Jesaia 14:8
Ja, trærne i skogen gleder seg over deg, og Libanons sedertrær sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hugger kommet opp mot oss.
Ja, trærne i skogen gleder seg over deg, og Libanons sedertrær sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hugger kommet opp mot oss.
Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.»
Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
Selv cypressene gleder seg over deg, Libanons seder sier: 'Siden du falt, har ingen tømmerhogger kommet for å ødelegge oss.'
Ja, sypressene gleder seg over deg, sedrene i Libanon sier: ‘Siden du falt, har ingen tømmerhugger kommet opp mot oss.’
Ja, furutrærne jubler over deg, og sedertreene fra Libanon sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Selv furutrærne gleder seg over deg, ja, Libanons sedertrær sier: "Siden du falt, er det ingen som kommer for å hugge oss ned."
Selv sedrene i Libanon gleder seg over din fall, de sier: 'Fra det øyeblikket du ble lagt ned, kommer ingen vedhugger opp mot oss.'
Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Ja, furuene fryder seg over deg, og Libanons seder utbryter: 'Siden du ligger nede, har ingen hogget oss.'
Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Selv sypresser gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kommer ingen hogger opp mot oss.'
Even the cypresses rejoice over you, and the cedars of Lebanon, saying, 'Since you were laid low, no woodcutter comes against us.'
Selv sypressene gleder seg over deg og Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kom ingen tømmerhogger opp mot oss.'
Fyrretræerne glæde sig ogsaa over dig, (ja) Cedrene paa Libanon, (og sige:) Siden du ligger, kommer Ingen op at afhugge os.
Yes, the pine trees rejoice over you, and the cedars of Lebanon, saying, Since you are laid down, no woodcutter comes up against us.
Yea, the fir trees rejoice at thee, and the cedars of Lebanon, saying, Since thou art laid down, no feller is come up against us.
Selv sypressene gleder seg over deg, og Libanons sedrer, når de sier: Siden du er lagt lavt, kommer ikke tømmerhuggeren opp mot oss.
Selv sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du har lagt deg ned, kommer ikke huggeren opp mot oss.
Ja, grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er falt ned, kommer ingen feller opp mot oss.
Selv trærne i skogen er glade over deg, trærne i Libanon sier: Siden ditt fall har ingen hugger kommet mot oss med en øks.
Yea, the fir-trees{H1265} rejoice{H8055} at thee, [and] the cedars{H730} of Lebanon,{H3844} [saying], Since thou art laid low,{H7901} no hewer{H3772} is come up{H5927} against us.
Yea, the fir trees{H1265} rejoice{H8055}{(H8804)} at thee, and the cedars{H730} of Lebanon{H3844}, saying, Since thou art laid down{H7901}{(H8804)}, no feller{H3772}{(H8802)} is come up{H5927}{(H8799)} against us.
Yee euen the Fyrre trees and Cedres of Libanus reioyse at thy fall, sayenge: Now yt thou art layde downe, there come no mo vp to destroye vs.
Also the firre trees reioyced of thee, and the cedars of Lebanon, saying, Since thou art laid downe, no hewer came vp against vs.
Yea euen the Firre trees and Cedars of Libanus reioyce at thy fall, saying: Nowe that thou art layde downe, there come no mo vp to hewe downe vs.
Yea, the fir trees rejoice at thee, [and] the cedars of Lebanon, [saying], Since thou art laid down, no feller is come up against us.
Yes, the fir trees rejoice at you, [and] the cedars of Lebanon, [saying], Since you are laid low, no lumberjack is come up against us.
Even firs have rejoiced over thee, Cedars of Lebanon -- `saying': Since thou hast lain down, The hewer cometh not up against us.
Yea, the fir-trees rejoice at thee, [and] the cedars of Lebanon, [saying], Since thou art laid low, no hewer is come up against us.
Yea, the fir-trees rejoice at thee, `and' the cedars of Lebanon, `saying', Since thou art laid low, no hewer is come up against us.
Even the trees of the wood are glad over you, the trees of Lebanon, saying, From the time of your fall no wood-cutter has come up against us with an axe.
Yes, the fir trees rejoice with you, with the cedars of Lebanon, saying, "Since you are humbled, no lumberjack has come up against us."
The evergreens also rejoice over your demise, as do the cedars of Lebanon, singing,‘Since you fell asleep, no woodsman comes up to chop us down!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Hele jorden er i ro og stillhet; de bryter ut i sang.
12 Fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hogget ham ned og forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans grener falt, og hans boughs er brutt av ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge og har forlatt ham.
13 På hans ruin skal alle himmelens fugler forbli, og alle markens dyr skal være på hans grener.
14 For at alle trærne ved vann ikke skal opphøye seg for sin høyde, heller ikke skyte sine topper blant de tette grenene, heller ikke deres trær skal stå opp i sin høyde, alle som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens dypere deler, midt blant menneskenes barn, med dem som går ned i graven.
15 Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, fikk jeg sorg til å komme: jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake flommene derav, og de store vannene ble stoppet: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket med dem som stiger ned i graven: og alle Edens trær, de utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, ble trøstet i jordens dypere deler.
17 De gikk også ned til dødsriket med ham, med dem som blir drept med sverdet; de som var hans armer, som bodde under hans skygge midt blant hedningene.
18 Hvem ligner du da i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du bli brakt ned med Edens trær til jordens dypere deler: du skal ligge midt blant de uomskårne med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans mylder, sier Herren Gud.
9 Dødsriket nedenfor beveger seg for å møte deg ved din ankomst. Det vekker de døde for deg, alle jordens mektige, og reisner opp fra troner alle nasjonenes konger.
1 Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
2 Klag, grantre, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Klag, Basans eiker, for skogen som var deres stolthet er falt.
6 Alle himmelens fugler bygde sine reder i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle store nasjoner.
7 Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine grener, for hans rot var ved store vann.
8 Sedertrærne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har strukket sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt stolt av hans høyde,
13 Over alle Libanons sedertrær som er høye og opphøyde, og over alle Basans eiketrær,
13 Libanons herlighet skal komme til deg, sypressen, furutreet og buksbomen sammen, for å gjøre min helligdom vakker; og jeg vil herliggjøre stedet for mine føtter.
16 Herrens trær er fulle av sevje, Libanons sedrer som han plantet.
34 Han skal hugge skogens tykkelse med jern, og Libanon skal falle ved den mektige.
10 Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de sterke sedrene.
24 Ved dine tjenere spottet du Herren og sa: Med min mangesidige stridsvogner har jeg klatret til fjellenes høyder, til Libanons høyder; jeg vil felle dets høye sedertrær og dets utvalgte cypresstrær. Jeg skal nå dens høyeste topp, dens skogsland.
8 Selv om roten blir gammel i jorden og stubben dør i bakken,
23 Gjennom dine budbringere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til fjellenes høyder, til Libanons avsidesliggende steder. Jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, de utvalgte sypresser, og jeg vil komme til hans ytterste bolig, til skogen av hans Karmel.
9 Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer.
10 Da sa trærne til fikentreet: Kom og bli konge over oss.
11 Din prakt er ført ned til graven, og lyden av dine harper; ormen er bredt ut under deg, og mark dekker deg.
3 Se, assyreren var som en sedertre i Libanon med vakre grener, en beskyttende skygge og av høy vekst; og toppen nådde opp blant de tette grenene.
22 Så sier Herren Gud; Også jeg vil ta den øverste grenen av det høye sedertreet, og plante den; jeg vil ta en sart skudd fra toppen av dets unge kvister, og plante det på en høy fjellrygg.
23 På fjellet i høyden av Israel vil jeg plante det: og det skal sette grener og bære frukt, og bli et godt sedertre: og alle slags fugler vil bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.
24 Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har satt det høye treet lavt, har opphøyd det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og har gjort det tørre treet frodig: jeg, Herren, har talt og gjort det.
14 Han hugger ned sedertrær, tar med furuer og eik, som han lar vokse sterk i skogen. Han planter et asketre, og regnet får det til å vokse.
12 For dere skal dra ut med glede og bli ledet fram med fred; fjellene og åsene skal bryte ut i sang foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
13 I stedet for tornene skal sypressen vokse opp, og i stedet for tornebusken skal myrten vokse opp. Dette skal bli et navn for Herren, et evig tegn som ikke skal bli utslettet.
7 Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen, og de skal hogge ned dine fineste sedrer og kaste dem i ilden.
9 Jorden sørger og visner: Libanon skammer seg og blir felt: Sharon er som en ødemark; og Basan og Karmel kaster av seg sine frukter.
6 Hans greiner skal spres, og hans skjønnhet skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
7 De som bor i hans skygge skal komme tilbake; de skal blomstre som kornet og blomstre som vinstokken. Duften skal være som Libanons vin.
5 Herrens røst bryter sedrene; ja, Herren bryter Libanons sedrer.
6 De brer seg ut som daler, som hager langs elven, som aloe-trær Herren har plantet, som sedertrær ved vannet.
14 Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og skjær av grenene, rist av bladene og spred frukten! La dyrene flykte fra under det, og fuglene fra grenene.
33 Da skal trærne i skogen synge foran Herren, for han kommer for å dømme jorden.
19 Men du er kastet ut av din grav som en avskyelig gren og som klærne til de drepte, gjennomboret med sverd, som går ned til avgrunnens steiner; som et kadaver tråkket under føtter.
17 Er det ikke om en kort tid, og Libanon skal bli forvandlet til en fruktbar mark, og den fruktbare marken skal regnes som en skog?
12 Da sa trærne til vintreet: Kom og bli konge over oss.
10 Mursteinene har falt, men vi vil bygge med tilhuggede steiner. Morbærtrærne er felt, men vi vil erstatte dem med sedrer.
19 Når det hagler, kommer ned i skogen; og byen skal være nede i en lav dal.
15 Skal øksa rose seg mot han som hugger med den? Eller skal sagen opphøye seg over han som sager med den? Som om staven skulle svinge den som løfter den, eller som om stokken skulle løfte den som ikke er tre.
12 La markene juble, og alt som er på dem; da skal alle trærne i skogen rope av glede
14 Til slutt sa alle trærne til tornebusken: Kom og bli konge over oss.