Jesaja 36:7
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke Han hvis høye steder og altere Hiskia har tatt bort og sagt til Juda og til Jerusalem: 'Foran dette alteret skal dere tilbe'?
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke Han hvis høye steder og altere Hiskia har tatt bort og sagt til Juda og til Jerusalem: 'Foran dette alteret skal dere tilbe'?
Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er ikke Hiskia den som har fjernet hans offerhauger og altere og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud: er det ikke ham hvis høyder og altrer Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han som Hiskia har fjernet høydene og altaret fra, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og altere Esekias har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: Det er foran dette alteret dere skal tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'
«Men om du sier: ‘Vi stoler på Herren, vår Gud’ – er det ikke han, den som Hiskia har fjernet alle de høye stedene og altere for, og som sa til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal tilbe ved dette alteret?’
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'
Og hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altrene Esekias har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe?
But if you say to me, ‘We trust in the LORD our God,’ isn’t He the one whose high places and altars Hezekiah removed, saying to Judah and Jerusalem, 'You must worship at this altar’?
Men hvis du sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud,’ - er det ikke Han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men om du vil sige til mig: Vi forlade os paa Herren vor Gud, er det (da) ikke ham, hvis Høie og hvis Altere Ezechias haver borttaget og sagt til Juda og til Jerusalem: For dette Alter skulle I tilbede?
But if you say to me, We trust in the LORD our God: is it not He whose high places and altars Hezekiah has removed, saying to Judah and Jerusalem, You shall worship before this altar?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: is it not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offersteder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved dette alteret?
Og sier du til meg: Vi stoler på Herren vår Gud? Er det ikke han hvis høye steder og altrene Hiskia har fjernet, og sa til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret skal dere tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er ikke det han hvis høyder og altere Hiskia har revet ned, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Og hvis du sier til meg: Vår håp er i Herren vår Gud; er det ikke Ham som Hiskia har fjernet de høye stedene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem at tilbedelse kun kan skje ved dette alteret?
But yf thou woldest saye to me: We trust in ye LORDE oure God: A goodly god, in dede: whose hie places & aulteres Ezechias toke downe, and commaunded Iuda and Ierusalem, to worshipe only before the aulter.
But if thou say to me, We trust in the Lord our God. Is not that he, whose hie places & whose altars Hezekiah tooke downe, & said to Iudah & to Ierusalem, Ye shall worship before this altar?
But if thou wouldest say vnto me, We trust in the Lorde our God: Is not he that God whose hygh places & aulters Hezekia toke downe, and commaunded Iuda and Hierusalem to worship only before this aulter?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: [is it] not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
But if you tell me, We trust in Yahweh our God: isn't that he, whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, You shall worship before this altar?
`And dost thou say unto me, Unto Jehovah our God we have trusted? is it not He, whose high places and whose altars Hezekiah hath turned aside, and saith to Judah and to Jerusalem, Before this altar ye do bow yourselves?
But if thou say unto me, We trust in Jehovah our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
But if thou say unto me, We trust in Jehovah our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
And if you say to me, Our hope is in the Lord our God; is it not he whose high places and altars Hezekiah has taken away, saying to Judah and Jerusalem that worship may only be given before this altar?
But if you tell me, 'We trust in Yahweh our God,' isn't that he whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, 'You shall worship before this altar?'"
Perhaps you will tell me,‘We are trusting in the LORD our God.’ But Hezekiah is the one who eliminated his high places and altars and then told the people of Judah and Jerusalem,‘You must worship at this altar.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Rab-Sjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva slags tillit er det du har til?
20Du sier at du har råd og styrke for krigen, men de er tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du gjør opprør mot meg?
21Se nå, du stoler på denne brukne stokken, Egypt, som hvis en mann støtter seg til den, vil den gå inn i hånden hans og stikke den. Slik er det med farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
22Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke nettopp han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
23Så, jeg ber deg, gi løfter til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å skaffe ryttere til dem.
24Hvordan vil du da drive tilbake en eneste offiser blant de minste av min herres tjenere, og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
8Med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket satte sin lit til ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin hær, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, med budskap og sa:
10Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva er det dere stoler på, som gjør at dere blir værende under beleiringen i Jerusalem?
11Forfører ikke Hiskia dere til å gi opp og dø av sult og tørst ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
12Har ikke denne samme Hiskia fjernet hans høye steder og altere, og beordret Juda og Jerusalem å tilbe foran ett altar og brenne røkelse på det?
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle folkene i andre land? Var noen av nasjonenes guder i de landene i stand til å redde deres land fra min hånd?
14Hvem var det blant alle gudene til de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, som kunne redde sitt folk fra min hånd, slik at deres Gud skulle kunne redde dere fra min hånd?
15Så la ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro heller ikke ham. For ingen gud for noen nasjon eller rike var i stand til å redde sitt folk fra min hånd eller fedrenes hånd. Hvordan skulle deres Gud kunne redde dere fra min hånd?
10«Slik skal dere si til kong Hiskia av Juda: 'La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.
11Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land ved å fullstendig ødelegge dem. Skal du da bli reddet?
4Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?
5Du sier kanskje (men det er bare tomme ord) at du har plan og styrke for krig. Men på hvem stoler du, siden du gjør opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne brukne stokken av røret, Egypt, som hvis en mann lener seg på den, vil gå inn i hånden hans og stikke den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
18Pass på at ikke Hiskia overtaler dere og sier: 'Herren vil redde oss.' Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: Ikke la din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si at Jerusalem ikke skal overgis i Assyrias konges hender.
11Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem fullstendig. Skal du bli reddet?
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne befri dere.
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: 'Herren vil sikkert befri oss; denne byen skal ikke overgis i hendene på kongen av Assyria.'
8Gjør nå et løfte, vær så snill, til min herre, kongen av Assyria; så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
9Hvordan vil du så avvise ansiktet til en enkelt kaptein av de minste av min herres tjenere og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
10Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere, for han er ikke i stand til å redde dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt i kongen av Assyrias hånd.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer eller fredsoffer der, la Herren selv dømme det.
15Og Hiskia ba til Herren og sa,
4Sett ikke lit til falske ord, som sier: Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel er dette.
20Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Herre.»
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot Sankerib, assyrerkongen,
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, hærskarenes Gud:
26Til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, dette skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
37Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen i hvem de stolte på,
18Det er sant, Herre, assyrerkongene har lagt alle nasjonene øde, og deres land,
16På den tiden fjernet Hiskia gullbelegget fra dørene til Herrens tempel og fra de søylene som han selv hadde belagt, og han ga det til kongen av Assyria.
19Videre har vi forberedt og helliggjort alle karene som kong Akas under sin regjeringstid forkastet i sin overtredelse, og se, de er foran Herrens alter.
18Men til kongen av Juda, som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående de ordene du har hørt:
19Nå, Herre vår Gud, ber jeg deg om å redde oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene, Herre, er Gud.
16Og Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord.
15Hiskia ba for Herren og sa: Herre, Israels Gud, du som sitter over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker; du har skapt himmelen og jorden.
10Herren talte så igjen til Akas og sa:
5Han stolte på Herren, Israels Gud, slik at det ikke var noen som ham blant alle Judas konger, verken før ham eller etter ham.
6Og Jesaja sa til dem: «Dere skal si til deres herre: Så sier Herren: 'Vær ikke redd for ordene du har hørt, de ordene assyrerkongens tjenere har spottet meg med.
22Hiskia hadde også sagt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
14Derfor vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, der dere stoler, og med stedet som jeg ga til dere og deres fedre, som jeg har gjort med Sjilo.
17Sanne nok, Herre, har Assyrias konger ødelagt nasjonene og deres land.