Jesaia 49:1
Hør på meg, dere fjerne øyer, og lytt, dere folk, fra det fjerne; Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv hørte jeg mitt navn bli nevnt.
Hør på meg, dere fjerne øyer, og lytt, dere folk, fra det fjerne; Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv hørte jeg mitt navn bli nevnt.
Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
Hør på meg, øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra mors liv; fra mors mage nevnte han navnet mitt.
Hør, dere øyer, lytt til meg! Lytt, dere folk i det fjerne: Herren har kalt meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Hør, o øyer, til meg; og hør, dere folk fra fjerne steder. Herren har kalt meg fra mors mag, han har nevnt navnet mitt fra tidlig i livet.
Hør meg, dere øyer! Lytt, dere folk langt borte! Herren kalte meg før jeg ble født, han husket mitt navn fra min mors liv.
Lykkes, øyer, og hør etter, folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra morsliv av, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
Hør, øyer, til meg, og lytt, folk fra fjerne land! Herren kalte meg allerede i livmoren; fra min mors dyp gjorde han omtale om mitt navn.
Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
Hør på meg, dere øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte: Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Listen to me, you distant islands, and pay attention, you faraway nations: The Lord called me from the womb; even before I was born, He mentioned my name.
Hør på meg, dere øyer! Lytt, folk langt borte! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
Hører mig, I Øer! og mærker, I Folk langt borte! Herren kaldte mig fra (Moders) Liv, han kom mit Navn ihu fra min Moders Liv af.
Listen to me, O islands; and hear me, you people from afar; The LORD has called me from the womb; from my mother's body he has made mention of my name.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Hør på meg, øyer, og lytt, dere folk fra fjern: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors kropp har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere øyer, og hør etter, dere folk fra det fjerne. Herren har kalt meg fra mors liv; Han nevnte mitt navn mens jeg ennå var i min mors skjød.
Lytt til meg, øyer, og hør, alle folk langt borte: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere fjerne kystland; og hør på, dere folk langt borte: Herren har merket meg ut fra begynnelsen; mens jeg ennå var i min mors liv, husket han mitt navn.
Listen,{H8085} O isles,{H339} unto me; and hearken,{H7181} ye peoples,{H3816} from far:{H7350} Jehovah{H3068} hath called{H7121} me from the womb;{H990} from the bowels{H4578} of my mother{H517} hath he made mention{H2142} of my name:{H8034}
Listen{H8085}{(H8798)}, O isles{H339}, unto me; and hearken{H7181}{(H8685)}, ye people{H3816}, from far{H7350}; The LORD{H3068} hath called{H7121}{(H8804)} me from the womb{H990}; from the bowels{H4578} of my mother{H517} hath he made mention{H2142}{(H8689)} of my name{H8034}.
Herken vnto me, ye Iles, and take hede ye people from farre: The LORDE hath called me fro my byrth, and made mecion of my name fro my mothers wobe:
Heare yee me, O yles, and hearken, yee people from farre. The Lorde hath called me from the wombe, and made mention of my name from my mothers bellie.
Ye Isles hearken vnto me, and take heede ye people from farre: The Lord hath called me from my birth, and made mention of my name from my mothers wombe:
¶ Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Listen, isles, to me; and listen, you peoples, from far: Yahweh has called me from the womb; from the bowels of my mother has he made mention of my name:
Hearken, O isles, unto me, And attend, O peoples, from afar, Jehovah from the womb hath called me, From the bowels of my mother He hath made mention of my name.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye peoples, from far: Jehovah hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name:
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye peoples, from far: Jehovah hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name:
Give ear, O sea-lands, to me; and take note, you peoples from far: I have been marked out by the Lord from the first; when I was still in my mother's body, he had my name in mind:
Listen, islands, to me; and listen, you peoples, from far: Yahweh has called me from the womb; from the bowels of my mother has he made mention of my name:
Ideal Israel Delivers the Exiles Listen to me, you coastlands! Pay attention, you people who live far away! The LORD summoned me from birth; he commissioned me when my mother brought me into the world.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg, og gjort meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli æret.
5 Og nå sier Herren, som formet meg i mors liv til å være hans tjener, for å bringe Jakob tilbake til ham. Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
6 Og han sa: Det er en liten ting at du skal være min tjener til å gjenoppreise Jakobs stammer og bringe tilbake de bevarte av Israel; jeg vil også gjøre deg til et lys for folkeslagene, så du kan være min frelse til verdens ende.
7 Så sier Herren, Israels forløser, hans Hellighet, til den som er foraktet av menneskene, han som nasjonen avskyr, til herskerens tjener: Konger skal se deg og reise seg, fyrster skal bøye seg i tilbedelse, på grunn av Herren som er trofast, den Hellige i Israel, som har utvalgt deg.
8 Så sier Herren: På en akseptabel tid har jeg hørt deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å grunnfeste jorden, for å gi arvelandene som lå øde.
4 Da kom Herrens ord til meg, og sa:
5 Før jeg formet deg i morslivet, kjente jeg deg; og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg, og jeg satte deg til en profet for folkene.
6 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er et barn.
3 Lytt til meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har vært båret av meg fra mors liv, som er blitt båret fra livmoren:
4 Og selv til dere blir gamle er jeg den samme; og selv til dere blir grå vil jeg bære dere: jeg har skapt, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære og frelse dere.
9 Men du er den som tok meg ut av morslivet; du lot meg kjenne tillit ved min mors bryster.
10 På deg ble jeg kastet fra fødselen av; fra min mors mage er du min Gud.
6 Fra mors liv har du støttet meg opp; du er den som dro meg fra min mors skjød; min lovprisning skal alltid være rettet mot deg.
1 Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
2 Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg fra mors liv, og som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og Jesurun, som jeg har utvalgt.
8 Ja, du hørte ikke; ja, du visste ikke; ja, fra den tid dine ører ikke var åpnet: for jeg visste at du ville handle veldig svikefullt, og du ble kalt en overtreder fra mors liv.
15 Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal ha fremgang på sin vei.
16 Kom nær til meg, hør dette; jeg har ikke talt i hemmelighet fra begynnelsen; fra den tid det var, er jeg der: og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
2 Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Jeg har fostret og oppdratt barn, men de har gjort opprør mot meg.
4 For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved ditt navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
9 Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.
4 Hør på meg, mitt folk; lytt til meg, mitt folk: for en lov skal utgå fra meg, og jeg vil etablere min rett for lyset av folket.
5 Min rettferdighet er nær; min frelse er kommet, og mine armer skal dømme folket; øyene skal vente på meg, og på min arm skal de stole.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke skal ha medlidenhet med sitt livs sønn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
16 Se, jeg har inngravert deg i mine henders håndflater; dine murer er alltid foran meg.
13 For du har dannet mine nyrer; du har vevd meg i min mors liv.
4 Herren Gud har gitt meg de lærdes tunge, slik at jeg skal vite hvordan jeg skal tale et ord i rette tid til den som er trøtt. Morgen etter morgen vekker han mine øre, for at jeg skal høre som de lærde.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg vendte meg ikke bort.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd, og jeg vil holde deg i hånden; jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for folkeslagene.
17 Fordi han ikke drepte meg i mors liv, eller at min mors liv kunne ha vært min grav, og livmoren alltid være stor med meg.
12 Hør på meg, Jakob og Israel, min kalte; Jeg er han, jeg er den første, og jeg er også den siste.
19 Din ætt ville også vært som sanden, og avkommet fra ditt indre som grus; hans navn skulle ikke ha blitt utryddet eller ødelagt fra mitt åsyn.
16 Du skal amme nasjonenes melk, og kongers bryst skal du suge; og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser og forløser, Jakobs Mektige.
1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
18 (For fra min ungdom var han oppdratt med meg som med en far, og jeg har veiledet henne fra min mors livmor;)
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har skjult deg i skyggen av min hånd, for at jeg skal plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
1 Lytt til meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren: se til klippen dere er hugget fra, og til gropen dere er gravd ut fra.
9 Skal jeg føre til fødselsåpning, og ikke la fødselen skje? sier Herren. Skal jeg, som lar fødselen skje, stenge morslivet? sier din Gud.
9 Da rakte Herren ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
1 Se, min tjener, som jeg støtter opp; min utvalgte, som min sjel har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre rettferdighet ut til folkeslagene.
1 Da Israel var et barn, elsket jeg ham, og jeg kalte min sønn ut av Egypt.
23 Jeg ble oppsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var til.
9 For kystlandene venter på meg, og skipsfarten fra Tarsis i forgrunnen, for å bringe dine sønner fra det fjerne med sølv og gull med seg, for Herrens, din Guds navn, og for Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
15 Opprettet ikke han som skapte meg i mors liv, også ham? Og skapte ikke én oss begge i mors liv?
25 Før fjellene ble satt på plass, før høydene ble jeg født.
19 Men jeg sa: Hvordan kan jeg sette deg blant barna, og gi deg et vakkert land, en herlig arv blant nasjonenes hær? Og jeg sa: Du skal kalle meg Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
7 Hver den som er kalt med mitt navn; for jeg har skapt ham til min ære, jeg har formet ham, ja, jeg har laget ham.