Jesaja 49:14

KJV 1769 norsk

Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 40:27 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?
  • Jer 23:39 : 39 se, derfor, vil jeg helt og fullt glemme dere, og jeg vil forlate dere og byen som jeg ga til dere og deres fedre, og kaste dere bort fra min nærhet.
  • Klag 5:20 : 20 Hvorfor glemmer du oss for alltid, og forlater oss så lenge?
  • Rom 11:1-5 : 1 Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke. For jeg er jo også en israelitt, av Abrahams slekt, av Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han gikk i forbønn mot Israel og sa: 3 Herre, de har drept dine profeter, og revet ned dine altere; jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta livet mitt. 4 Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har holdt tilbake sju tusen menn for meg, som ikke har bøyd kne for Baal. 5 På samme måte er det også i den tiden som er nå, en rest etter nådens utvelgelse.
  • Sal 13:1 : 1 Til sangmesteren, en salme av David. Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
  • Sal 22:1 : 1 Til dirigenten, etter melodien 'Morgenens Hind', en salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine klagerop?
  • Sal 31:22 : 22 For jeg sa i hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du mine bønner da jeg ropte til deg.
  • Sal 77:6-9 : 6 Jeg husker min sang om natten: jeg samtalte med mitt eget hjerte: og min ånd søkte flittig. 7 Vil Herren forkaste for alltid? Vil han aldri mer være nådig? 8 Er hans nåde forsvunnet for alltid? Svikter hans løfte for evig? 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i sin vrede lukket sine milde barmhjertigheter? Pause.
  • Sal 89:38-46 : 38 Men du har forkastet og avskydd ham; du har vært vred på din salvede. 39 Du har brutt din tjeners pakt; du har vanæret hans krone ved å kaste den til jorden. 40 Du har brutt ned alle hans murer; du har gjort hans festninger til ruiner. 41 Alle som går forbi på veien, plyndrer ham; han er blitt en skam blant naboene. 42 Du har hevet hans motstanders høyre hånd; du har gledet alle hans fiender. 43 Du har også vendt bort kanten av hans sverd og latt ham ikke seire i striden. 44 Du har fått hans glans til å opphøre, og kastet hans trone til jorden. 45 Du har forkortet hans unge dager; du har dekket ham med skam. Sela. 46 Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke skal ha medlidenhet med sitt livs sønn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.

    16Se, jeg har inngravert deg i mine henders håndflater; dine murer er alltid foran meg.

  • 13Syng, himler, og vær glad, jord; bryt ut i sang, fjellene; for Herren har trøstet sitt folk og vil ha barmhjertighet over sine lidende.

  • 14Mine slektninger har sviktet, og mine trofaste venner har glemt meg.

  • 39se, derfor, vil jeg helt og fullt glemme dere, og jeg vil forlate dere og byen som jeg ga til dere og deres fedre, og kaste dere bort fra min nærhet.

  • 76%

    6For Herren har kalt deg som en forlatt og sorgfull kvinne, og som en ung ektefelle som ble avvist, sier din Gud.

    7For jeg forlot deg en kort stund, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.

  • 32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin brudedrakt? Likevel har mitt folk glemt meg, uendelig mange dager.

  • 19For en klagestemme høres ut fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.

  • 74%

    16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi den som skulle trøste meg og gjenopplive sjelen, er langt borte fra meg: mine barn er forlatt, fordi fienden har seiret.

    17Sion strekker ut sine hender, og det er ingen som trøster henne: Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham: Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

  • 19Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!

  • 1Til sangmesteren, en salme av David. Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?

  • 9Har Gud glemt å være nådig? Har han i sin vrede lukket sine milde barmhjertigheter? Pause.

  • 1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede og kastet Israels pryd ned fra himmelen til jorden, uten å huske sin fotskammel på sin vredes dag!

  • 5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.

  • 4Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene: alle hennes porter er øde: hennes prester sukker, hennes jomfruer er bedrøvet, og hun er i bitterhet.

  • 19Se, ropet fra min folks datter på grunn av dem som bor i et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid, og forlater oss så lenge?

  • 21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg disse? Jeg har jo mistet mine barn, er forlatt, fanget og drevet bort — men hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene, hvor har disse vært?

  • 24Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår lidelse og undertrykkelse?

  • 10Om min far og min mor forlater meg, vil Herren ta imot meg.

  • 72%

    5De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.

    6Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.

  • 11Han har sagt i sitt hjerte: Gud har glemt: Han skjuler sitt ansikt; han vil aldri se det.

  • 15Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen reiste gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange slekter.

  • 31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødsel, og smerten som av en som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager over seg selv, som utbrer hendene sine, og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett på grunn av mordere.

  • 9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 32Hva skal man da svare nasjonens budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og at hans folks fattige skal stole på det.

  • 71%

    17Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt hva godt var.

    18Og jeg sa, Min styrke og mitt håp er gått tapt fra Herren.

  • 3For Herren skal trøste Sion: han vil trøste alle hennes ødelagte steder; og han vil gjøre hennes ødemarker lik Eden, og hennes ørken lik Herrens hage; glede og fryd skal finnes der, takk og melodiens røst.

  • 19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?

  • 8Sions datter er tilbake som en hytte i en vinmark, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.

  • 11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne stirre på Sion!

  • 13Og glemmer Herren din skaper, som har spent ut himlene, og lagt jordens grunnvoller; og har fryktet hver dag for undertrykkerens vrede, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er undertrykkerens vrede?

  • 4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert, slåss ikke for å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folk.

  • 7Jeg har forlatt mitt hus, jeg har latt min arv være; jeg har gitt min sjels elskling i hennes fienders hånd.

  • 2Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, det er ingen som kan reise henne opp.

  • 25Dette er din lodd, det som er tildelt deg av meg, sier Herren; fordi du har glemt meg, og stol på løgn.

  • 9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.

  • 14Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke. For jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tuktemester, på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange.

  • 12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.

  • 5Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller hvem vil snu for å spørre hvordan du har det?

  • 17Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg; vi har heller ikke handlet falskt i din pakt.

  • 1Til dirigenten, etter melodien 'Morgenens Hind', en salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine klagerop?

  • 14Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

  • 5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.

  • 9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?

  • 27Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?