Ved dine tjenere spottet du Herren og sa: Med min mangesidige stridsvogner har jeg klatret til fjellenes høyder, til Libanons høyder; jeg vil felle dets høye sedertrær og dets utvalgte cypresstrær. Jeg skal nå dens høyeste topp, dens skogsland.
Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.'
Ved dine tjenere har du krenket Herren, og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler; jeg vil hogge ned de høye sedertrærne og de utvalgte sypressene der, og gå inn til de høye grenser og dens skog av Karmel.
Ved dine tjenere har du vanæret Herren, og du har sagt: Med mengden av mine hestekjøretøyer har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons sider; jeg vil hogge ned de høye sedertreet der, og de utvalgte grantrærne; jeg vil gå inn i høyden av hans grense og inn i Karmels skog.
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med de mangfoldige vognene mine har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons avkroker, og jeg vil felle dens høyeste sedertrær, dens ypperste sypresser; og jeg vil trenge inn i den ytterste høyde, til dens fruktbare mark.
Ved dine budbærere har du hånt Herren og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste høyder. Jeg har hugget ned dets høyeste sedrer, dets ypperste sypresser, og jeg har kommet til dets høyeste topp, til dets fruktbare skog.
«Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
«Gjennom dine tjenere har du irettesatt Herren og sagt: ‘Med min rikelige mengde stridsvogner har jeg nådd fjelltopper, på Leqbans skråninger; jeg skal hugge ned de høye sedertrærne og de fineste grantrærne, og jeg skal trenge inn i grenseområdene og i Karmels skoger.’
«Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark.
Through your servants you have mocked the Lord. You have said, "With my many chariots I have ascended the heights of the mountains, the utmost parts of Lebanon. I have cut down its tallest cedars and its choicest cypress trees. I have reached its remotest heights, the densest of its forests.
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg nådd fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hugget ned dets høye seder og dets ypperste sypresser. Jeg har nådd dets ytterste høyde, skogen av dets fruktskog.
Du bespottede Herren formedelst dine Tjenere og sagde: Med mine Vognes Mangfoldighed er jeg, jeg opfaren paa Bjergenes Høihed, ved Libanons Sider, og jeg vil afhugge dens høie Cedere, dens udvalgte Fyrre, og jeg vil komme paa det Høie yderst paa den, til dens frugtbare Marks Støv.
By your servants you have reproached the Lord, and have said, By the multitude of my chariots I have come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down its tall cedars and its choice fir trees: and I will enter the height of its border, the forest of its Carmel.
By thy servants hast thou reproached the Lord, and hast said, By the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the height of his border, and the forest of his Carmel.
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg inntatt fjellenes høyde, Libanons ytterste del. Jeg vil hugge ned de høyeste sedertrærne og de beste sypressene. Jeg vil trenge inn på deres ytterste høyder, til deres fruktbare skoger.
Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes høyder, de innerste delene av Libanon, og jeg vil felle de høye sedertrærne og de utvalgte sypressedene, og jeg vil trenge inn til det høyeste toppen, den frodige skogen.
Du har sendt dine tjenere for å spotte Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg dratt opp til fjellets høyder, til Libanons innerste deler, jeg har hogget ned dets høyeste sedrer, de edleste trærne; jeg har nådd de fjerneste områdene, de tetteste skogene.
By thy servants hast thou defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
By thy servants hast thou reproached the Lord, and hast said, By the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the height of his border, and the forest of his Carmel.
Thou with thy seruauntes hast blasphemed the LORDE, and thus holdest thou of thyself: I couer the hie mountaynes, & sydes of Libanus with my horsmen. And there wil I cut downe the hie Cedre trees & the fayrest Fyrre trees. I will vp in to the heyth of it & in to the chefest of his timbre woddes.
By thy seruants hast thou railed on the Lord, and sayd, By the multitude of my charets I am come vp to the top of the mountaines to the sides of Lebanon, and will cut downe the hie cedars thereof, and the faire firre trees thereof, and I will goe vp to the heightes of his top and to the forest of his fruitfull places.
Thou with thy seruauntes hast blasphemed the Lorde, and thus holdest thou of thy selfe: I wyll couer the hye mountaynes and sydes of Libanus with my horsemen, and there wyll I cut downe the hye Cedar trees, and the fayrest Firre trees: I wyll vp in the heyght of it, and into the chiefest of his tymber woods.
By thy servants hast thou reproached the Lord, and hast said, By the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, [and] the choice fir trees thereof: and I will enter into the height of his border, [and] the forest of his Carmel.
By your servants have you defied the Lord, and have said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars of it, and the choice fir trees of it; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
By the hand of thy servants Thou hast reviled the Lord, and sayest: In the multitude of my chariots I have come up to a high place of hills, The sides of Lebanon, And I cut down the height of its cedars, The choice of its firs, And I enter the high place of its extremity, The forest of its Carmel.
By thy servants hast thou defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
By thy servants hast thou defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
You have sent your servants with evil words against the Lord, and have said, With all my war-carriages I have come up to the top of the mountains, to the inmost parts of Lebanon; and its tall cedars will be cut down, and the best trees of its woods: I will come up into his highest places, into his thick woods.
By your servants, have you defied the Lord, and have said, "With the multitude of my chariots I have come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon. I will cut down its tall cedars and its choice fir trees. I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field.
Through your messengers you taunted the Lord,‘With my many chariots I climbed up the high mountains, the slopes of Lebanon. I cut down its tall cedars and its best evergreens. I invaded its most remote regions, its thickest woods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne mot det høye? Mot Israels Hellige.
23Gjennom dine budbringere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til fjellenes høyder, til Libanons avsidesliggende steder. Jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, de utvalgte sypresser, og jeg vil komme til hans ytterste bolig, til skogen av hans Karmel.
24Jeg har gravd og drukket utenlandske vann, og med fotsålen min har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
23Hvem er det du har spottet og hånet? Og mot hvem har du løftet din stemme og dine øyne høyt opp? Det er mot Israels Hellige.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
9Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har strukket sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt stolt av hans høyde,
11har jeg derfor gitt ham i hendene på den mektige i folket; han skal sikkert gjøre med ham som han vil: jeg har drevet ham ut for hans ondskap.
6For så sier Herren til kongens hus i Juda: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon. Men jeg vil sikkert gjøre deg til en ødemark, byer som ikke er bebodd.
7Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen, og de skal hogge ned dine fineste sedrer og kaste dem i ilden.
8Ja, trærne i skogen gleder seg over deg, og Libanons sedertrær sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hugger kommet opp mot oss.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippens sprekker, hvis bolig er høy; du sier i ditt hjerte: 'Hvem skal få meg ned på jorden?'
4Om du hever deg som en ørn, og om du bygger ditt rede blant stjernene, derfra skal jeg føre deg ned, sier Herren.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
2Klag, grantre, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Klag, Basans eiker, for skogen som var deres stolthet er falt.
13Over alle Libanons sedertrær som er høye og opphøyde, og over alle Basans eiketrær,
33Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge av grenen med redsel; og de høye statuer skal bli felt, og de stolte skal ydmykes.
34Han skal hugge skogens tykkelse med jern, og Libanon skal falle ved den mektige.
22Så sier Herren Gud; Også jeg vil ta den øverste grenen av det høye sedertreet, og plante den; jeg vil ta en sart skudd fra toppen av dets unge kvister, og plante det på en høy fjellrygg.
23På fjellet i høyden av Israel vil jeg plante det: og det skal sette grener og bære frukt, og bli et godt sedertre: og alle slags fugler vil bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har satt det høye treet lavt, har opphøyd det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og har gjort det tørre treet frodig: jeg, Herren, har talt og gjort det.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions fjell og i Jerusalem, vil jeg straffe Assyrias konges stolte hjerte og herligheten i hans hovmodige blikk.
13For han sier: Ved styrken av min hånd har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok; og jeg har fjernet grensene til folkene, og jeg har plyndret deres skatter, og jeg har felt innbyggerne som en modig mann.
3Se, assyreren var som en sedertre i Libanon med vakre grener, en beskyttende skygge og av høy vekst; og toppen nådde opp blant de tette grenene.
13Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst mot nord.
24Hvordan vil du da drive tilbake en eneste offiser blant de minste av min herres tjenere, og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
25Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.»
18Hvem ligner du da i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du bli brakt ned med Edens trær til jordens dypere deler: du skal ligge midt blant de uomskårne med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans mylder, sier Herren Gud.
9Hvordan vil du så avvise ansiktet til en enkelt kaptein av de minste av min herres tjenere og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
10Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
16Ved din store handel fylte de midten av deg med vold, og du har syndet: Derfor vil jeg kaste deg ut av Guds berg som vanhellig, og jeg vil ødelegge deg, du dekkende kjerub, fra midten av ildsteinene.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt: Jeg vil kaste deg til jorden og legge deg foran konger, så de kan se på deg.
18Du har vanhelliget dine helligdommer ved dine mange synder, ved din urettferdige handel; derfor vil jeg sende en ild fra deg, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle dem som ser deg.
16Din fryktelighet har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellenes kløfter og holder høydene av høydene: selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine handlinger, som du har syndet mot meg med: for da vil jeg fjerne fra deg de som jubler i din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
13Libanons herlighet skal komme til deg, sypressen, furutreet og buksbomen sammen, for å gjøre min helligdom vakker; og jeg vil herliggjøre stedet for mine føtter.
16Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket med dem som stiger ned i graven: og alle Edens trær, de utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, ble trøstet i jordens dypere deler.
12Da skal du innse at jeg er Herren, og at jeg har hørt alle de blasfemiske ordene du har talt mot Israels fjell og sagt: De er lagt øde og er gitt oss til å fortære.
13Med din munn har du skrytt mot meg, og du har mangedoblet dine ord mot meg. Jeg har hørt dem.
13Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarene, og jeg vil brenne dine vogner i røyken, og sverdet skal fortære dine unge løver: og jeg vil skjære bort ditt bytte fra jorden, og stemmen til dine budbringere skal ikke lenger høres.
5Du sier kanskje (men det er bare tomme ord) at du har plan og styrke for krig. Men på hvem stoler du, siden du gjør opprør mot meg?
20Du sier at du har råd og styrke for krigen, men de er tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du gjør opprør mot meg?
31Se, jeg er imot deg, du stolte, sier Herren Gud for hærskarer: for din dag er kommet, tiden da jeg vil straffe deg.
14For at alle trærne ved vann ikke skal opphøye seg for sin høyde, heller ikke skyte sine topper blant de tette grenene, heller ikke deres trær skal stå opp i sin høyde, alle som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens dypere deler, midt blant menneskenes barn, med dem som går ned i graven.
19Og jeg vil drive deg bort fra din stilling, og fra din rang vil han trekke deg ned.
5Herrens røst bryter sedrene; ja, Herren bryter Libanons sedrer.
17For Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har erklært ulykke mot deg for det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min harme ved å brenne røkelse til Ba'al.
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene', men du er et menneske og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
25Jeg har gravd brønner og drukket vannene, med foten har jeg tørket alle elvene til de beleirede byene.
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: 'Ha! Også de eldgamle offerstedene er blitt våre eiendeler,'