Jesaja 48:15
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal ha fremgang på sin vei.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal ha fremgang på sin vei.
Jeg, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham. Jeg har ført ham, og han skal ha framgang på sin vei.
Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt, ja, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham frem, og hans vei skal lykkes.
Jeg, selv jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal få sin vei til å lykkes.
Jeg, jeg har sagt det, og også har jeg kalt ham; jeg vil la ham komme, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og hans vei skal lykkes.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt; jeg har kalt på ham, jeg har ført ham frem, og han vil oppnå suksess.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
I, even I, have spoken; I have called him, I have brought him, and he will succeed in his mission.
Jeg, jeg har talt, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg haver sagt det, ogsaa haver jeg kaldet ham; jeg vil lade ham komme, og hans Vei skal lykkes.
I, even I, have spoken; yes, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og han har gjort sin vei framgangsrik.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, ja jeg, har gitt ordet; jeg har sendt for ham: jeg har fått ham til å komme og satt hans planer i verk.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I my self alone haue tolde you this before. Yee I shal call him and bringe him forth, & geue him a prosperous iourneye.
I, euen I haue spoken it, and I haue called him: I haue brought him, and his way shal prosper.
I my selfe alone, euen I haue tolde you this, I dyd call him and bryng him foorth, and he shall make his iourney prosperous.
I, [even] I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I -- I have spoken, yea, I have called him, I have brought him in, And he hath made prosperous his way.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have given the word; I have sent for him: I have made him come, and have given effect to his undertakings.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, I have spoken– yes, I have summoned him; I lead him and he will succeed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Kom nær til meg, hør dette; jeg har ikke talt i hemmelighet fra begynnelsen; fra den tid det var, er jeg der: og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
17Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige; Jeg er Herren din Gud som lærer deg å gjøre det som gagner, som leder deg på veien du skal gå.
11For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Jeg vil ikke gi min ære til en annen.
12Hør på meg, Jakob og Israel, min kalte; Jeg er han, jeg er den første, og jeg er også den siste.
13Min hånd har lagt jordens grunnvoll, og min høyre hånd har utspendt himlene: når jeg kaller dem, står de fram alle sammen.
14Alle dere, kom sammen og hør; hvem blant dem har erklært disse tingene? Herren har elsket ham: han vil utføre sin vilje over Babylon, og hans arm skal være over kaldeerne.
11Så sier Herren, Israels Hellige, og hans skaper: Spør meg om det som kommer, om mine sønner, og om mine henders verk, befal meg.
12Jeg har skapt jorden, og mennesket på den; mine egne hender har bredt ut himmelen, og alle deres hær har jeg befalt.
13Jeg har latt ham oppstå i rettferdighet, og jeg vil lede alle hans veier; han skal bygge min by, og han skal slippe mine fanger fri, ikke for betaling eller lønn, sier hærskarenes Herre.
10som forutsier slutten fra begynnelsen, og fra gammel tid det som ennå ikke er skjedd, og sier: Mitt råd skal stå fast, og jeg vil utføre alt hva jeg vil.
11Som kaller en rovfugl fra øst, mannen som utfører mitt råd fra et langt borte land: ja, jeg har talt det, jeg vil også la det skje; jeg har bestemt det, jeg vil også utføre det.
3Jeg har fra begynnelsen av gjort tidligere hendelser kjent; de gikk ut av min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde dem plutselig, og de skjedde.
3Og jeg vil gi deg de skjulte skattene og de skjulte rikdommene fra hemmelige steder, så du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som kaller deg ved ditt navn.
4For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved ditt navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
5Jeg er Herren, og ingen annen, det finnes ingen Gud foruten meg; jeg omgjordet deg, selv om du ikke kjente meg.
1Hør på meg, dere fjerne øyer, og lytt, dere folk, fra det fjerne; Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv hørte jeg mitt navn bli nevnt.
2Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg, og gjort meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli æret.
9Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.
7Hver den som er kalt med mitt navn; for jeg har skapt ham til min ære, jeg har formet ham, ja, jeg har laget ham.
8Før frem det blinde folket som har øyne, og de døve som har ører.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd, og jeg vil holde deg i hånden; jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for folkeslagene.
5Og nå sier Herren, som formet meg i mors liv til å være hans tjener, for å bringe Jakob tilbake til ham. Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
5har jeg fra begynnelsen av gjort det kjent for deg; før det skjedde, fortalte jeg deg det, for at du ikke skulle si, 'Mitt avgudsbilde har gjort det, og min utskårne figur og min støpte figur har befalt det.'
7Hvem er som jeg? La ham forkynne og gjøre det kjent, og sette det i orden for meg, siden jeg fastsatte de gamle folkene. Og la dem fortelle om de kommende ting, og om det som skal skje.
25Jeg har vekket opp en fra nord, og han skal komme; fra solens oppgang skal han påkalle mitt navn. Han skal trampe på fyrster som på leire, som pottemakeren tråkker leiren.
8Så sier Herren: På en akseptabel tid har jeg hørt deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å grunnfeste jorden, for å gi arvelandene som lå øde.
1Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
2Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg fra mors liv, og som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og Jesurun, som jeg har utvalgt.
19Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for intet: jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg åpenbarer det som er riktig.
13Ja, før dagen var, er jeg den samme, og ingen kan rive noen ut av min hånd. Jeg vil virke, og hvem kan hindre det?
14Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babylon, og brakt ned alle deres stormenn, og kaldeerne, hvis krigsrop er i skipene.
3Jeg har befalt de hellige mine, jeg har også kalt mine mektige for min vrede, de som fryder seg i min storhet.
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har skjult deg i skyggen av min hånd, for at jeg skal plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
21Fortell, og før dem hit; ja, la dem rådføre seg sammen: hvem har kunngjort dette fra gammel tid? Hvem har fortalt det fra den tiden? Har ikke jeg, Herren? Og det er ingen Gud foruten meg; en rettferdig Gud og en frelser; det finnes ingen annen enn meg.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. De skal derfor på den dagen vite at det er jeg som taler: Se, her er jeg.
1Se, min tjener, som jeg støtter opp; min utvalgte, som min sjel har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre rettferdighet ut til folkeslagene.
4Hvem har gjort og utført dette, som kalte slektene fra begynnelsen? Jeg, Herren, den første, og med den siste; jeg er han.
15Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham; jeg skal være med ham i trengsel, jeg vil redde ham og ære ham.
21Dette folket har jeg formet for meg, de skal forkynne min pris.
5Før jeg formet deg i morslivet, kjente jeg deg; og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg, og jeg satte deg til en profet for folkene.
18Jeg vil oppreise for dem en profet blant deres brødre, lik deg, og jeg skal legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
4Se, jeg har gitt ham som et vitne for folkene, en leder og kommandant for folkene.
27Den første skal si til Sion: Se, se dem! Og jeg vil gi Jerusalem en som bringer gode nyheter.
1Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
18Jeg har sett hans veier, og vil helbrede ham: jeg vil lede ham også, og gi trøst til ham og hans sørgende.
11For Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge denne folkes vei, idet han sa:
44Se, han skal stige opp som en løve fra Jordans stolthet mot den sterke boplassen, men jeg vil plutselig få dem til å flykte fra henne: og hvem er den utvalgte mannen som jeg kan innsette over henne? For hvem er som meg? Og hvem vil avtale med meg tid? Og hvem er den hyrde som vil stå foran meg?
8Jeg hørte også Herrens stemme, som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.