støvet.
44Du har fått hans glans til å opphøre, og kastet hans trone til jorden.
19Men du er kastet ut av din grav som en avskyelig gren og som klærne til de drepte, gjennomboret med sverd, som går ned til avgrunnens steiner; som et kadaver tråkket under føtter.
19Og jeg vil drive deg bort fra din stilling, og fra din rang vil han trekke deg ned.
19Israels pryd er drept på dine høyder: hvordan har de mektige falt!
4Du skal bli nedtrykt og tale fra bakken, stemmen din skal komme lavt fra støvet. Din røst skal være som en fra en åndemanger, og ditt tale skal hviske ut av støvet.
12Gled dere derfor, dere himler, og dere som bor i dem. Ve jorden og havet! For djevelen har kommet ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han har kort tid.
15Og du, Kapernaum, som har blitt opphøyd til himmelen, du skal bli kastet ned til dødsriket.
16Din fryktelighet har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellenes kløfter og holder høydene av høydene: selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
23Gjennom dine budbringere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til fjellenes høyder, til Libanons avsidesliggende steder. Jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, de utvalgte sypresser, og jeg vil komme til hans ytterste bolig, til skogen av hans Karmel.
23Hvem er det du har spottet og hånet? Og mot hvem har du løftet din stemme og dine øyne høyt opp? Det er mot Israels Hellige.
24Ved dine tjenere spottet du Herren og sa: Med min mangesidige stridsvogner har jeg klatret til fjellenes høyder, til Libanons høyder; jeg vil felle dets høye sedertrær og dets utvalgte cypresstrær. Jeg skal nå dens høyeste topp, dens skogsland.
12Menneskesønn, syng en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du er seglet av fullkommenhet, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
9Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, hvis du faller ned og tilber meg.
31Se, jeg er imot deg, du stolte, sier Herren Gud for hærskarer: for din dag er kommet, tiden da jeg vil straffe deg.
7Se, derfor vil jeg føre fremmede mot deg, de fryktede blant nasjonene; de skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanære din prakt.
25Stjernene på himmelen skal falle og himmelkreftene skal rokkes.
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene', men du er et menneske og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
18Sannelig, du setter dem på glatte steder; du kaster dem ned til ødeleggelse.
9Han førte ham så til Jerusalem, stilte ham på tempelets tinde og sa: "Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra.
20Når jeg fører deg ned med dem som stiger ned i graven, til folk fra fortiden, og setter deg i det laveste av jorden, i forlatte steder fra fortiden, med dem som har gått ned i graven, slik at du ikke mer blir beboet; og jeg skal gi herlighet i de levendes land,
10Det vokste stort, helt opp til himmelens hær, og det kastet noen av hæren og stjernene ned til grunnen, og trampet på dem.
14Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og skjær av grenene, rist av bladene og spred frukten! La dyrene flykte fra under det, og fuglene fra grenene.
1Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
6Og djevelen sa til ham: "All denne makt og herlighet vil jeg gi deg, for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.
2Klag, grantre, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Klag, Basans eiker, for skogen som var deres stolthet er falt.
5Derfor skal du falle om dagen, og også profeten skal falle med deg om natten, og jeg vil ødelegge din mor.
10For himmelens stjerner og stjernebilder skal ikke gi sitt lys: solen skal bli mørk når den står opp, og månen skal ikke skinne.
4Da skal du ta opp denne klagesangen over Babylons konge og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gylne byen har opphørt!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli foruroliget ved ditt bortgang.